Forsøplingsrisiko
Forsøpling er en stor utfordring både globalt og nasjonalt. Kunnskap om hvordan forsøpling oppstår og kan unngås er et veldig godt utgangspunkt for et mindre forsøplet samfunn. Et godt verktøy for å minimere forsøpling er å se på hvilke risikofaktorer som ofte spiller inn når det oppstår forsøpling – dette kaller vi for forsøplingsrisiko.
En måte å angripe forsøplingsproblemer på, er å identifisere forsøplingsrisiko. Men hva er forsøplingsrisiko? Det er faren for at forsøpling skal skje. Det handler om hva som på et gitt sted, i en gitt situasjon, eller ved å se på et produkt og tenke over om det kan skje forsøpling, hva som eventuelt kan skje og hva vi kan gjøre med det.
Vi har delt inn forsøplingsrisiko i seks kategorier hvor risikoen for forsøpling er høy. For at det skal bli mindre forsøpling er det viktig å være klar over disse situasjonene, slik at en har nok kunnskap til å unngå eller ta forhåndsregler i disse situasjonene.
Utendørsaktivitet
Det er mye større sjanse for at søppel innendørs blir ryddet opp eller holder seg på plass, enn søppel som er ute. Søppel som blir lagret ute eller blir tatt med ut har større sannsynlighet for å bli glemt eller havne på avveie som følge av vær (storm, flom og annet ekstremvær) eller at dyr (spesielt fugler) drar det med seg ut i naturen og bybildet.
Hvordan minimere forsøplingsrisiko ved utendørsaktiviteter:
- Kast og lagre søppel innendørs fremfor utendørs, så langt det lar seg gjøre.
- Vurder om du kan flytte aktiviteter som genererer avfall innendørs. Dersom du har et arrangement, kan du eksempelvis flytte søppelkassene innendørs.
- Lagre søppel inne på fabrikk, under dekk på båt og ikke minst gjenvinningsstasjoner med innendørs lagring.
- Ikke legg fra deg søppel som har lav vekt, for eksempel sjokoladepapir når du er på piknik i parken. Papiret kan bli tatt av vinden.
- Ta med en plastpose når du skal ut. Denne kan du bruke til å samle eget (og eventuelt andre) sitt søppel, som du tar med og kaster inne.
Engangsprodukter
Produksjon og salg av forbrukerprodukter, særlig engangsartikler og -emballasje der produkt og emballasje kastes når folk er på farten, er en viktig årsak til forsøpling.
Det er i øyeblikket man skal kvitte seg med et produkt at faren for forsøpling er størst. Antall kasteøyeblikk blir derfor avgjørende for forsøplingsrisikoen. Forsøplingsrisikoen kan derfor reduseres om vi får ned antall kasteøyeblikk, dette kan eksempelvis gjøres gjennom å bytte ut engangsprodukter med flergangsprodukter.
Hvordan minimere forsøplingsrisiko ved å redusere bruken av engangsprodukter:
- Om du skal på tur, ta med tallerkener, bestikk og kopper hjemmefra i stedet for å kjøpe engangsprodukter.
- Ta med egen flergangskopp når du skal kjøpe kaffe fra favorittkafeen din.
- Bytt ut engangsgrillen med flergangsgrill, et stormkjøkken eller bruk offentlige griller.
Lav verdi
Det er mye enklere å ta vare på noe som er verdifullt enn noe som har lav verdi – du vil passe mer på den dyre termokoppen kjøpt på merkevarebutikk enn den tomme pappkoppen kjøpt på farten. Verdi er også relativt. Ting kan ha affeksjonsverdi, eller ha en verdi i form av status.
Vi kan redusere forsøplingsrisikoen ved å benytte oss av ting som har, eller oppfattes til å ha en viss verdi for oss istedenfor noe med lavere verdi. Næringslivet kan bidra ved å gi produkter økt verdi i form av kvalitet, varighet og status.
Et eksempel på dette er Norges panteordning som gjør at du får penger tilbake når du panter flasker. Dette fører til at et produkt med relativt lav verdi får en høyere verdi for forbrukerne. Innsamlingsgraden på panteflasker er på over 95%, som betyr at 9,5/10 flasker blir pantet (Infinitum).
Hvordan minimere forsøplingsrisiko for ting som har lav verdi:
- Bruke flergangsprodukter i stedet for engangsprodukter.
- På byggeplasser, kjøpe kvalitetsmaterialer i stedet for billige råmaterialer som er «greit» å miste.
- Få ned kostnaden for reparasjon. I mange tilfeller er det dyrere å reparere enn å kjøpe nytt.
- Unngå å dele ut billige produkter folk ikke har bedt om gratis («give aways». Del heller ut produkter ved behov, og ta gjerne en symbolsk sum for produkter og emballasje for å unngå overforbruk
Oppfattet organisk
Dersom vi får inntrykk av at noe er organisk er det fort gjort å tenke at det ikke er så farlig å forsøple. Vær obs på at produkter som er merket som nedbrytbare eller komposterbare mest sannsynlig ikke er nedbrytbare i naturen. Ofte krever disse produktene spesifikke forhold for å brytes ned, ofte en industriell prosess som de færreste avfallsselskaper en gang har.
Mange bruker også toalettet som en søppelbøtte ved å kaste for eksempel tamponger, våtservietter eller bind i toalettet. Dette er produkter som kan oppfattes som organiske, men bidrar til at store mengder plast havner i havet via toalettet.
Vær også obs på å ikke kaste organisk avfall på bakken, siden det kan gi signal til andre om at her er det ok å kaste søppel, i tillegg til faren for å tiltrekke seg skadedyr og spre sykdom.
Hvordan minimere forsøplingsrisiko for produkter som er oppfattet organisk:
- Kast produkter som er merket nedbrytbare i søpla på lik linje med annet avfall.
- Ha en søppelkasse på badet slik at det blir enklere for deg og dine gjester å kaste ting i søppelbøtten i stedet for i toalettet.
- Dersom du har arrangementsbekledning med årstall kan du unngå at det blir et engangsprodukt ved å fjerne årstallene.
- Ta med alt avfall, også bananskall, epleskrotter og annet organisk tilbake fra naturen, og kast i vanlig søppelkasse.
Menneskeskapt miljø
Dersom vi får inntrykk av at et sted er noen annens ansvar, for eksempel en parkeringsplass eller lignende, mister vi eierskap til stedet. Og er det ikke så trivelig der fra før, er vi kanskje ikke så nøye med å holde orden selv heller. For eksempel hvis det flyter søppel på båtoppstillingsplassen, eller at det bare er kaos ved avfallsinnleveringen.
Avfall på avveie i naturen og i bymiljøet legger en demper på våre omgivelser og opplevelser. Samling av søppel på steder det ikke skal være kan føre til en aksept for noen om at «her er det lov å forsøple».
Forsøplede steder kan føre til at vi føler oss mindre vel, og påvirker vår oppfatning av hvor trygt eller attraktivt et område kan være. Dette kan føre til at markedsverdien i dette området blir lavere. En vet også at i områder hvor det er mye forsøpling er det lavere terskel for hærverk og kriminalitet.
Eksempler på menneskeskapte miljø:
- Villfyllinger (en ulovlig søppeldynge ofte godt gjemt bort i en skog eller annet utilgjengelig sted)
- Forsøpling ved returpunkter
- Forsøpling på belastede steder, slik som dystre parkeringsplasser, forlatte industriområder og veiunderganger.
Hvordan minimere sannsynligheten for å lage/opprettholde forsøplede miljø:
- Ta ansvar for eget søppel – motstå fristelsen til å kaste søppel der det allerede er forsøplet. Enda bedre: Ta en liten ryddeaksjon og få fjernet søpla.
- Dersom du skal returnere for eksempel glass og metall og returboksene er fulle, kast det i neste returpunkt, eller ta det med til en gjenvinningsstasjon. Ikke legg posen din ved siden av den fulle boksen.
- Meld fra til kommunen om forsøplede steder. Kommunen er forsøplingsmyndighet.
Barrierer
Barrierer er en sekkekategori for alle de barrierene som ikke faller innunder de andre faktorene, blant annet dårlig design, manglende infrastruktur, mangelfullt regelverk osv.
Eksempler på barrierer:
- Manglende avfallshåndtering i havn
- Det koster å levere avfallet
- Dårlig design på emballasje som gjør at den deler seg opp i flere deler
Siden dette er en sekkekategori for barrierer er det vanskelig å komme med spesifikke tips, men en god måte å starte på er å prøve å identifisere disse barrierene.
Nå har vi vært gjennom seks ulike kategorier hvor det er høy forsøplingsrisiko. En forsøplingssituasjon kan inneholde flere av kategoriene. Jo flere kategorier som kan hukes av i en gitt situasjon, jo større er forsøplingsrisikoen.
Gjennom å lese denne artikkelen håper vi du har fått enda mer kunnskap til å vurdere hvilke situasjoner som utgjør forsøplingsrisiko, og dermed vet litt mer hvordan disse situasjonene kan unngås.
Og nå kan du bruke det du har lært ved å vurdere forsøplingsrisiko for et gitt produkt, et arrangement eller en situasjon ved bruk av Forsøplingslivsløpet.
