Myter og fallgruver
For å sette inn gode tiltak mot forsøpling, er vi avhengig av pålitelig kunnskap. Her presenteres noen av de vanligste fallgruvene og mytene om avfall på avveie.
Forsøpling får mye oppmerksomhet verden over, men i informasjonsmylderet møter vi påstander som er unyanserte eller uriktige. Dette kan føre til avsporing av debatten, og at beslutninger tas basert på feil eller mangelfull kunnskap. Det kan koste både tid og penger å gå etter tiltak som ikke virker.
På denne siden finner du:
- Fallgruve: Hvis bare folk slutter å forsøple, blir vi kvitt problemet
- Myte: Det meste av avfallet kommer fra kilder i utlandet
- Fallgruve: Ensidig fokus på plast
- Fallgruve: Nedbrytbar plast er løsningen
- Myte: Å tråle havet for plast er et effektivt virkemiddel mot forsøpling
- Myte: 90 prosent av all plast i havet kommer fra 10 elver
Se flere myter om marin forsøpling hos GRID Arendal: Stop Talking Trash about Marine Litter – Debunking the Myths about Plastic Debris in our Ocean
1. FALLGRUVE
Hvis bare folk slutter å forsøple, blir vi kvitt problemet
Personer som kaster avfall som sneiper, snus og mat- og drikkevareemballasje på bakken, i byrommet, langs veien eller i naturen, er bare én av mange kilder til forsøpling.
Mange forsøpler dessuten ikke med vilje, men glemmer ting, mister ting og har vaner, rutiner og praksiser som fører til forsøpling. Holdnings- og adferdsendring hos folk flest er derfor kun en del av løsningen, og det er viktig å identifisere alle typer kilder til forsøpling
Årsakene til forsøpling er langt mer sammensatt. Avfall kommer på avveie i hele livssyklusen til et produkt, fra produksjon via transport, distribusjon og bruk til avfallshåndtering. Næringslivet er også en stor kilde til forsøpling, som fiskeutstyr, armeringsfibre, rundballeplast og plastpellets.
Myndighetene har også en viktig rolle å spille med å sette rammene og legge til rette for at både enkeltpersoner, næringsliv og sivilsamfunnet skal kunne endre systemer og praksiser som fører til forsøpling, og kommunen har et spesielt ansvar for å sørge for at forsøplingsforbudet følges opp og får en avskrekkende effekt.
- Les mer om kilder og årsaker til forsøpling – for kommunen
- Les mer om kilder og årsaker til forsøpling – for næringslivet
- Les om innsikt i forsøplingsadferd fra prosjektet Havet begynner her
2. MYTE
Det meste av avfallet kommer fra kilder i utlandet
Vi hører påstanden fra enkeltpersoner, politikere og media, og globalt er det absolutt nødvendig å stanse tilførselen av avfall på avveie fra andre land. Men dette vil ikke løse forsøplingsproblemene i Norge.
Mange tror og hevder at vi ikke har et problem med at avfall kommer på avveie i Norge, og bilder av utviklingsland som flyter over av søppel og forsøplede elver i Asia kan gi et inntrykk av at det er der forsøplingen i Norge kommer fra. Men det er uvisst hvor mye som finner veien til Norge langveisfra. I tillegg er mye av plasten som fattige land i sør sliter med, et resultat av vårt forbruk. Disse landene produserer produkter for oss, og når det er tid for avfallshåndtering, sender vi avfallet i retur.
Datagrunnlaget om forsøpling i Norge er i all hovedsak basert på folkeforskning, og det meste av dataen stammer fra ryddeaksjoner langs kysten. Dessverre har vi derfor begrenset med kunnskap om avfallets opphav, men foreløpige analyser tyder på at store deler av avfallet vi rydder opp langs kysten, kommer fra landbaserte kilder i Norge, fra aktivitet i havområdene utenfor Norge, eller fra kilder i våre naboland*. Hold Norge Rent er også i gang med å kartlegge avfall på avveie i innlandet. Det finnes ikke tvil om at Norge har en rekke egne forsøplingskilder som må reduseres og forebygges.
- Rapport: Dypdykk i plasthavet
- Rapport: Forsøpling langs vassdrag og innsjøer 2024
3. FALLGRUVE
Ensidig fokus på plast
Det er ingen tvil om at plast er en stor del av det marine avfallet, og plast er utvilsomt verdens største forsøplingsproblem og et enormt globalt miljøproblem. Men forsøpling består ikke bare av plast, og i arbeidet mot forsøpling er det viktig å ha et bredt perspektiv som retter seg mot all forsøpling, uansett materiale.
Engangsartikler er en stor kilde til forsøpling uansett materiale. Andre materialer kan blant annet ha like lang nedbrytningstid og være like skadelige for naturen som plast. For eksempel viser en studie fra Nederland at 4000 kyr dør årlig på grunn av aluminiumsbokser som kastes i naturen, og i Norge viser tall fra Tines ku- og geitekontroll at over 1000 kyr og okser behandles årlig for inntak av bl.a. aluminiumsbokser*. Et annet eksempel er skader fra glasskår på strender og uteområder der hunder og folk beveger seg barbeint. Pappkoppen til take-away kaffe er kanskje heller ikke noe bedre enn engangsplasten: Den kan ikke resirkuleres, og har et belegg på innsiden som kan være giftig**.
Andre artikler som ikke primært er laget av plast, men som utgjør et forsøplingsproblem her til lands, er for eksempel engangsgriller, snusposer, take-away-emballasje, spritflasker og fiskekroker, samt hageavfall og avfall fra oppussingsprosjekter.
* Statistikksamling fra Ku- og Geitekontrollen 2020 (tine.no)
Infinitums kampanje Pant for dyra
**Paper cups are as toxic as plastic cups
Foto: Sara Swinton/Unsplashed
4. FALLGRUVE
Nedbrytbar plast er løsningen
Det er stor forskjell på nedbrytningsforholdene i et komposteringsanlegg og et kaldt og mørkt hav, og det aller meste som markedsføres som nedbrytbart eller komposterbart, krever spesialbehandling i skreddersydde systemer eller lukkede strømmer for faktisk å brytes ned.
I tillegg er det mye forvirring ute og går rundt mer eller mindre bærekraftige produkter. Forbrukere blander sammen hva som er bærekraftig fremstilt, og hva som er nedbrytbart i naturen. For mange spiller det ikke så stor rolle, så lenge et produkt er markedsført som miljøvennlig, betyr det at det er mindre farlig om det havner på bakken.
Men havner slike produkter på avveie kan det ta minst like lang tid, og gjøre minst like stor skade, som vanlig plast. Alt avhengig av nedbrytningsforhold og mengde avfall kan til og med organisk avfall og naturmaterialer gjøre skade i lang tid, slik som glasskår på en sandstrand.
For øvrig ødelegger feil kildesortering av slike produkter for gjenvinningsanleggene fordi plasttypene har ulike egenskaper og smeltepunkter og kan derfor ikke håndteres i ordinære avfallsstrømmer.
Så selv om nedbrytbare produkter i noen tilfeller kan være et godt tiltak for å hindre skadevirkningene av forsøpling, som for eksempel bruk av råtnetråd i teiner, er det ikke et tiltak for å bekjempe forsøpling, og det skaper kluss for gjenvinning og sirkulærøkonomi.
Les mer om biobasert og bionedbrytbar Miljødirektoratets veileder
Les mer om ulike plasttyper hos Avfall Norge
5. MYTE
Å tråle havet for plast er noe av det mest effektive vi kan gjøre i kampen mot marin forsøpling
Lenser som tråler havet for avfall på avveie er et konsept utviklet av Boyan Slat som vurderes verden over. Slike tiltak er en del av løsningsbildet, men denne typen tiltak burde ikke utgjøre hovedvekten av innsatsen mot forsøpling.
Plast i havet er i konstant bevegelse og flyter vanligvis spredt i vannsøylen. Dette gjør oppsamling på overflaten upraktisk og ineffektivt. Overflaterydding fra forsøplede elver kan være mer effektivt. Slik oppsamling utgjør uansett en risiko for marint liv og biomangfold, og tråling av havoverflaten er svært kostnadskrevende.
Opprydding i strandsonen er den mest effektive oppryddingsmetoden. Konsentrasjonen av marin forsøpling fordeler seg slik:
- Havoverflaten/vannsøylen: en kilo per kvadratkilometer
- Havbunnen: 70 kilo per kvadratkilometer
- Strandsonen: 2000 kilo per kvadratkilometer
Kilde: Plastics in the Marine environment – Eunomia
Foto: The Ocean Cleanup
Og havet er enormt. Selv 50 av Boyan Slats enorme lensesystemer vil trenge 20 år på å rense bare én gyre.
Jo oftere vi rydder strendene, jo mer avfall får vi samlet inn. Havstrømmene transporterer avfall kontinuerlig, og strandsonen tilføres stadig nytt avfall samtidig som avfall tas med ut på havet igjen.
Enda mer effektivt er det selvsagt å hindre at avfallet når havet i utgangspunktet. Men mens vi venter på at verden får kontroll på forsøplingen, vil det være et kontinuerlig behov for å rydde kystlinjene.
6. MYTE
Faktafeil: 90 prosent av all plast i havet kommer fra 10 elver
Denne påstanden deles stadig, men stemmer ikke.
I en tysk analyse av 57 elvesystemer kunne forskere peke på ti elver som de største synderne av de 57 analyserte elvene. Dette betyr ikke at 90 prosent av all plast i havet kommer fra disse elvene, og å sette opp lenser her vil ikke løse 90 prosent av problemet.
Elver er en vesentlig transportåre for avfall på avveie, men feilformidling av resultatene fra denne analysen fører til en avsporing og svekker fokuset på andre forsøplingsstrømmer.
Kildene til marint avfall er sammensatte. Noe dumpes direkte i havet, noe kommer fra store søppelfyllinger som ligger ved kysten, noe kommer fra kystnær aktivitet, noe kommer fra forsøpling langs veier som er i nærheten av havet, noe kommer fra avløpsnettet og noe føres ut i havet med flom eller vind. Dessuten kommer en god del av avfallet fra maritim næring. Les mer om kilder til forsøpling her.
For øvrig kan lenser være et effektivt tiltak i elver som transporterer mye avfall ut til havet, men oppsamling av avfall i elver må kombineres med tiltak for å håndtere dette avfallet.
