Kunnskap er veien ut av forsøplingskrisen
I 2023 deltok nærmere 600 000 nordmenn på frivillig opprydding av forsøpling, og gruppen med høyest deltakelse er personer under 25 år.

For fjerde år på rad har Hold Norge Rent gjennomført en Ipsos-undersøkelse om frivillig opprydding og bruken av verktøyet Rydde.
13 prosent av respondentene svarer at de har deltatt på frivillig opprydding av forsøpling én eller flere ganger i 2023 mens hele 24 prosent i aldergruppen 15 – 24 år har vært med på dugnaden.
Ifølge undersøkelsen var det litt flere menn enn kvinner som ryddet i 2023, og mens Nord-Norge hadde flest frivillig ryddere i 2023 hadde Oslo færrest med tre prosent under landsgjennomsnittet.
Vi rydder sammen med andre
Stadig flere frivillige ønsker å rydde søppel i innlandsområder. I 2023 deltok over 60 prosent av frivillige på ryddeaksjoner langs kysten, men antallet som ryddet både langs vei og i skog og mark økte sammenliknet med tidligere år.
Frivillig opprydding er en sosial aktivitet, og de fleste frivillige velger å arrangere eller delta på ryddeaksjoner sammen med andre fremfor å rydde alene. Nærmere 75 prosent av frivillige ryddet sammen med andre i 2023.

Stort potensiale for å mobilisere flere
Rydding i eget lokalmiljø, eller områder som vi har en tilknytting til, engasjerer, og antallet frivillige som valgte å rydde i eget nærmiljø økte i 2023. Over halvparten av respondentene svarer at de ryddet i eget nærmiljø.
Samtidig svarer langt over halvparten av de som ikke deltok på frivillig opprydding i 2023, at dette er fordi de ikke visste om ryddeaksjoner i eget lokalmiljø.
– Mange kjenner ikke til frivillig opprydding, og vi ser at det finnes et stor potensiale for å mobilisere flere frivillige ryddere ved å nå ut til flere lokalt, sier fagansvarlig for opprydding, Heidi Gromstad.
Tall fra Rydde viser at Hold Norge Rents nasjonale ryddedugnader fører til økt mobilisering, men de lokale ryddeaktørene og engasjerte friluftsråd, kommuner, lokale lag og foreninger m.fl. spiller en avgjørende rolle for å nå ut.
– Nordland toppet ryddestatistikken i en årrekke, og dette var i stor grad takket være engasjementet og drivkraften til lokale aktører. Nå er det Vestland som topper statistikken, og også her har innsatsen til lokale aktører stor betydning for aktivitetsnivået, sier Gromstad.
Dokumenter og rapporter

Veien ut av forsøplingskrisen
Rydde er frivillighetens digitale verktøy for registrering av ryddeaksjoner og data fra aksjonene. Her registrer frivillige blant annet antall deltakere og antall kilo innsamlet søppel, så vel som funn. Denne dataen danner grunnlaget for Norges folkeforskningsstatistikk om forsøpling.
Undersøkelsen viser dessverre at kjennskapen til Rydde synker. Kun tre prosent av befolkningen over 15 år har hørt om Rydde, mot ni prosent i 2022 og 13 prosent i 2021.
Blant deltakerne på ryddeaksjoner er kjennskapen til Rydde stabil på 13 prosent. Dette er likevel lavt, og et viktig mål for Hold Norge Rent er å øke antallet brukere av Rydde, slik at vi kan få inn mer data om forsøpling i Norge og finne veien ut av forsøplingskrisen.
– Folkeforskning er vår største og viktigste kilde til kunnskap om forsøpling i Norge. Jo flere ryddere som bruker Rydde, jo mer data får vi inn om hva som ryddes, og denne kunnskapen er avgjørende for det forebyggende arbeidet mot forsøpling, sier Gromstad.
Av de som har hørt om Rydde, men ikke valgt å benytte verktøyet, svarer over halvparten at de ønsker bare å rydde.
Forsøplingsproblemene fortsetter
Frivillige har ryddet søppel i stor skala i over ti år og har til nå fjernet minst 11 500 tonn søppel fra norske strender, under vann og langs norske vassdrag og innsjøer. Men dessverre er det tegn som tyder på at forsøplingsproblemene fortsetter.
– Norge overvåker ikke forsøplingssituasjonen, og vi har derfor ikke data som kan dokumentere utviklingen, men våre observasjoner og annen anekdotisk kunnskap gir oss grunn til bekymring, sier Gromstad.
Frivilligheten har gått foran i en årrekke, og Hold Norge Rent etterlyser en mer helhetlig tilnærming til forsøpling som miljø- og samfunnsproblem med fokus på å redusere risikoen for forsøpling.
– Vi trenger mer effektive og målrettede tiltak som har en reell og langvarig effekt på Norges forsøplingsproblemer, slik at frivilligheten etter hvert kan bruke ryddehanskene litt sjeldnere enn i dag, avslutter Gromstad.

IPSOS-undersøkelsen for 2023 er muliggjort med midler fra MARFO (nå Miljødirektoratet) og Handelens Miljøfond.