Rydderapporten 2025: fem år med folkeforskning på forsøpling i Norge
Datagrunnlaget for årets Rydderapport er det mest omfattende kunnskapsgrunnlaget om forsøpling i Norge. Rapporten viser det enorme potensialet som ligger i folkeforskningsdata.
Foto: Mats T. BakkenÅrets rydderapport ble i dag lansert og Malin Stapnes Dahl, Hold Norge Rents fagansvarlig marin forsøpling og analyse, presenterte rapporten under et webinar. Dahl oppfordret publikum til benytte seg av folkeforskningsdata, en viktig datakilde som gir unik innsikt i miljøutfordringer.
Folkeforskningsdataen, som er hentet fra Ryddenorge.no, omfatter 1,1 millioner søppelgjenstander med søppel plukket og registrert på over 16 000 ryddeaksjoner. Dette gir et viktig supplement til funnene fra OSPAR-programmet for strandsøppel[1] og overvåkningsprogrammet Rydd i Tide[2].
– Overvåkningsprogrammene vi har i Norge ser hovedsakelig på ytre kyst, mens folkeforskningen samler data i alle miljøer, fra land og strand, skog og mark til elver og urbane strøk, sier Dahl.
Sammenlignbare data med OSPAR og Rydd i Tide
Når resultatene fra overvåkningsprogrammene i OSPAR og Rydd i Tide sammenlignes med folkeforskningen til Hold Norge Rent, viser analysene et samstemt forsøplingsbilde.
– At data fra både profesjonelle og frivillige ryddere samsvarer så godt, viser troverdigheten i folkeforskningsdata, sier Dahl.
Det er et stort potensial i folkeforskningsdata, men å utnytte dette fullt ut krever mer forutsigbarhet for Ryddenorge.no som har vært preget av usikker og manglende finansiering i flere år.
– Hvis politikere og Miljødirektoratet fortsetter å nedprioritere Rydde, vil verktøyet forsvinne, og Norge mister sitt mest omfattende datasett på plast- og annen forsøpling, sier Dahl som advarer mot å avbryte tidsseriedata fra over 10 år med frivilliges dokumentering av forsøpling i Norge.
Et forsøplingsbilde som ikke endrer seg
Frivillige ryddere har registrert søppel de har funnet i over femten år. Analysen Dahl har gjort for årets Rydderapport, dekker årene 2021–2025, og dataene fra denne perioden viser et relativt stabilt forsøplingsbilde.
Tau, uidentifiserbare plastbiter, EPS (isopor) og sigarettsneiper har vært blant de ti mest registrerte funnene hvert eneste år. At de samme produktgruppene går igjen over tid, styrker grunnlaget for målrettede og langsiktige tiltak.
Samlet står næringslivet (fiskeri og havbruk, industri og annen næring) for 48 prosent av de registrerte funnene i perioden 2021–2025. Personlig forbruk utgjør en lavere andel, med 34 prosent.
– At forsøplingsbildet er så stabilt i Norge, indikerer at tiltakene mot forsøpling ennå ikke treffer godt nok, sier Dahl, og viser til videre anbefalinger i den ferske rapporten.
Les rapporten
Last ned gratis PDF
Anbefalinger fra rapporten
Rydderapporten avslutter med 8 anbefalinger for videre arbeid med forsøpling i Norge:
1. Folkeforskning bør brukes mer systematisk som supplement i nasjonal overvåking av forsøpling og i oppfølging av miljømål
2. Styrke og utvide kartleggingen av forsøpling i alle miljøtyper, med særlig vekt på byrom og ferskvann
3. Videreutvikle produsentansvarsordningene
4. Utvid reguleringer og insentiver mot forsøpling utover plast
5. Styrk forebygging av forsøpling fra forbrukerprodukter og emballasje
6. Innfør målrettede virkemidler for nikotinprodukter
7. Styrk forebygging av forsøpling i bygg-, anleggs- og industrisektoren
8. Behandle EPS og annen ekspandert plast som en egen høyrisikokategori
[1] https://www.miljodirektoratet.no/ansvarsomrader/overvaking-arealplanlegging/miljoovervaking/overvakingsprogrammer/forurensning-og-klimagasser/osparovervaking-strandsoppel/
[2] https://www.handelensmiljofond.no/rydd-i-tide
