Snus og sneip – verdens største forsøplingsproblem
Forsøpling av snus og sneip er et omfattende globalt forsøplingsproblem: Det er estimert at 4,5 billion (4 500 000 000 000) sigaretter blir forsøplet globalt hvert år. Det er mer enn 500 ganger så mange sneiper i året som det er mennesker i verden.
Forsøpling av snus og sneip er spesielt et problem i byrom, men også langs elver, innsjøer og vei er dette et dokumentert problem. Denne artikkelen gir et innblikk i omfanget av forsøpling av snus og sneip, i Norge og i verden. Hva er konsekvensene for denne typen forsøpling? Og hva er gjort for å prøve å forhindre det?
Statistikk
Snus og sneip er jevnlig på toppen i undersøkelser av forsøpling i byrom.
- I Norwastes undersøkelse av forsøpling i Oslo i 2022 var sneip det vanligste identifiserbare funnet med 15,9 prosent av manuelt plukket søppel, og snus noe lenger ned med 2,9 prosent.
- I Hold Norge Rents kartlegging av forsøpling i Oslo kommune i 2019 var sneip på topp med hele 42,5 prosent av alle funn og snus på andreplass med 20,6 prosent.
- Da Salt og Oslofjordens Friluftsråd kartla søppel i Akerselva i 2020 utgjorde sneip 16 prosent og var den søppeltypen det ble funnet nest flest av.
- I 2022 under Elverusken, Oslo kommunes ryddeaksjon av Akerselva, var sneip det mest vanlige funnet med 49 prosent. I 2023 ble ikke telling gjennomført på grunn av mye vind, men snus og sneip var dominerende under Elverusken i 2023
- Da Hold Norge Rent kartla forsøpling i Kristiansand i 2019 var sneip det nest mest vanlige funnet etter tyggegummi.
- I Håll Sverige Rents nasjonale kartlegging i 2020 var sneip og snus de to mest vanlige funnene i byer, med respektivt 62 prosent og 14 prosent av alle funn.
Også i andre områder, som langs vei og langs elver, er snus og sneip et betydelig forsøplingsproblem.
- Da Hold Norge Rent og Norwaste kartla forsøpling langs vei i Innlandet i 2022 var tobakksprodukter samlet (snus, sneip og tilhørende emballasje) det mest vanlige funnet med 18 prosent av alle funn.
- Norwaste har gjort et estimat av veiforsøpling nasjonalt, og her er sneip 42% av alle funn, og sneip 12%.
- I Hold Norge Rents kartleggingsprogram av forsøpling langs vassdrag og innsjøer i 2024 var tobakksprodukter på topp 6 av funn det ble ryddet mest av, og det ble ryddet på 19 av 32 kartleggingsområder.
- Også i tidligere gjennomføringer av kartleggingsprogrammet av forsøpling langs vassdrag og innsjøer har snus og sneip vært på topp 10 av funnene som det ble ryddet mest av: Tobakksprodukter var nummer 4 i 2023, Sneip var nummer 2 i 2022, nummer 7 i 2021, snus og sneip samlet var nummer 3 i 2020 og nummer 7 i 2019.
- Også på fjellet er snus et forsøplingsproblem, og parkforvaltere varsler om økt forsøpling.
Sneip ryddes også ofte av de frivillige i Norge. Under er tall fra Rydderapporten 2023.
Sneip og snus er respektivt nummer 3 og nummer 6 av alle funn som ble registrert av de frivillige i 2023, med 11 prosent og 5 prosent.
Sneip og snus er ikke så vanlig å finne på strender, men sneip er det vanligste funnet i både ferskvann, og i by, skog og fjell. Snus er nummer to i disse områdene.
Snus er særlig et problem i Skandinavia, mens sneip er et enormt globalt forsøplingsproblem.
Ocean conservancy samler folkeforskningsdata fra hele verden i appen Tides, og sneip er en gjenganger på deres lister. Sneip var det identifiserbare funnet som ble ryddet mest i 2020 med 12,7 prosent av alle funn, og er i skrivende stund det mest identifiserbare funnet i 2023 med 10,6 prosent av alle funn.
European Environmental Agency samler folkeforskningsdata i Marine Litterwatch og i 2022 var sneip det mest vanlige funnet med 19 926 sneip registrert, eller 24 prosent av alle funn i Marine Litterwatch.
Årsaker
Det er flere ting som bidrar til at forsøpling av snus og sneip er et så stort problem.
Snus og sneip har høy forsøplingsrisiko.
De er så små at man kan tro det «ikke teller», det oppleves som organisk, og det hører til en aktivitet som skjer utendørs eller på farta. Alt dette øker risikoen for forsøpling. Videre oppfattes snus og sneip som ekkelt, og derfor vil man ikke holde på dette for lenge.
Hold Norge Rent har, sammen med Æra, i prosjektet Havet begynner her utforsket hvorfor og hvordan forsøpling skjer i byrommet.
Innsikten fra Havet begynner her-prosjektet viser at snus og sneip “håndteres” selv om det ikke kastes i vanlige søppelkasser. Det betyr at man lager egne askebegre av ad hoc søppelkasser, eller legger det ved siden av søppelbøtten fordi man er redd for brann i selve søppelkassa.
Dette fører til at sneipen og snusposen havner på bakken og ikke i søppelkassa.
Snus og sneip er også tidkrevende å rydde opp og akkumuleres over tid, selv i områder der det ryddes jevnlig. Dette har blitt observert både i Hold Norge Rents kartlegging av veiforsøpling og i Hold Norge Rents måling av effekt av tiltak mot forsøpling av snus og sneip. Det betyr at forsøpling av snus og sneip kan bli liggende over lang tid.
- Gestes Propres i Frankrike har satt sammen et informativt klipp som viser reisen en sneip kan ta fra gata og ut i naturen.Se videoen her
Røykevaner
Det at mange fortsatt røyker er selvsagt hele premisset for problemet. Folkehelseinstituttet har samlet data om bruk og salg av tobakk i Norge i 2022.
Dette kan gi oss et inntrykk av hvor mye avfall som generes i forbindelse med tobakk, fordi snusposen og sneipen er avfall etter at det er konsumert.
Det gir oss et inntrykk av hvor mye potensiell forsøpling denne industrien står for.
«I 2022 var andelen daglige røykere 7 prosent» av befolkningen, og «det selvrapporterte daglige forbruket per dagligrøyker var 12 sigaretter for menn og 10 for kvinner». Dette tilsvarer omtrent 4,1 millioner sigaretter daglig.
«Antallet regelmessige snusbrukere (daglig eller av-og-til) i alderen 16-74 år anslås til noe over 500 000 menn og 200 000 kvinner». FHI beregner et «årlig gjennomsnittlig forbruk på ca. 4,6 kilo per snusbruker».
Det er også mulig at E-sigaretter blir mer vanlig i Norge.
FHI melder at «utbredelsen av E-sigaretter og fordampere i den generelle befolkningen er lav og ser ikke ut til å ha økt i perioden 2015-2022», men at «utbredelsen av og eksperimentering med e-sigaretter og fordampere blant røykere eller tidligere røykere er relativt stor».
Det vil si at folk som ikke har røyket før ei heller kommer til å røyke E-sigaretter, men at folk som røyker eller har røyket muligens også bruker E-sigaretter, enten i tillegg til eller som erstatning for vanlig røyk.
E-sigaretter finnes også som engangsartikler, og dette kan bli en egen forsøplingsfare for både plast og elektronikk hvis det blir mer vanlig i Norge, ettersom engangsartikler har høy forsøplingsrisiko.
Skader
Snus og sneip skal ikke havne i naturen. Det kan føre til store skader for både dyre- og plantelivet.
Mange tror at snus og sneip er laget av organiske materialer, og er derfor trygt å kaste i naturen, men deler av porsjonssnusen og filteret i sigaretter inneholder plast.
Dette utgjør både kjente og ukjente farer dersom det ender i naturen. En undersøkelse fra 2019 viste blant annet at sneip hindret vekst og spiring i enkelte planter.
Se Hold Norge Rents side om mikroplast for mer informasjon om de potensielle skadene plast kan gjøre i naturen.
Men andre stoffer i snus og sneip, særlig nikotin, kan også føre til problemer for naturen.
Nikotin har blitt brukt som insektsmiddel på planter, så nikotinrester i snus og sneip kan være farlig for insekter. NIVA fant også i 2015 at nikotinrester kan være veldig skadelige for børstemark, som spiller en viktig rolle i økosystemet på havbunnen.
Nikotinrester kan også være farlig for fugler og dyr som får det i seg.
Dette illustrerer hvor viktig det er å tenke på flere faktorer enn plast, når man tenker på forebygging av forsøpling.
Tiltak
Det er satt inn flere tiltak for å begrense skaden av røyking de siste årene, men det gjenstår fortsatt en del arbeid med å sette inn tiltak mot forsøpling av tobakksprodukter, samt å måle effekten av disse.
Likevel er det flere tiltak som kan redusere forsøpling av snus og sneip.
Et eksempel er “nudging”. Nudging er små tiltak som oppfordrer til god adferd ved å designe omgivelser som gjør det lett å ta gode valg.
En undersøkelse av Mindshift viste at enkle grep førte til en økning i bruk av søppelkassen på 208 prosent. Ballotbin er et annet eksempel på en type nudging som gjør det å kaste sneipen til en morsom aktivitet.
Lokket i snusboksen kan brukes for å oppbevare brukte snusporsjoner. Snusbokser med porsjoner i lokket blir også funnet som forsøpling, så dette er ikke et feilsikkert tiltak. Det er ikke plass til alle porsjonssnus fra en pakke i lokket, og det kan se ut til at en del tømmer lokket ute i naturen.
Sigaretter med plastfiltre er innlemmet i deler av EUs engangsplastdirektiv, også kalt SUP-direktivet. Dette betyr at det stilles flere krav til merking av slike produkter.
Forbrukere skal informeres om at disse produktene inneholder plast, og om de negative konsekvensene det kan føre til for miljøet. SUP-direktivet er basert på plastprodukter som oftest finnes langs europeiske strender, og sneip er blant disse produktene. Snus er mest vanlig i Skandinavia og ikke i Europa som helhet. Derfor er ikke snus like høyt oppe på lista over vanlig forsøpling i Europa, og er grunnen til at snus ikke er innlemmet av SUP-direktivet.
Det er satt inn krav om utvidet produsentansvar for tobakksprodukter med filtre, altså sneip. Det betyr at «produsent/importør av disse produktene skal dekke kostnadene for avfallshåndtering og holdningsskapende arbeid».
