Kvantesprang mot marin forsøpling
SALT og Hold Norge Rent har nå tatt arbeidet mot marin forsøpling et kvantesprang fremover, både i forståelsen av forsøplingen som finnes langs kysten vår og for fremtidig overvåking.
Med støtte fra Handelens Miljøfond har SALT og Hold Norge Rent gjennomført et forskningsprosjekt på marin forsøpling i perioden 2019 – 2022. Prosjektet har sett på mengder, sammensetning og kilder til marin forsøpling i fire norske fylker og peker på veivalg videre for forvaltningen.
2000 arbeidstimer
Sammen har ansatte i SALT og Hold Norge Rent brukt 2 000 arbeidstimer i felt på 296 ulike strender i Indre Oslofjord, Agder, Møre og Romsdal og Troms og Finnmark. Målet har vært å skaffe mer innsikt i marin forsøpling som miljøproblem og utvikle metoder for overvåking av problemet.
Ingen av regionene som ble undersøkt tilfredsstilte EUs anbefaling om at minst 50 prosent av strender skal ha færre enn 20 gjenstander av marin forsøpling per 100 meter.
Prosjektets resultater presenteres i en sluttrapport som er tilgjengelig her: Marin forsøpling i norske fylker
– Kvantesprangs sluttrapport vil være det definitive oppslagsverket for forsøpling på norske strender i lang tid. Den anbefales som sengelektyre for alle som er interessert i hvordan vi skal rydde kysten vår, sier Sjur Kvifte Nesheim som er analytiker i Handelens Miljøfond.
Mengden forsøpling langs norskekysten
For å anslå mengden marin forsøpling, har SALT og Hold Norge Rent registrert antall gjenstander og gjenstandenes vekt på et stort antall strender. Resultatene viser store forskjeller mellom de ulike regionene som ble undersøkt.
Målt i både vekt og antall har kysten av Øst-Finnmark høyest tetthet av marin forsøpling. Målt i antall var tettheten nest høyest i Indre Oslofjord, men her er vekten av søppelet vesentlig lavere.
Sammensetning og kilder
Sammensetningen av forsøplingen, og dermed også kildene til denne forsøplingen, varierer også mellom regionene som ble undersøkt.
I Troms og Finnmark var andelen forsøpling fra sjøbaserte kilder høyest. Her utgjorde sjøbaserte kilder hele 86 prosent av total vekt og 30 prosent av antall gjenstander. I Indre Oslofjord utgjorde sjøbaserte kilder kun 4 prosent av total vekt og 18 prosent av antall gjenstander.
Folkeforskning som kunnskapskilde
Folkeforskningsdata egner seg godt til å identifisere de vanligste søppelgjenstandene langs norskekysten, og dette er kunnskap som kan benyttes for å utvikle og iverksette effektive tiltak mot marin forsøpling.
Studien inkluderte derfor også analyse av data samlet inn av frivillige ryddere gjennom Hold Norge Rents folkeforskning.
I samtlige regioner som ble undersøkt var uidentifiserte plastbiter den vanligste gjenstanden. I tillegg var følgende gjenstander blant verstingene:
- små taustumper
- EPS-biter
- drikkeflasker og -bokser
- husholdningsflasker
- flaskekorker
- plastposer
- pakkebånd
– Folkeforskning har vært en avgjørende kunnskapskilde i Norge, og denne rapporten viser oss at data fra frivillig opprydding er verdifull og kan bli en enda viktigere kilde til kunnskap i fremtiden med enkelte justeringer, sier daglig leder i Hold Norge Rent, Lise Gulbransen.
Hvor kommer forsøplingen fra?
SALT og Hold Norge Rent har gjennomført detaljerte studier av emballasje som har etiketter eller andre merker som kan spores til opprinnelsesland.
For øvrig kunne en god del av søppelgjenstandene spores tilbake til andre nordiske land. I Troms og Finnmark kom også en del av gjenstandene fra Russland, og i Møre og Romsdal kunne en del gjenstander spores tilbake til Storbritannia.
Overvåking av marin forsøpling
Norge utvikler og implementerer stadig flere tiltak mot marin forsøpling. Vi har lagt til rette for frivillig opprydding av eierløs marin forsøpling i en årrekke, og det utvikles og gjennomføres stadig flere prosjekter som skal forebygge forsøpling.
Hvis vi skal lykkes i arbeidet med å bekjempe marin forsøpling, må vi måle effekten av disse tiltakene, men per i dag overvåker ikke Norge forsøplingssituasjonen langs kysten vår.
For å kunne overvåke forsøplingssituasjonen, trenger vi gode målemetoder og et overvåkingsprogram som benyttes over tid. I Kvantesprang har derfor SALT og Hold Norge Rent foreslått målemetoder som kan brukes til å dokumentere endring i søppeltetthet over tid og til å måle effekten av ulike tiltak mot marin forsøpling.
– Det er svært utfordrende å måle mengder av marin forsøpling på strender fordi det er en enorm variasjon i søppelakkumulering mellom strender som ligger nær hverandre. Ei rekvik med masse søppel kan for eksempel ligge like ved en nesten helt ren sandstrand. Strandsøppel er også dynamisk over tid og skylles både opp på land og tilbake på havet, samt fjernes under rydding. Det kreves derfor svært utbredt datainnsamling for å danne et nøyaktig bilde av forsøplingssituasjonen, sier Marthe Larsen Haarr, hovedforfatter av Kvantesprang-rapporten og forsker i SALT.
Vil du bidra til arbeidet mot marin forsøpling?
Hold Norge Rent inviterer alle til å bli med på dugnaden mot forsøpling.
Delta på en av våre nasjonale ryddeaksjoner. Finn ut mer her: Bli med å rydd!
