Utvikling i OSPAR-programmet kan ta oss nærmere en helhetlig overvåking av forsøpling i Norge
Snus og armeringsfibre er blant de nye søppelkategoriene som testes ut som en del av OSPAR-protokollen. Hold Norge Rent ser det som en veldig positiv utvikling for kartlegging i Norge.

Oslo-Paris-konvensjonen (OSPAR) er en regional havavtale om bevaring av det marine miljø i Nordøst-Atlanterhavet. Norge signerte avtalen sammen med 15 andre parter med tilknytning til Nordøst-Atlanterhavet i 1992. Som underskriver av avtalen bidrar Norge til overvåking av marin forsøpling i Atlanterhavet.
Miljødirektoratet følger opp OSPAR-avtalen i Norge på vegne av Klima- og miljødepartementet, og Hold Norge Rent har siden 2024 hatt ansvar for å måle strandsøppel ved to overvåkingsområder.
Nye søppelkategorier gir bedre kunnskapsgrunnlag
Miljødirektoratet inkluderte i 2025 nye forsøplingstyper som det finnes mye av på norske strender inn i OSPARs overvåkningsprotokoll. Snus og snusbokser, samt armeringsfibre – vanlige forsøplingstyper i Norge – ble lagt til i den norske protokollen som en test, og blir i første omgang en del av norske miljømyndigheters statistikk og kunnskapsgrunnlag om forsøpling.
Overvåkingen utvides til flere miljøer
I tillegg ble overvåkningsarbeidet utvidet til å inkludere flere typer miljøer enn kyst og strand. I 2025 ble det derfor rullet ut piloter for elver og urbane områder. Disse pilotene har blitt videreført i 2026 og Hold Norge Rent har i år fått ansvaret for å måle forsøpling ved de urbane strendene.
– Vi synes det er veldige positiv at Miljødirektoratet har sett behov for å overvåke andre typer søppel og andre miljøer enn bare kyst. De har skjønte behovet for en dynamisk protokoll som kan vokse sammen med utviklinger i samfunnet, og verdien av sammenhengen mellom forsøpling på land og langs elver også, sier Fagleder forebygging og opprydding, Mari Mo.

Foto: Hold Norge Rent
– Vår jobb er å plukke søppel i et bestemt 100 meters område og registrere det vi finner etter type og antall. Når dette gjøres i de samme områdene to til tre ganger i året, år etter år, kan vi se utviklingen over tid, sier Dahl.
Dette gir oss et viktig kunnskapsgrunnlag for å måle effekten av tiltakene mot forsøpling. Rydd i tide-programmet og folkeforskning via Rydde er også viktige puslespillbrikker i dette bildet.
– Dette er et steg i riktig retning moten helhetlig overvåking av forsøpling i Norge, sier Mo.


