Adopterte turområde: – Det holder ikke å irritere seg over forsøplingen
– Vi plukker i hele bygda, men det er litt ekstra symbolsk å adoptere et område, sier Ellen Helander, leder i Kåfjord Bygdelag som nylig har adoptert et populært rekreasjonsområde.
TIL INFO: Denne artikkelen er over ett år gammel og opplysningene om denne adopsjonsgruppen kan derfor være utdaterte.
Gjør turgåerne mer bevisste
Sammen med Haldde montessoriskole har Kåfjord Bygdelag nylig adoptert sin bit av Norge: Auskarnes, et populært tur- og landskapsvernområde som brukes mye av Altas befolkning – både til turgåing, fiske, bading og bærplukking.
Dette er blant stedene hvor Kåfjord Bygdelag har arrangert jevnlige ryddeaksjoner de siste 15 årene. Framover skal både skolen og bygdelaget bytte på å ha ryddeaksjoner i området.
Finnmark friluftsråd har stilt med skilt som forteller besøkende at området er adoptert.
– Vi håper også å få på plass en ryddestasjon etter hvert, med søppelsekker og søppelkasse. Slik kan vi både bevisstgjøre brukerne av området, og oppfordre dem til å hjelpe oss med å holde området ryddig, påpeker Helander.
Dialog gir stor forbedring
Gjennom 15 år med opprydding har bygdelaget sett hvordan kunnskap om forsøplingskildene kan ha stor effekt. I tillegg til søppel som stammer fra det mye brukte rekreasjonsområdet, kommer det et jevnt tilsig inn fra sjøen. Hva og hvor mye som havner på strendene, har imidlertid forandret seg i løpet av de 15 åra med rydding.
– I begynnelsen var det mye fra den lokale fiske- og oppdrettsnæringen, men etter dialog med dem, ble det mye bedre. Mye skyldtes dårlig lagring av isoporkasser. Nå finner vi svært lite isopor. Det er viktig å snakke med synderne, ikke bare irritere seg over dem, fastslår hun.
Veibygging har vært en annen viktig kilde til forsøpling i området. Også her har nøkkelen vært dialog.
– Veibyggingen har gitt mye armeringsplast, isolasjon og sprengledninger på avveie. Der er vi i gang med en prosess sammen med Naturvernforbundet, og Vegvesenet har vært veldig imøtekommende. De har blant annet betalt lag og foreninger for søppelplukking, og – viktigst av alt – de har sluttet med å dumpe betongmassene på sjøen, hvor armeringsplasten lå, forteller Helander.
Også bomullspinner fra kloakken, taustumper og garn fra fiskeri- og oppdrettsbransjen, leker og matemballasje er vanlige funn. E6-en går forbi like ved, og styrofoam-esker fra takeaway-mat har vært en tilbakevendende versting.
– I tillegg har vi dem som bruker turområdet, som ikke gidder å ta det med seg søppelet hjem. Det er nesten det verste, men de tilhører heldigvis et mindretall. Mange tror også at de kan brenne det på bålet, men vi finner ofte søppel i bålrestene.
Mange er blitt flinkere
Et velvillig renovasjonsselskap gjør at sekkene med plukket søppel enkelt blir tatt hånd om. Helander registrerer også antall kilo de har plukket, via Rydde, i tillegg til å gjøre en grov beregning av hva slags type avfall de har funnet. Slik bidrar de til verdifull folkeforskning som gir viktig kunnskap om forsøplingssituasjonen i Norge.
– Jeg er nok litt over gjennomsnittet interessert i å plukke søppel. Hvis mannen min skal sjarmere meg i senk, inviterer han meg med på tur med innlagt søppelplukking. Det er en romantisk aften for oss, ler hun.
Selv om det er frustrerende å se de store mengdene søppel på avveie i naturen – og alle lagene med gamle plastbiter som ligger i torvkanten i fjæra – ser hun også at det nytter.
– Det har blitt mye mindre søppel her med åra. Det er ingen veiutbygging her nå, og mange har blitt mer bevisst. Flere plukker ikke bare eget søppel, men også andres søppel, når de er på tur. Det er mye god dugnadsvilje her i området vårt.
Kunne du også tenkte deg å adoptere et lokalt område? Min bit av Norge er et nasjonalt adopsjonsprogram som gjennomføres med støtte fra Sparebankstiftelsen DNB. Les mer om Min Bit av Norge her.
