Kilder og årsaker til forsøpling

Alle er en del av forsøplingsproblemet. Avfall havner på avveie helt fra produsent og salgsledd til forbruker og avfallsselskap.

Kunnskap om kilder og årsaker til forsøpling er nøkkelen til å finne de gode løsningene, og den beste innfallsvinkelen er å starte med seg selv: Hvilken rolle spiller min bedrift og bransje som kilde til forsøpling, og hvilken rolle kan vi ta som en del av løsningen?

Det gjelder å ha kunnskap om kilder og årsaker til forsøpling, og finne sin plass i forsøplingslivsløpet.

Kilder til forsøpling

Både bransjer som forsøpler og typiske produkter som havner på avveie omtales som kilder til forsøpling. Profesjonelle og frivillige ryddere som registrerer funn (hva slags søppel de finner) gir oss informasjon om hva som er kilder til forsøpling i Norge.

Konkrete situasjoner og steder hvor utslipp skjer er umiddelbare kilder til forsøpling, for eksempel byggevirksomhet, havn/marina, utløp fra renseanlegg eller overfylte søppelbøtter utenfor en butikk. Generelle kilder til forsøpling deler vi ofte opp i personlig forbruk og ulike bransjer.

Under har vi beskrevet de største kildene til forsøpling i Norge.

Personlig forbruk

Omtrent 34 prosent av funnene fra frivillig opprydding i Norge kan spores til personlig forbruk og sanitæravfall. Her finner vi gjenstander som blant annet sneip, snus, mat- og drikkevareemballasje, men også sanitær- og hygieneavfall som ofte havner i havet via toalettet. Typiske eksempler på dosøppel er bomullspinner, tannhygieneprodukter og emballasje til bind og tamponger.

Selv om et produkt kategoriseres som personlig forbruk, har mange av disse produktene likevel havnet på avveie fra næringsvirksomhet, som for eksempel fra en byggeplass eller en fiskebåt, og er derfor også en del av forsøplingsproblemet fra næringsvirksomhet både på land og til havs.

Fiskeri og havbruk

Som kystnasjon får Norge store mengder tau, trålposer, blåser, plastkanner og annet avfall som kan relateres til maritime næringer. Mesteparten kommer fra norsk virksomhet eller virksomhet i norske farvann, men en del kommer også fra våre naboland. Vi har sporet søppel til både Skottland og Nederland.

Annen næringsvirksomhet

I innlandet utgjør bygg- og anleggsvirksomhet, landbruksnæringen og annen industri de største kildene til forsøpling fra næringslivet. I tillegg er turisme med blant annet friluftsliv og fritidsfiske også en betydelig kilde.

Kilde: Rydderapporten 2023

Mulige kilder

Ulike næringer har ulike utfordringer og muligheter til å påvirke forsøplingssituasjonen lokalt. Vi hører mye om fiskeri- og havbruksnæringen som kilde til marin forsøpling, men særlig i befolkningstette områder kommer mesteparten av forsøplingen fra land.

Under har vi samlet en del vanlige kilder til forsøpling:

Bygg, anlegg, industri Fulle søppelbøtter
Avfallsstasjoner, miljøstasjon
Kloakkutslipp, utløp
Turisme, friluftsliv
Biltrafikk
Havn, marina, kai, småbåthavn
Landbruk
Dumpet avfall, villfylling
Serveringssteder
Fiskeri, havbruk

Kunnskap om kilder i Norge

Nasjonal kunnskap om forsøpling i Norge er begrenset, men vi har likevel noen viktige datasett og enkeltstudier som kan danne et bilde.

Hold Norge Rent har for eksempel samlet inn betydelige mengder informasjon gjennom folkeforskning i Rydde (tidl. Ryddeportalen). Ved hjelp av frivillige som rapporterer funn, har dette blitt Norges største nasjonale samling med data om forsøpling.

Rydde inneholder hovedsakelig data om forsøpling langs strender, men vi har også en del data om forsøpling inne i landet.

Analysene av folkeforskningsdataen samsvarer blant annet med dataen fra OSPAR-kartleggingene og dataen fra kartleggingen av nordiske referansestrender (Nordic Coastal Clean Up). Se under for mer informasjon.

Rydde er for øvrig et godt verktøy for koordinering av rydding for både kommune og frivillige.

Lenke: Karttjenesten Rydde

Kunnskapen om forsøpling på land er svært begrenset, men siden 2017 har Hold Norge Rent samlet data om landbasert forsøpling gjennom kartleggingsprogrammet for vassdrag og innsjøer.

Vi har også målt urban forsøpling i Oslo og Kristiansand. Resultatet viser at det er snus og sneip som dominerer forsøplingsproblemet i byene, og at forbrukeravfall utgjør en stor del av problemet i urbane miljøer.

Rapport: Forsøpling av vassdrag og innsjøer i Norge, 2023
Konklusjonsrapport: Kartlegging av forsøpling, Oslo kommune 2019
Artikkel: Byparkpilot i Kristiansand

Ta kontakt med Hold Norge Rent hvis du ønsker hjelp med kartlegging av forsøpling av din bedrift: post@holdnorgerent.no

Bedrifter som bidrar til frivillig opprydding

Eplehuset og Coop bidrar med utlevering av ryddeutstyr til frivillige fra sine butikker over hele landet. Utleveringspunktene finner de frivillige i kartet på ryddenorge.no.

OSPAR-kartlegging og Nordic Coastal Clean Up

OSPAR nettside: Beach Litter Monitoring

Nordic Coastal Clean Up Policy Brief:
Forebygging av marin forsøpling i Norden gjennom holdningsskapende arbeid og kunnskapsbaserte beslutninge

Nordic Coastal Clean Up nettside: Nordic Coastal CleanUp

Årsaker til forsøpling

Når hovedkildene til forsøplingen er avdekket, er neste steg å forstå årsakene til forsøplingen. Har bedriften/bransjen gode nok systemer og rutiner for avfallet sitt? Havner emballasje på avveie under lagring eller transport? Er det behov for endringer i rammevilkårene og kravene fra myndighetene? Kartlegging av egne rutiner og systemer, samt dialog med samarbeidspartnere og offentlige myndigheter er en nøkkel i dette arbeidet.

Næringslivet

Produksjon og salg av forbrukerprodukter, særlig engangsartikler og -emballasje der produkt og emballasje kastes når folk er på farten, er en viktig årsak til forsøpling fra næringslivet.

Manglende eller mangelfulle rutiner, systemer eller mottak for å håndtere avfall er også en viktig årsak til forsøpling fra næringer. Mange norske havner har for eksempel ikke tilfredsstillende avfallsmottak, og norske bønder etterlyser bedre systemer for levering av rundballeplast.

Et annet eksempel er små byggeprosjekter der det ikke stilles krav til avfallsplan. Større byggeprosjekter har ofte en solid plan for bygningsavfallet, men har ofte ikke fokus på småsøppel eller de ansattes forbrukeravfall som dermed lett kommer på avveie.

Ulovlig dumping av avfall fra næringsvirksomhet forekommer over hele landet, men også lovlig dumping er en årsak til forsøpling.

Ulykker kan også føre til at redskaper og utstyr havner på avveie, for eksempel fra fiskebåter.

Manglende oppfølging av krav til avfallshåndtering, systemer og regelverk er en medvirkende årsak til forsøpling fra næringslivet.

Forbruker

Det er vanskelig å peke på et bestemt forsøplingsøyeblikk, og ofte er det flere faktorer som spiller inn. Gjennom prosjektet Havet begynner her, har vi sett at forsøpling ofte er situasjonsbestemt.

Dagens livsstil på farten er utvilsomt en kilde til forsøpling. Men denne typen forsøpling er ofte en ubevisst handling. Vi tror vi rydder ved for eksempel å sette en kaffekopp synlig på en transformator i byen, mens dette i realiteten er å forsøple.

I mange tilfeller handler forsøpling om mangel på kunnskap. Mange bruker toalettet som avfallsbøtte uten å være klar over at dette fører til marin forsøpling.

Men ikke all forsøpling er ubevisst. Dumping av hageavfall i naturen er ulovlig, men dette gjøres over hele Norge og fører ofte til forsøpling.

Hensetting av avfall på privat eller offentlig grunn og villfyllinger, det vil si avfall som er dumpet ulovlig i naturen, er også et stort problem i mange norske kommuner.

Annen ulovlig håndtering av avfall er brenning og nedgraving, som begge fortsatt forekommer.

Havet begynner her
Hjemmeside: havetbegynnerher.no
Rapport: Havet begynner her – Innsiktsrapport

Dovett
Artikkel: Nye studier dokumenterer forsøpling i renseanlegg

Myndigheter

Nasjonalt har myndighetene ansvar for implementering av internasjonale konvensjoner, avtaler og direktiv som Norge har sluttet seg til. Lokalt har kommunen ansvar for å følge opp forurensningsloven og håndheve forsøplingsforbudet.

Offentlige myndigheter kan være en mulig kilde til forsøpling. Dette kan skyldes regelverk, manglende oversikt over lokale utfordinger, begrensede ressurser til å følge opp forøplingssaker, utilstrekkelig infrastruktur eller rutiner.

Dumpingtillatelser gitt av myndighetene kan føre til forsøpling. For eksempel er det ofte store mengder avfall i sprengmasser og i snø som deponeres.

Mangelfull beredskap i akutte forsøplingssituasjoner som for eksempel ved tap av konteinere til sjøs eller ved ekstremvær, kan føre til store forsøplingsproblemer.

Kloakk som slippes urenset ut i naturen fører til forsøpling fordi mange dessverre bruker toalettet som avfallsbøtte.

Gamle søppeldeponi som ikke er godt nok sikret er også et forsøplingsproblem flere steder i Norge.

Fravær av søppelkasser eller overfylte søppelkasser blir ofte pekt på som en årsak til forsøpling. Dette kan stemme, og det er viktig at kommunen kartlegger om infrastruktur er en utfordring. Mangelfulle avfallsmottak i havner kan blant annet føre til at avfall blir hensatt usikret. I parker kan søpplebøttenes plassering ha betydning for bruken, mens ute i naturen kan løsningen være å fjerne søppelkassene helt.

Ekstremvær

Naturen er dessverre også en årsak til forsøpling. Storm, flom og annet ekstremvær kan føre til at både gjenstander og avfall havner på avveie.

Historisk avfall

Historisk søppel er også et forsøplingsproblem i Norge, og flere steder i landet er gamle forsøplingssynder en utfordring, men det er sjelden relevant å undersøke årsaken til forsøpling fra nedlagte bedrifter eller gjenstander som ikke lenger er i bruk.

Forsøpling fra utenlandske kilder

I enkelte tilfeller kommer forsøpling med havstrømmer, og derfor er kunnskap om utenlandske kilder og årsaker svært viktig. Denne kunnskapen kan danne grunnlaget for løsninger og tiltak på nordisk, europeisk og internasjonalt nivå. Her er kunnskap fra næringslivet avgjørende for å skille mellom norske og utenlandske kilder og for å avdekke gamle og nye produkter på avveie.

Kom i gang

Tar vi grep for å hindre forsøpling uten å vite hvordan det skjer, risikerer vi å begynne i feil ende, mislykkes eller i verste fall skape et nytt problem. For eksempel er ikke nødvendigvis klimatiltak eller tiltak mot plast automatisk gode tiltak mot forsøpling.

Hvilke løsninger og tiltak som vil fungere for hver enkelt bedrift eller bransje, er helt avhengig av årsakene til forsøplingen. Her kan du få tips til hvordan din bedrift eller din bransje kan komme i gang med arbeidet mot forsøpling og bidra til en renere natur: LENKE KOMMER

Ta gjerne kontakt med Hold Norge Rent for å komme i gang: post@holdnorgerent.no