Er bionedbrytbar plast et effektivt tiltak mot forsøpling?
Hold Norge Rent mener at svaret på det spørsmålet er nei. Bionedbrytbar plast vil i beste fall redusere forsøplingskonsekvensen, men i verste fall øke forsøplingsrisikoen.
De siste årene har biologisk nedbrytbar plast, også kalt bionedbrytbar plast, tatt stadig større plass i diskusjonen rundt plast og forsøpling.
Bionedbrytbart betyr at materialet kan brytes ned til mindre komponenter under egnede forhold, først av mekanisk forvitring fra f.eks UV-stråling og vann, og deretter av nedbrytere som bakterier og sopp. Slike komponenter, som for eksempel karbon, skal så kunne sirkulere videre i naturlige kretsløp.
Bionedbrytbar plast – en miljøvennlig løsning?
Bionedbrytbar plast fremstilles som et miljøvennlig alternativ til tradisjonell plast, og løftes frem som en mulig løsning mot plastforsøpling. Det finnes flere initiativ som presenterer bionedbrytbar plast som en løsning, derav blant annet innenfor fiskeri og havbruk.
Hold Norge Rent mener derimot at dette gir et forenklet bilde av hvordan bionedbrytbar plast kan bidra i kampen mot forsøpling. Utfordringen med bionedbrytbar plast er at det kan bidra til å skifte fokus fra de underliggende årsakene til forsøpling og over på symptomene. Heller enn å fokusere på tiltak for å redusere forsøpling, er bionedbrytbar plast et forsøk på å redusere konsekvensene ved forsøpling.
– Dette er dessverre ofte en gjenganger i en del løsninger knyttet til forsøpling; å bytte ut plast med et annet materiale, eller å gjøre plasten “mindre farlig”, forteller Mari Mo, fagleder forebygging og opprydding i Hold Norge Rent.
Selv om bionedbrytbar plast kan bidra til å redusere skadevirkningene av plastforsøpling, mener Hold Norge Rent at en mer effektiv tilnærming er å fokusere på å forebygge forsøpling i utgangspunktet. Ved å redusere forsøplingen elimineres i stor grad behovet for tiltak som demper skadevirkningene. På bakgrunn av dette har Hold Norge Rent utviklet tiltakspyramiden mot forsøpling.
Hva er effektive tiltak mot forsøpling?
Tiltakspyramiden visualiserer ulike tiltak mot forsøpling, med varierende grad av effektivitet. Pyramiden deles inn i proaktive og reaktive tiltak, hvorav de proaktive har størst effekt. Det mest effektive tiltaket er naturligvis å ha færre produkter i omløp gjennom å kutte unødvendige produkter og emballasje, samt legge til rette for ombruk.
Bionedbrytbar plast faller derimot inn under det nest nederste trinnet i pyramiden, «redusert forsøplingskonsekvens», som et reaktivt tiltak. Å redusere forsøplingskonsekvens går ut på å minimere skaden ved forsøpling dersom forsøpling ikke kan forhindres.
Når er det riktig å adressere forsøplingskonsekvens?
Selv om Hold Norge Rent mener at proaktive tiltak som fremmer sirkulærøkonomi er de mest effektive tiltakene, vil også reaktive tiltak være nødvendige i kampen mot forsøpling, i enkelte tilfeller.
Bionedbrytbar plast vil for eksempel kunne være et alternativ i dolly rope (også kalt labbetuss), som brukes i bunntråling. Dolly rope er et av de største forsøplingsproblemene fra fiskerinæringen. Tauet slites mot havbunnen og løsner før det så spres i havet og forsøpler kysten vår. Plasten brytes også ned til mikroplast, som kan bære med seg miljøgifter eller tas opp i dyr og føre til næringsmangel eller skade på fordøyelsessystem.
– Å bytte ut vanlig dolly rope med tau i bionedbrytbar plast vil kunne redusere forsøplingskonsekvensen dersom det brytes ned før det kan utgjøre en fare for dyrelivet, og det ikke slippes ut giftige kjemikalier under nedbrytningsprosessen. Samtidig kan man spørre seg om det ikke er bedre å forske på alternative måter å hindre at trålen setter seg fast i havbunnen, enn dollyrope, undrer fagleder Mari Mo.
Økt forsøplingsrisiko
Bionedbrytbar plast kan bidra til å redusere forsøplingskonsekvensen, men det kan dessverre også bidra til å øke forsøplingsrisiko. Forsøplingsrisiko er faren for at forsøpling skal skje. Et av forholdene som kan bidra til høy forsøplingsrisiko er når noe oppfattes som organisk. Som for eksempel konseptet bionedbrytbar plast.
Selv om bionedbrytbar plast kan brytes ned til biologiske komponenter under spesifikke forhold, betyr ikke det at den er ufarlig for naturen. Nedbrytingen krever helt spesielle miljøforhold som ikke alltid er til stede. Før den brytes ned, kan bionedbrytbar plast forårsake betydelig skade på miljøet. Hvis plasten havner i natur med ugunstige forhold for nedbrytning, kan plasten forbli intakt i land tid og bidra til forsøpling, med alvorlige konsekvenser for både økosystem, dyreliv og mennesker. At bionedbrytbar plast oppfattes som organisk er ikke nødvendigvis feil, men kan gi negative konsekvenser.
– Dersom for eksempel tau og garn byttes ut med bionedbrytbar plast er det en fare for at mange vil tenkte at det ikke lenger er så farlig å forsøple. Dette kan bidra til økt forsøpling i våre havområder, og enda mer krevende opprydning, det motsatte av det både naturen og samfunnet trenger, sier fagleder Mari Mo.
Hva er da løsningen?
Bionedbrytbar plast kan være en løsning i enkelte tilfeller der forsøpling ikke kan forhindres, som for eksempel i dolly rope. I store deler av fiskeri og havbruk kan derimot forsøpling forhindres gjennom gode rutiner og tiltak.
Hold Norge Rent er skeptisk til bionedbrytbar plast som en sentral løsning på plastforsøpling. Fokuset må heller legges på mer effektive tiltak som vil redusere mengden produkter i omløp, eller bidra til systemendring.
Se også…
Det kan være vanskelig å vite hvor og hvordan man skal starte arbeidet mot forsøpling. Hva skal man begynne med? Hva er egentlig effektive tiltak? Derfor har Hold Norge Rent utviklet tiltakspyramiden mot forsøpling. Her kan du følge hvert nivå og se konkrete eksempler.
Forsøpling er en stor utfordring både globalt og nasjonalt. Kunnskap om hvordan forsøpling oppstår og kan unngås er et veldig godt utgangspunkt for et mindre forsøplet samfunn. Et godt verktøy for å minimere forsøpling er å se på hvilke risikofaktorer som ofte spiller inn når det oppstår forsøpling – dette kaller vi for forsøplingsrisiko.
