Mikroplast

Vi finner mikroplast på land, i vannet, i lufta og nedfrosset i isen. Hvorfor finner vi mikroplast overalt, og hva er konsekvensene for miljøet, dyrelivet og oss mennesker?

Plastpartikler mindre enn fem millimeter store kalles mikroplast og finnes over hele kloden. Analyser har avslørt at det finnes i havoverflaten og hele veien ned til sedimenter på havbunnen, og også i ferskvann. På land finner vi det på strender og i jordsmonnet. Mikroplast har til og med blitt funnet nedfrosset i is og i nedbør. Men er det grunn til panikk?

Mikroplast i form av plastpellets. Foto: House of Ikigai

Hvordan havner mikroplast i naturen?

Fra makro- til mikroplast

Årlig produseres det over 400 millioner tonn med plast i verden, og rundt 1-2 millioner tonn er estimert å havne på avveie. I naturen vil større gjenstander av plast brytes ned av blant annet sollys, vind eller av mikroorganismer, og bli til mikroplast. Plasten brytes ikke ned på samme måte som organiske materialer og blir aldri helt borte, men brytes opp i mindre og mindre biter. Det anslås at rundt 1000 tonn mikroplast slippes ut i norsk natur årlig, som følge av nedbrytning av forsøplet makroplast. Ifølge en rapport utgitt av Mepex, på oppdrag fra Miljødirektoratet, står forsøpling for 5% av det totale utslippet av mikroplast i Norge.

Ved videre fragmentering av mikroplast kan biter bli til nanoplast, som defineres vanligvis som en størrelse under 1000 nanometer (1 mikrometer).

Bildekk, kunstgressbaner og klær

De største kildene til mikroplast i Norge er biltrafikk (blant annet slitasje av bildekk) og gummigranulater fra kunstgressbaner, som er ansvarlig for henholdsvis rundt 40 og 30% av utslipp på land. Gjennom å vaske klesplagg laget av syntetiske tekstiler kan også mikroplast spres til miljøet. I tillegg kan mikroplast være tilsatt i hygieneprodukter, som f. eks. tannkrem, og forsvinner ut i naturen via kloakk og renseanlegg.

Plastpellets

En annen kilde til mikroplast i naturen er råmaterialet brukt i produksjonen av plast, små kuler kalt plastpellets eller havfruetårer. EU-kommisjonen anslår at utilsiktet utslipp av plastpellets, fra for eksempel tungtransport eller containerskip, står for en tredjedel av alt mikroplastutslipp i EU.

Et eksempel på en slik hendelse er utslippet på 13,2 tonn plastpellets fra et containerskip i Nordsjøen, som forurenset store deler av kysten av Norge og vestkysten av Sverige. Det ble erklært en statlig aksjon ledet av Kystverket, og det ble ryddet totalt 4,4 tonn pellets. Noen steder var det så høy konsentrasjon av pellets at det ble benyttet sugebil. Selv om slike utslipp kan være store, så er de sporadiske, og ifølge Mepex står plastpellets kun for 1% av det årlige totale utslippet av mikroplast i Norge.

Opprydding av plastpellets med støvsuger, på Foten badeplass. Foto: House of Ikigai

Mikroplast – et sammensatt miljøproblem

Dyr spiser plast

Det er godt dokumentert at inntak av plast forekommer hos en rekke dyrearter over hele verden, inkludert pattedyr, fugler, fisk, og krepsdyr. Inntak av plast kan være skadelig, da det kan føre til næringsmangel, skade på indre organer eller blokkering av fordøyelseskanalen. En art som inntar store mengder mikroplast er havhest (Fulmarus glacialis), en sjøfugl som jakter på dyreplankton i havoverflaten. Arten overvåkes som en del av Oslo-Paris konvensjonen (OSPAR), og fungerer som en indikator på marint søppel i Nordsjøen. Overvåkningen viser at over 50% av havhestene har mer enn 0,1 g plast i magen, grenseverdien satt for helseeffekter for denne arten. Store mengder med plast i magen hindrer opptak av næring fra mat, og kan føre til underernæring.

Plast er full av miljøgifter

Det finnes over 16 000 kjemikalier forbundet med plast og plastproduksjon. Over 4000 av disse er giftige for helsa eller miljøet, hvorav en tiendedel av dem finnes i all plast. Det er ikke slik at de resterende stoffene er identifisert som «trygge», det er det faktisk kun 153 plastkjemikalier som er. Det vil si at for over 10 000 av plastkjemikalene har vi ingen data. Når plast eller mikroplast blir liggende i naturen kan de altså lekke ut kjemikalier som kan ha en rekke negative konsekvenser for miljøet, dyreliv eller mennesker.

Det er sannsynligvis kjemikalier bundet til overflaten av plasten som gjør at havhesten feiltolker plasten for mat, da det påvirker luft og smak.

Plast kan være grunnlag for patogener

Overflaten til plast og mikroplast kan og danne grunnlaget for kolonier av bakterier eller virus. På engelsk er dette fenomenet kalt “plastisphere“, en plastsfære som er vertskap for et samfunn av mikroorganismer, inkludert patogener. Dermed kan mikroplast fungere som en vektor for potensielt sykdomsfremkallende bakterier og virus til dyr som spiser plasten.

Helseeffekter av mikroplast

I tillegg til bred tilstedeværelse i naturen finner mikroplast også veien inn i menneskekroppen. Det er estimert at en gjennomsnittlig amerikaner får i seg 50 000 biter mikroplast i året, og at mengden dobles når det inkluderes hva som pustes inn. Mikroplast er dokumentert iblant annet testikler, blod, morkake, morsmelk, og hjerner.

De helsemessige konsekvensene av opptak og akkumulering av mikroplast i kroppene våre er fortsatt usikre, da det fremdeles ikke er nok forskning på feltet. Studiet som dokumenterte mikroplast i testikler fant resultater som kan tyde på at plasten er assosiert med lavere spermieantall, altså kan plasten ha påvirkning på reproduksjonen. Videre finnes det og indikasjoner på at mikroplast har sammenheng med hjerteinfarkt, hjerneslag og død.

Nytt forskningsfelt

Da forskningsfeltet på helseeffekter av plast fortsatt er ferskt, er det skepsis blant forskere til metodene for påvisning av mikroplast. Da plast er overalt, er det for eksempel sannsynlig at prøver som ble tatt til et annet formål enn mikroplastanalyse kan ha blitt forurenset av mikroplast ved for eksempel innsamling eller lagring. Dagens metoder for å måle mikroplast trenger fortsatt utvikling og samkjøring mellom laboratorier.

Overvåkingsprogram

I 2021 ble det etablert et nytt overvåkningsprogram for mikroplast (MIKRONOR), og Norsk institutt for vannforskning (NIVA) har overvåket mikroplast i kystområder, elver og innsjøer på oppdrag fra Miljødirektoratet. Overvåkning skjer både på fastlandet og på Svalbard. Det ble gjort funn av mikroplast i alle områder undersøkt, men de høyeste nivåene ble funnet i indre Oslofjord hvorav en stor andel var partikler fra bildekk.

Mikroplast i Arktis

Ifølge en rapport fra Miljødirektoratet finner både plast og mikroplast veien til Arktis via havstrømmer, elver, og luftstrømmer. Det har tidligere blitt foreslått at det kan danne seg en sjette «søppeløy» i Barentshavet på grunn av havstrømmenes retning, og at konsentrasjonen av mikroplast vil bli høy her. Havis kan også midlertidig lagre og transportere mikroplast. Det er kjent at sjøfugl og andre marine dyr får i seg mikroplast, også i Arktis. Forfatterne bak Miljødirektoratets rapport slår fast at det fortsatt trengs større overvåkningsprogram over lengre tid for å skaffe mer informasjon, men understreker viktigheten av å iverksette føre-var-tilnærminger når det gjelder kilder til mikroplast i Arktis.

Mikroplast som ryddes på Svalbard. Foto: Max Emanuelson

Mikroplast og klimaendringer

Klimaendringer og forsøpling av mikroplast er to store økologiske utfordringer i Arktis, men de henger på flere måter sammen. Dette er forklart i en oversiktsartikkel i Nature. Klimaendringer skjer raskere i Arktis enn resten av verden, og en av konsekvensene er at havisen smelter. Siden havisen inneholder mikroplast, vil smeltingen øke konsentrasjonen av mikroplast. Mikroplast kan blant annet påvirke mengden planteplankton, noe som igjen reduserer deres opptak av karbondioksid fra atmosfæren, og dermed øker global oppvarming. I tillegg kan mikroplast i vannet påvirke hvor mye sollys som reflekteres i havet, også med konsekvenser på oppvarmingen.