Marin forsøpling
Marin forsøpling er et globalt miljøproblem – og er fullt ut menneskeskapt. Avfall på avveie i verdenshav og langs kystlinjer fører til død og lidelse for utallige arter. Plast er den største synderen.
Oslofjordens Friluftsråd har utarbeidet et undervisningsopplegg om marin forsøpling for skolens 7. og 10. trinn.
Skal vi bekjempe marin forsøpling må vi først og fremst stoppe utslippene. Vi kan fase ut engangsartikler i vår egen hverdag og delta på strandryddeaksjoner, og signalisere til politikerne vår at de skal sørge for bedre avtaler og infrastruktur internasjonalt.
Hjelp oss å stanse utslipp i Norge ved å registrere det du finner på ryddeaksjon, på det digitale verktøyet Rydde.
Marin forsøpling er et menneskeskapt problem. Utslippene fra enkelte land uten avfallshåndtering er store, men kommer av at disse landene ofte er endestasjon for søppel fra andre land med høyt forbruk.
Konsekvensene for livet i havet
Mange dyrearter forveksler plast med mat. For skilpadder er for eksempel ballonger og plastposer forlokkende lik manetene de spiser til vanlig, og svært mange arter av sjøfugl spiser plast. Å spise plast kan få fatale følger enten det setter seg fast i munnen eller blir liggende i magesekken. Dyr kan også sette seg fast i garnrester eller annet søppel, og gå en langsom og smertefull død i møte.
Marin forsøpling kan også legge press på havet på andre måter. Når fremmede arter gror på plast og annet søppel, kan de bli fraktet store avstander til steder hvor de ikke hører hjemme, og bli et problem for artene som bor der fra før. I tillegg brytes plast ned til mikroplast som kan bære med seg miljøgifter. Dette kommer i tillegg til andre trusler havet står overfor, som forsuring og forurensende avrenning fra omgivelsene. Totalt utgjør dette et massivt press på livet i havet.
Kunnskapsartikler
Hva er greia med plast?
Det er materialet vi elsker å hate, men hvorfor er plast farlig på avveie, og hvordan har vi fått så mye av det?
Plasten inntar polene
Nye studier viser at store mengder plastpartikler hoper seg opp i Arktis og Antarktis, hvor de utgjør en ny trussel for et allerede presset dyreliv.
Finansiering av tiltak
Har du en god idé til et tiltak mot forsøpling? Vi har laget en oversikt over finansieringsmuligheter.
Kunnskap er avgjørende
Hver eneste bit av søppel i havet har havnet der på grunn av mennesker, enten som følge av forsømmelse, kunnskapsløshet, mangel på alternativer eller likegyldighet. Derfor er det også menneskenes oppgave å løse problemet.
Vi trenger kunnskap for å finne løsninger som virker. Så hva vet vi om søppel i havet? Basert på flere studier vet vi en del om mengde, utslippskilder og sammensetning av avfall – men kunnskapen er naturlig nok full av hull og statistisk usikkerhet. Å skulle estimere hvor mye søppel som årlig havner i havet, hvor mye som ryddes, hvor mye som befinner seg der fra tidligere år, og hvordan det havner der er nemlig ingen enkel sak. Vi begynner likevel å danne oss et bilde som følge av flere års innsats fra forskere og frivillige.
Hvor mye plast tilføres havet hvert år?
I 2015 estimerte professor Jenna Jambeck og hennes kolleger hvor mye plast som havner i havet årlig. De tok utgangspunkt i avfallsmengder per person, befolkningstetthet i områder innen 50km fra kysten, og hvor mye avfall som er feilhåndtert i 192 forskjellige kystland, og kom fram til at mellom 4,8 og 12,7 millioner tonn plastavfall havnet i havet i 2010. Gjennomsnittet av dette – 8 millioner tonn plast til havet per år – har blitt bredt kommunisert siden denne studien kom ut. Nå, flere år etter, er sannsynligvis tallet høyere på grunn av befolkningsvekst og økt plastproduksjon.
Dette tallet kommer fra en matematisk modell, og så langt den beste måten vi har å kalkulere tilførsel. Jenna Jambeck skriver om prosessen i dette innlegget.
Flere er nysgjerrige på hva dette tallet er for Norge. Ser vi gjennom dataene fra studien, er Norges tilførsel av plast fra land satt til 8,4 tonn i året. Likevel er det trolig at tallet er høyere, da flere landbaserte næringer som landbruk, bygg- og anlegg og industri også er kilder til forsøpling i Norge, men er utelatt av modellen. I tillegg tilføres kystlinjen andre typer forsøpling enn plast, forsøpling fra havbaserte næringer, og søppel som transporteres med havstrømmene.
Tallene fra Jambecks studie må vi derfor anse som de beste vi har – inntil videre.
Hvor befinner plasten seg, og hvor kommer den fra?
En Eunomia-rapport fra 2016 fastslår at over 80 prosent av marin forsøpling kommer fra kilder på land. Hoveddelen av det som tilføres fra land er forsøpling av hverdagslige gjenstander som flasker eller emballasje, men utslipp av mikroplast står også for en betydelig andel. Sjøbaserte kilder kan for eksempel være tapt eller dumpet fiskeutstyr. Den samme rapporten tar også for seg hvor plasten trolig ender opp. Eunomia modellerer at 94% av plasten havner på sjøbunnen og at 1% (omtrent 1 kg per kvadratkilometer) forblir i havoverflaten.
Unntaket er i havvirvlene (også kalt gyrer), steder der havstrømmene sirkler rundt hverandre. Der antas konsentrasjonen å være 18 kg per kvadratkilometer. Høyest er likevel konsentrasjonen langs kysten. Her antar Eunomia at konsentrasjonen kan nå 2000 kg per kvadratmeter. Å forebygge landbasert forsøpling er derfor et av de viktigste tiltakene mot marin forsøpling, tett etterfulgt av å rydde forsøplingen langs kysten. I Norge er Havforskningsinstituttet en god kilde til ny kunnskap om plast i havet.
Kilder til marin forsøpling i Norge
I Norge er fiskeri- og havbruksnæringen og forbrukere de viktigste kildene til plastavfall i havet. Vi har flere kilder som støtter opp om dette, blant annet flere år med folkeforskning der frivillige ryddere har rapportert funn til Hold Norge Rent. Disse funnene går Hold Norge Rent gjennom, og sammenstiller en Rydderapport.
Samtidig har Hold Norge Rent og flere andre organisasjoner gjort dybdeanalyser av strandsøppel, og invitert eksperter fra ulike bransjer for å forklare hvor og hvordan ulike gjenstander kan ha blitt brukt. Dette hjelper oss med det neste steget: finne årsaker til forsøpling. Årsaker kan for eksempel være uforsvarlig lagring på dekk i en arbeidsbåt, eller feil bruk av EPS (isopor) i flytebrygger.
Fiskeridirektoratet har utført en undersøkelse blant 4 475 personer som fordeler seg på 323 fiskere, 175 fra oppdrett og 3 977 fritidsfiskere. Undersøkelsen skal gi nyttig kunnskap om holdninger til forsøpling og mulig kunnskapsinnhenting om forsøplingsårsaker. Les mer om spørreundersøkelsen her.
Aktuelt
Vi må stanse tilførselen, men fortsette oppryddingsarbeidet
Marin forsøpling er et omfattende og sammensatt problem som krever et lappeteppe av løsninger – både lokalt og internasjonalt. God avfallshåndtering er det viktigste verktøyet mot forsøpling, i tillegg til å endre vaner hos enkeltpersoner og hele bransjer. Løsninger kan for eksempel være å styrke eller lage nye lover og regler, og følge opp miljøkriminalitet. Noen forsøplingsutfordringer kan kun løses gjennom internasjonalt samarbeid – for eksempel når det gjelder dumping fra skip og manglende avfallssystemer i utviklingsland.
I tillegg er opprydding et svært godt tiltak for å minske forsøpling i havet, noe den nevnte Eunomia-rapporten også påpeker. Ifølge denne ender 94 prosent av plasten som dumpes i havet, på havbunnen. Knappe 1 prosent av plastforsøplingen flyter på havoverflaten eller i vannsøylen.
Langs kysten er imidlertid konsentrasjonen av forsøpling mye høyere og langt mer tilgjengelig. Samtidig er dette avfallet i bevegelse, og selv om noe setter seg fast i siv og mellom rullestein, er det en del forsøpling som blåses tilbake ut på havet. Regelmessig strandrydding er derfor et meget effektivt tiltak både for å fjerne avfall før det havner i havet og for å plukke opp avfall før det føres tilbake på havet. Jo oftere det ryddes, jo mer marint avfall vil fanges opp.
Skal vi lykkes i kampen mot marin forsøpling, er en kombinasjon av forebygging og opprydding avgjørende.
Dokumenter og rapporter
UNEP Marine Plastic Debris and Microplastics
Hold Norge Rents Rydderapport 2023
