Tiltakspyramiden mot forsøpling
Det kan være vanskelig å vite hvor og hvordan man skal starte arbeidet mot forsøpling. Hva skal man begynne med? Hva er egentlig effektive tiltak? Derfor har Hold Norge Rent utviklet tiltakspyramiden mot forsøpling. Her kan du følge hvert nivå og se konkrete eksempler.
Tiltakspyramiden visualiserer hvor og hvordan virksomheter skal begynne sitt arbeid med tiltak mot forsøpling.
De tre øverste nivåene i pyramiden er proaktive, der er målet er å redusere risikoen for at forsøpling skjer i utgangspunktet.
De to nederste nivåene er reaktive og går primært ut på å redusere konsekvensen av forsøpling som har skjedd.
Forutsetninger
Før vi går inn på hvert nivå i pyramiden er det to forutsetninger som ligger til grunn for tiltakene.
Fungerende lovverk – det må eksistere et fungerende lovverk som bidrar til å forebygge og rydde opp forsøpling. Norge har et slikt lovverk, og det er viktig at dette videreutvikles og oppdateres i takt med tiden.
Systemer for avfallshåndtering – må være på plass. Det må være god avfallshåndtering i husholdninger, næringsliv, det offentlige rom og naturen.
I land hvor mange ikke har fungerende lovverk og tilfredsstillende avfallshåndtering må man som regel begynne med det først, før man begynner på andre tiltak.
Nivåer
Færre produkter i omløp
Det aller mest effektive tiltaket mot forsøpling er at vi får færre produkter totalt i omløp. Unødvendige produkter må kuttes slik at mengden nye produkter som settes på markedet reduseres.
Første steg er derfor å vurdere om et produkt, en emballasje eller tjeneste i utgangspunktet er nødvendig. Ved å redusere dimensjonene på emballasje kan man dessuten kraftig redusere materialbruk og med færre emballasjedeler reduseres forsøplingsrisikoen.
Produkter som blir produsert må utnyttes mest mulig. Unngå å produsere ting i dårlig kvalitet og med kort levetid, som for eksempel billige regnponchoer, små plastleker av dårlig kvalitet, ostepopgaffel i plast eller andre gratisprodukter ingen har bedt om.
I tillegg må det legges til rette for ombruk av det vi har. Ombruk er produkter eller materialer som brukes på nytt til samme formål som før uten særlig bearbeiding. Ett eksempel er å levere møbler til en gjenbruksbutikk, eller legge de ut til salg på internett.
Poenget og målet med dette nivået i pyramiden er å unngå unødvendig produksjon og forbruk, men også sørge for at det som produseres varer og kan brukes igjen og igjen.
Systemendring/ Tilrettelegging
Dagens bruk- og kast-samfunn fører til stadig mer press på jordens bæreevne og vi må endre hvordan vi konsumerer ting i livet. Dette er ikke kun hver enkelt forbrukers ansvar, det må komme fra et mer overordnet sted. Systemene må endres.
Neste nivå har to likestilte kategorier, systemendring og tilrettelegging.
Systemendring går ut på hvilke grep en virksomhet selv kan ta for å redusere forsøpling. Virksomheter har muligheter i egen drift, i krav til leverandører, i møte med forbrukere osv. Man må vurdere egen forsøplingsrisiko, som vil si faren for at et produkt eller en emballasje ender som forsøpling, eller en tjeneste fører til forsøpling. Så settes tiltak inn.
En virksomhet kan for eksempel la være å gi ut takeawayemballasje som kundene ikke har bedt om, endre fra engangsprodukter til flergangs, produsenter kan designe mot forsøpling osv. En kommune bør legge til rette for lav forsøplingsrisiko for sine innbyggere. Ett eksempel er å sette ut offentlige griller og offentlige drikkefontener og vannstasjoner for påfyll av flasker i parker, på strender og andre rekreasjonsområder.
Tilrettelegging handler om at spesielt det offentlige, men også næringslivet, kan skape insentiver som fører til redusert forsøpling. I tillegg må man bruke og håndheve det regelverket som eksisterer. Det handler om å legge til rette for mindre engangsforbruk, reparasjon, pant osv.
Skatte- og avgiftsregler er et godt eksempel. Du betaler i dag mer merverdiavgift (mva.) for å spise inne på en restaurant, enn å få maten pakket inn i engangsemballasje og spise den over gata. Her er det opp til myndighetene å legge til rette for lavere kostnad for å positiv endring. Inntil det skjer kan også næringslivet selv skape slike insentiv, for eksempel ved å kompensere for prisforskjellen.
Et annet tiltak er å gi høyere skatt på engangsartikler, for eksempel slik det er for plastposer i Norge.
I tillegg kan myndighetene sette krav til produsenter om bruk av resirkulerte råvarer i sin produksjon og at det innføres en materialavgift på ikke-gjenvinnbare materialer. I næringslivet vil insentiver eller krav til resirkulert innhold kunne bidra til å gi f.eks. rundballplast eller EPS (isopor) høyere verdi, og dette vil kunne øke motivasjonen til passe på at disse råvarene ikke kommer på avveie.
Kunnskapsformidling
Ved å formidle spesifikk informasjon om forsøpling ønsker man en positiv endring i holdninger og atferd hos målgruppen. Det være seg forbrukere, innbyggere, næringslivet eller andre samfunnsaktører. Start ved å kommunisere internt om forsøpling og ha et mål om å skape intern forankring for de tiltakene som blir satt i verk. Dette dreier seg altså om mer enn holdningskampanjer til forbruker, og anbefalt fremgangsmåte er å starte med tiltak og kunnskapsdeling i egen virksomhet før man forsøker å påvirke f.eks. kunder eller forbrukere. Få de ansatte engasjert og opplyst om forsøplingsproblemet, og hva dere selv gjør.
Redusert forsøplingskonsekvens
Når vi ikke kan gjøre noe med selve forsøplingen, må vi se på konsekvensen av den. Forsøplingskonsekvens handler om graden av skade forsøplingen gjør. Ett eksempel på høy forsøplingskonsekvens er fiskeredskaper på bunnen av havet som fortsetter å fiske og drepe fisk helt unødvendig. Såkalt ‘spøkelsesfiske’.
Det å bytte ut et engangsprodukt i plast med et engangsprodukt i et annet materiale kan redusere forsøplingskonsekvensen, men det reduserer ikke forsøplingsrisikoen eller mengden forsøpling. Derfor er tiltak lenger opp i pyramiden å foretrekke.
Men noen ganger er det bedre for miljøet dersom man endrer materiale eller mekanisme på et produkt eller en tjeneste.
Ett eksempel på når man bør bytte materiale er forladninger. Forladninger er en propp som sitter inne i en haglpatron som holder hagl og krutt atskilt. Forladninger lages av plast og forsøpling fra disse i forbindelse med jakt er nærmest unngåelig. De skytes ut og forsvinner for jegeren. Her er det nyttig å sette inn grep som stopper spredning av mikroplast ved å produsere forladningene i et nedbrytbart materiale.
Et eksempel på når man bør bytte mekanisme er ved bruk av teiner i fiskerinæringen. Det er dessverre tusenvis av teiner på avveie som blir mistet på havet og fortsetter å fiske. Det er nesten umulig å kunne forhindre dette helt. Derfor er det viktig at man bruker teiner som har en såkalt råtnetråd. Dette er en tråd som etter hvert vil løse seg opp og åpne opp teinen slik at dyr ikke blir stengt inne.
Det å bytte fra engangsplast til engangprodukter eller emballasje i andre materialer bør være siste utvei og helt unntaksvis.
Opprydding
Når forsøpling allerede har skjedd er det viktig å rydde det opp, særlig når det dreier seg om produkter fra egen virksomhet. Det å fjerne forsøpling er et reaktivt tiltak, og derfor ligger dette på bunnen av pyramiden. Men deltakelse på ryddeaksjon er også et bevisstgjørende tiltak, og kan bidra til bedre kunnskap både hos deltakerne og til samfunnet dersom data om forsøplingen registreres. Ved å arrangere ryddeaksjoner med ansatte demonstrerer man tydelig handling mot forsøplingsproblemet, og det kan gi motivasjon og forankring til tiltak lengre opp i pyramiden.
Når tiltak skal iverksettes, bør kommunen lage en handlingsplan og kartlegge kilder og årsaker til forsøpling.
Har du spørsmål? Eller behøver hjelp til å komme i gang med arbeidet mot forsøpling?
Kontakt Hold Norge Rent på astrid@holdnorgerent.no
Vi hjelper deg gjerne!
