Forsøpling på land

Forsøpling på land er et problem som ofte får mindre oppmerksomhet enn marin forsøpling, men som likevel utgjør en stor fare for miljøet i Norge og globalt. Søppel på avveie fører blant annet til spredning av miljøgifter i elver og jordsmonn, det kan ende opp i dyrefôr og ha fatale konsekvenser for beitedyrene og økosystemet vårt. Dessuten ender forsøpling på land ofte opp som marin forsøpling og sprer mikroplast og miljøgifter i havet.

Arenaer for forsøpling på land

Per i dag mangler det fortsatt systematisk kunnskap om hva slags forsøpling som finnes på land og hvordan det oppstår, men vi har en del informasjon, og vi har noe kunnskap om de forskjellige arenaene for forsøpling på land. Hva slags utfordringer finner vi der, og hva slags søppel finner vi? Under har vi samlet en del resultater fra enkeltstående prosjekter, samt de spesifikke utfordringene og farene vi står ovenfor knyttet til forsøpling på land.

Vassdrag og innsjøer

Det er tidligere estimert at 80 prosent av marint avfall globalt stammer fra kilder på land, og selv om dette estimatet nå er omstridt¹, er elver og vassdrag en viktig transportvei for denne forsøplingen. Forsøpling som skjer på land kan havne i elvene våre, som tar dette med ut til havet.

Hold Norge Rents kartleggingsprogram for forsøpling langs vassdrag og innsjøer² viser at forsøpling på land er et problem også her i Norge. Resultatene av HNRs studier og folkeforskningen tyder på at personlig forbruk, utendørsaktivitet og bygg- og anleggsvirksomhet er hovedkildene til forsøpling i innlandet. For personlig forbruk gjelder dette blant annet emballasje til mat, drikke, godteri og snacks. For bygg- og anleggsvirksomhet gjelder dette blant annet biter av EPS/XPS og sprengledninger.

En undersøkelse fra Norce³ om makroplast i elver på Vestlandet i 2020 viser at rundballplast også er en stor utfordring. Norce  registrerte totalt ca. 1 100 m med folie fordelt på ca. 1 500 biter. Dette utgjorde 70 prosent av funnene i deres undersøkelse. Landbruk er en stor kilde til forsøpling på land, og plast har flere funksjoner i landbruket i tillegg til rundballplast.

Kunstgressbaner er også en mulig kilde til forsøpling langs vassdrag og innsjøer. Her er det usikkert hvor mye som lekker ut i naturen, men det kan lekke ut omkring 100 tonn plast til miljøet årlig ifølge en rapport fra Niva i 2019⁴. Dette lekker enten ut i elver eller blir en del av jordsmonnet rundt banene.

*Se kildehenvisning nederst i artikkelen.

Urbane miljøer

Forsøpling i urbane miljøer er også en egen problemstilling. Her vet vi for eksempel at tobakksprodukter som snus og sneip er et stort problem. Det mangler en systematisk måling av forsøpling i byrom i Norge, men Håll Sverige Rents skräprapport⁵ viser at snus og sneip utgjør til sammen 76 prosent av forsøplingen i svenske byrom, med henholdsvis 14 prosent snus og 62 prosent sneip.

Undersøkelsene som er gjort i Norge bekrefter også at snus og sneip er store problemer i by: Hold Norge Rents kartlegging av Oslo kommune i 2019⁶ viste at snus og sneip utgjorde til sammen 63,1 prosent av forsøplingen, og Hold Norge Rents undersøkelse gjort i Kristiansand i 2019⁷ viste at sneip var det nest mest vanlige funnet, etter tyggegummi. Snus og sneip er tidkrevende å rydde opp og akkumuleres over tid, selv i områder der det ryddes jevnlig. Dette har blitt observert både i Hold Norge Rents kartlegging av veiforsøpling⁸ og i Hold Norge Rents måling av effekt av tiltak mot forsøpling av snus og sneip⁹.

Målingen av effekt ble gjort etter at Oslo kommune satte inn flere tiltak. Blant tiltakene var plakater med informasjon om sneip- og snusforsøpling på søppelkasser og lyktestolper, installasjon av sneipkasser (ballot bins) og nudging i form av fotspor på bakken. Målingen viste en moderat nedgang i forsøpling, men kan ikke alene påvise at det er tiltakene over som har ført til nedgangen.

Norwaste kartla i 2022 mengden forsøpling som ryddes i Oslo¹⁰, enten av kommunen eller andre aktører som er finansiert med kommunale midler. De estimerte at det ble ryddet 1055 tonn avfall, hvor 33 prosent av dette var plast, og hvor halvparten av denne plasten var engangsprodukter. Det ble også estimert at opprydding av forsøpling koster Oslo kommune 55,8 millioner kroner i året. Blant de mest vanlige funnene i manuelt plukket avfall var papp og papir på 16,2 prosent, sneip på 15,9 prosent og snackspapir i plast på 9,6 prosent av alle funn.

Forsøpling i byer og tettsteder kan blant annet føre til problemer for avløpsanleggene. Flom kan også øke risikoen for at søppel fra by og land havner i vassdrag og innsjøer, enten via kloakken eller direkte. Søppelet havner i kummer og bidrar til å overbelaste avløpssystemet, som fører til overløp av avløpsvann. Dette urensede vannet har egne miljøproblemer som algeoppblomstring og gjengroing¹¹, og det fører til at søppelet som har havnet i renseanleggene, enten fra bymiljøet eller fordi det har blitt spylt ned i do, ender opp ute i naturen. Les mer om toalettet som kilde til forsøpling.

Returpunkter for glass og metall og tekstilinnsamling kan også være steder hvor forsøpling oppstår. Norwaste og Hold Norge Rent så på dette i 2022 og fant blant annet at møbler og gjenstander til småbarnsfamilier var gjengangere blant avfall som ble hensatt (12).

Vei og bane

Ifølge Statens vegvesen¹³ bidrar transportsektoren i stor grad til miljøproblemene som oppstår ved forsøpling. Etaten nevner slitasje fra bildekk som den største kilden til mikroplastforurensning, med et estimert utslipp på 4 500 til 5 700 tonn per år,  men nevner også følgende utfordringer: Generell plastforurensing fra bygg- og anleggsvirksomhet, tennsystemer, plastfibre i sprøytebetong, brannsikringsfibre, asfalt, veimerking, brøytestikker, slitasje fra drift og vedlikehold og ulike rensetiltak og renhold.

Hold Norge Rent gjennomførte i 2022 prosjektet «På Rett vei» i samarbeid med Norwaste, Innlandet fylkeskommune og Mesta. Prosjektet hadde fokus på forsøpling langs vei og fant blant annet at småsøppel er et stort problem langs vei. Dette er søppel som er tid- og ressurskrevende å rydde og blir derfor ofte liggende igjen langs vei. Prosjektet fant også at tobakksprodukter som snus og sneip, snacksemballasje og take-away emballasje var vanlige funn blant forsøpling langs vei.

Jernbanedirektoratet har hatt en utfordring med å identifisere kilder til forsøpling som er spesifikke til jernbanene, men understreker generelle utfordringer fra transportsektoren¹⁴, som for eksempel anleggsarbeid langs vei og sprengsteinmasser.

Dumping og villfyllinger

Ulovlige avfallsplasser, også kjent som villfyllinger eller dumpingplasser, er en annen kilde til forsøpling som stammer fra en unik atferd. I dette tilfellet gjelder dette avfall som er hensatt på et samlet sted, enten ved vei, i skog og mark eller langs kystlinjen. Villfyllinger kan blant annet føre til forurensing av grunn¹⁵, avrenning av miljøgifter inn i vassdrag og grunnvann og skader på dyr eller barn.

Det skjer også at villfyllinger oppstår på privat eiendom. Hvis en tidligere eier har brukt eiendommen til å dumpe avfall, og en ny eier overtar, kan ny eier bli pålagt å rydde opp, på tross av at de ikke teknisk sett selv er årsaken til forsøplingen.

Dumping av fyllmasser fra bygg og- og anleggsplasser kan også føre til forsøpling. Selv om det dumpes i henhold til regelverket, kan det fortsatt lekke rester av avfall som sprengtråd ut av disse massene etter at de er dumpet.

Problemer for dyrelivet

Forsøpling er til fare for dyreliv. Her er noen utfordringer som er knyttet spesifikt til forsøpling på land: I forbindelse med sin kampanje “Pant for dyra” hentet Infinitum inn tall fra Dyrevernalliansen¹⁶ og Tines ku- og geitekontroll som viste at 6 000 melkekyr hadde symptomer på kvast og ble enten syke eller døde fra 2013 til 2017. Kvast er en sykdom som oppstår når dyra har fått i seg et fremmedlegeme, og ofte skyldes dette biter av metall, glass eller plast fra veiforsøpling.

Ville dyr rammes også av forsøpling på land. For eksempel setter dyr snuten fast i matemballasje, skader seg på skarpe gjenstander eller vikler seg inn i annet avfall.

Snus og sneip som kastes i naturen fører til spredning av miljøgifter¹⁷ som blant annet kan være skadelig for insekter og andre små dyr. Dette gjelder både plasten som er igjen fra poser eller fra sigarettfiltre, men også nikotinrester.

Forsøpling kan også føre til endringer i økosystemet. Ett eksempel er matrester på fjellet, som tiltrekker rødrev og fordriver fjellreven. Rødreven er en «inntrenger og kan forstyrre det naturlige fjelløkosystemet hvis den etablerer seg permanent», ifølge forskningsarbeid ved NTNU¹⁸. I tillegg til at dette illustrerer hvorfor forsøpling på land er et unikt problem, viser det også at plast ikke er det eneste materiale som skaper forsøplingsproblemer.

Frivillig opprydding av avfall på land

Frivillig opprydding av avfall på land Frivillig opprydding er en stor del av kampen mot forsøpling i Norge. Det har gitt oss kunnskap om hva som finnes av forsøpling, samtidig som det årlig fjerner tonnevis med søppel fra naturen. Men dette er hovedsakelig rydding langs kysten. Det er mulig for frivillige å rydde langs vassdrag og innsjøer og levere dette gratis, men per dags dato finnes det ingen ordninger som legger til rette for rydding i skog og mark.
Spesielt villfyllinger representerer en unik utfordring for ryddemiljøet, da disse ofte ligger godt skjult i naturen og består av store mengder avfall, som gjør denne typen forsøpling kostbart og tidkrevende å rydde.

Oppsummering

Forsøpling er et nyansert problem som er forskjellig i forskjellige områder. Forsøpling på land, enten det er langs vassdrag og innsjøer, langs vei, i byrom eller skog og mark, er til skade for folk og dyr i nærheten, og det er et viktig tema å holde fokus på. Det finnes likheter og forskjeller på forsøplingen, både når det kommer til sammensetning av og årsakene til forsøplingen, og det er derfor essensielt å ikke anta at forsøplingsproblemet er likt overalt. Hvert område krever egen kunnskap, og hvert av disse områdene vil trenge egne tiltak for å forebygge forsøplingen.

Det mangler systematisk data i Norge som kan gi oss informasjon om mengden forsøpling, kildene til den, utviklingen av forsøplingssituasjonen over tid (tilsig) samt hva det koster å rydde det opp. Hold Norge Rent jobber kontinuerlig for å innhente kunnskapen som trengs, og for en forståelse av forsøplingsproblemet som inkluderer forsøpling på land.

Kildehenvisning

1. Forskning på sjøbaserte kilder til marin forsøpling, GESAMP ( Joint group of experts on the scientific aspects of marine environmental protection) 2021
2. Vassdrag og Innsjøer Rapporten, Hold Norge Rent 2022
3. Plast i elver på Vestlandet, Norce, 2020
4. Nivas kunnskapsstatus om plastforsøpling langs elver, vassdrag og kyst; 2019
5. Hold Sverige Rents skräprapport 2022
6. Kartlegging av Oslo kommune, Hold Norge Rent, 2019 
7. Teknisk rapport for pilotundersøkelsen av forsøpling i Kristiansand kommune, 2019
8. «På rett vei», kartlegging av forsøpling langs vei i Innlandet, Hold Norge Rent 2023
9. Måling av tiltak mot snus og sneip i Oslo, Hold Norge Rent 2021
10. Kartlegging av forsøpling i Oslo, Norwaste 2022
11. Årlig rapportering for avløpssektoren for rapporteringsåret 2021, Statsforvalteren i Oslo og Viken
12. Forsøpling ved returpunkter, Norwaste 2022
13. Statens vegvesens svar på oppdrag om miljø og klimatilpasning, 2020
14. Jernbanedirektorarets svar på oppdrag om miljø og klimatilpasning, 2020
15. Veiledning til kommunene om ulovlige avfallsplasser, statens forurensingstilsyn 2008
16. Statistikksamling fra Ku- og Geitekontrollen, Tine 2021 
17. Forskning knyttet til effekten av forsøplet sneip til naturen; Anglia Ruskin University, via Forskning.no, 2019
18. Forskning på fjellrev og forsøpling ved NTNU via Forskning.no, 2020

Relaterte artikler

For alleKunnskapsbasen

Kartlegging av forsøpling langs elver i Europa: et utdrag metoder og hva de viser oss

Vår historie

Hva er greia med plast?