Kartlegging av forsøpling – fra opprydding til forebygging

Kartlegging av forsøpling er en forutsetning for å forstå og stoppe forsøpling. For å kunne sette inn riktige tiltak, må vi vite hva problemet består av: hva som havner på avveie, hvor det skjer, og i hvilke mengder – og hvorfor det havner der.

Ingeborg Rønning

Kartlegging av Drammenselva for Vassdrag og innsjøer 2025.

Forsøpling handler ikke bare om avfall som er kastet. Det inkluderer også gjenstander som er mistet, glemt eller på andre måter havnet utenfor de etablerte avfallsstrømmene.

Hold Norge Rent arbeider for et forsøplingsfritt Norge gjennom kunnskap, samarbeid og engasjement. Kartlegging og datainnsamling er en sentral del av dette arbeidet. Når forsøpling måles og dokumenteres systematisk, gir det et kunnskapsgrunnlag som gjør det mulig å prioritere tiltak og jobbe mer målrettet og effektivt.

Hva er kartlegging av forsøpling?

Kartlegging av forsøpling innebærer å samle inn og registrere data om avfall og gjenstander på avveie – det vil si det som har havnet utenfor avfallsstrømmene, enten i naturen, i byrom eller i andre miljøer.

I kartlegging registreres søpla som ryddes opp. Denne søpla omtales ofte som funn, altså de konkrete gjenstandene som registreres – for eksempel en plastflaske, en taubit eller en sigarettsneip.

Kartlegging kan gjennomføres på ulike måter, fra enkle registreringer til mer omfattende og standardiserte målinger. Hva som registreres, avhenger av hva man ønsker å finne ut.

Kartlegging kan blant annet gi informasjon om:

mengde (hvor mye som finnes)
type (hva det består av)
fordeling (hvor det finnes)
mulige kilder og opprinnelse (hva det kan komme fra)
utvikling over tid

Denne typen informasjon gir et grunnlag for å forstå hva som faktisk skjer, og hvordan problemet utvikler seg.

Hvorfor kartlegging er nødvendig

Forsøpling varierer mellom steder og sammenhenger – avhengig av bruk, aktivitet og lokale forhold. Det er stor forskjell på forsøpling langs kysten, i en bygate eller ved en byggeplass.

Kartlegging gir kunnskapen som trengs for å jobbe mer målrettet:

Den gir oversikt over de faktiske problemene – hva slags forsøpling som finnes, og hvor den oppstår
Den gjør det mulig å måle effekten av tiltak over tid
Den gir grunnlag for å synliggjøre ansvar og rette tiltak mot produkter, aktiviteter og aktører som bidrar mest til forsøpling

Kartlegging gjør det dermed mulig å gå fra opprydding til forebygging.

Folkeforskning og profesjonell kartlegging av forsøpling

Kartlegging av forsøpling skjer både gjennom folkeforskning og profesjonelle kartlegginger. Disse dekker ulike behov og utfyller hverandre.

Folkeforskning på forsøpling

Folkeforskning innebærer at frivillige deltar i datainnsamling. Innen forsøpling betyr det at folk registrerer det de finner – altså funnene – ofte i forbindelse med ryddeaksjoner.

I Norge skjer dette hovedsakelig gjennom den nasjonale plattformen Rydde (Ryddenorge.no), som brukes til både koordinering av opprydding og innsamling av data.

Hold Norge Rent har samlet inn folkeforskningsdata på forsøpling i over femten år. En analyse av de fem siste årene omfatter over 1,1 millioner registrerte gjenstander fra mer enn 16 000 ryddeaksjoner.

Dette gir et unikt datagrunnlag. Folkeforskningen dekker hele landet og mange ulike miljøer – fra by og tettsted til skog, elver og strand.

Når disse dataene sammenlignes med profesjonelle overvåkingsprogrammer som det myndighetsdrevne overvåkningsprogrammet under OSPAR-konvensjonen og data innsamlet gjennom det næringslivsbaserte overvåkingsinitiativet Rydd i Tide, fremtrer et svært likt forsøplingsbilde. Dette styrker tilliten til folkeforskningsdata som kunnskapsgrunnlag.

Profesjonell kartlegging

Profesjonell kartlegging gjennomføres etter tydelige metoder og med konkrete problemstillinger.

Denne typen kartlegging brukes når man trenger mer detaljerte data, eller ønsker å gå i dybden på et problem.

Eksempler på dette er:

kartlegging av tobakksrelatert forsøpling i Oslo
prosjekter knyttet til landbruksplast, som i Lierelva
kartlegging av forsøpling i vassdrag og innsjøer

Slike kartlegginger gir mer presis kunnskap om konkrete problemområder, og brukes ofte direkte som grunnlag for tiltak.

Hva kartlegging kan fortelle oss

Kartlegging gir innsikt i hvordan forsøpling faktisk arter seg i praksis.

Den viser hvilke produkter som dominerer, hvor problemet er størst, og hvordan det utvikler seg over tid.

Data fra Norge viser et relativt stabilt forsøplingsbilde. Enkelte typer går igjen år etter år, særlig tau, plastfragmenter, EPS (isopor) og sigarettsneiper.

At de samme produktene går igjen over tid, gir et godt grunnlag for langsiktige og målrettede tiltak. Samtidig viser analysene at næringslivet står for en stor del av forsøplingen, noe som peker på behovet for forebyggende tiltak i bransjer og verdikjeder.

Les mer: Rydderapporten – hva vi finner i Norge

Hvordan kartlegging påvirker hvilke svar du får

Ulike kartleggingsmetoder gir ikke bare ulike data – de gir ulike svar på hva problemet faktisk er.

Hvordan kartleggingen er utformet, avgjør derfor hva slags kunnskap man får – og hva den kan brukes til.

Erfaringene fra Rydderapporten viser tydelig betydningen av metodevalg. Når store mengder data samles inn over tid etter like prinsipper, blir det mulig å identifisere mønstre. Analysene viser for eksempel at de samme produkttypene går igjen år etter år – blant annet tau, plastfragmenter, EPS (isopor) og sigarettsneiper.

Et sentralt valg er hva man registrerer.

Kartlegging basert på materialtyper (plast, metall osv.) gir oversikt over mengder, men sier lite om hva slags produkter det er eller hvor de kommer fra. Det gjør det vanskelig å forstå hvorfor forsøpling oppstår, og hvilke tiltak som vil virke.

Kartlegging basert på produkter gir derimot mer informasjon om historien bak forsøplingen – hva det er, hvor det kan komme fra, og hvilke tiltak som kan være relevante.

Metodevalg påvirker også hvor robuste dataene er. Sammenligninger mellom folkeforskningsdata og profesjonelle overvåkingsprogrammer som OSPAR og Rydd i Tide viser at det fremtrer et likt forsøplingsbilde. Dette styrker troverdigheten i datagrunnlaget.

Videre viser analyser at forsøpling kan knyttes til ulike typer aktiviteter og verdikjeder. Denne typen innsikt forutsetter at kartleggingen registrerer informasjon som kan kobles til produkter, aktiviteter og kilder.

Ulike typer kartlegging gir derfor ulike svar:

Folkeforskning gir bred oversikt over hvilke produkter som går igjen og hvor de finnes
Overvåking (OSPAR og Rydd i Tide) gir tidsserier og utvikling over tid
Tematiske analyser gir innsikt i spesifikke bransjer eller problemområder
Kartlegging i vassdrag og innsjøer gir kunnskap om lokal og kortreist forsøpling

Valg av metode og protokoll bør derfor alltid ta utgangspunkt i hva man ønsker å finne ut – og hva dataene skal brukes til.

Hold Norge Rent kan bistå med å velge riktig kartleggingsdesign og metode, slik at dataene gir svar på de spørsmålene du faktisk trenger å få besvart.

Veileder for kartlegging [kommer]

Hva kan kartlegging brukes til?

Kartlegging er et verktøy for flere aktører.

For kommuner og myndigheter gir det et grunnlag for å prioritere tiltak og utvikle politikk.

For næringslivet gir kartlegging innsikt i egen påvirkning og hvor det er risiko for forsøpling i verdikjeden.

For organisasjoner og frivillige gir kartlegging kunnskap som kan brukes til både påvirkning og praktisk arbeid.

Bruk kartlegging for å skape endring

Kartlegging er ikke et mål i seg selv, men et verktøy for å skape endring.

Vil du være med å stoppe forsøpling – i din kommune, i din næring eller i ditt nærområde?

Ved å kartlegge forsøpling bidrar du til kunnskapsgrunnlaget som trengs for å forstå og stoppe forsøpling. Samtidig får du innsikt som kan brukes til å redusere forsøpling der du selv har påvirkning.

Hold Norge Rent kan hjelpe deg med å velge riktig metode og kartleggingsdesign, og gjennomføre kartlegging som gir relevant og handlingsrettet kunnskap.

Misha Jemsek

13:38 Sist oppdatert: 13:38