Sirkulærøkonomiens blindsone
Norge har ambisiøse mål for den sirkulære økonomien. Ressurser skal brukes lenger, repareres, ombrukes og gjenvinnes. Men ett viktig element mangler i dagens politikk og målesystemer: ressursene som havner utenfor de ordinære avfallsstrømmene.
Ressurser på avveie ender ofte opp som forsøpling. Forsøpling er ikke bare et problem for naturen vår, det er lekkasjer fra den sirkulære økonomien. Skal vi oppnå en virkelig sirkulær økonomi, må disse lekkasjene synliggjøres, forebygges og inkluderes i rammevilkårene.
Ressurser går tapt over hele landet
Sirkulær økonomi bygger på én grunnleggende forutsetning: materialer må forbli i kretsløpet. Først da kan de gjenbrukes og gjenvinnes, og skape ny verdi. I Norge forsvinner store mengder ressurser ut av kretsløpet hvert år, og sannheten er at vi ikke har en fullstendig oversikt over akkurat hvor mye. I følge Hold Norge Rents Rydderapport har frivillige ryddet over 5 millioner kilo søppel på avveie bare de siste fem årene. Langs kysten, i byer og i skogen. Kilovis av emballasje, plastbiter og tau finner aldri veien til innsamlings- eller gjenvinningssystemene og blir heller liggende igjen i naturen.
Slik går ressursene tapt
Hvorfor havner så mye av ressursene våre utenfor den sirkulære økonomien? For å illustrere dette har Hold Norge Rent utviklet forsøplingslivsløpet. Et produkt kan bli forsøpling i alle faser av sitt livsløp: under produksjon, transport, bruk, avfall-shåndtering eller gjenvinning. Når det først havner på avveie, kan det spres videre med vind, vær og havstrømmer og brytes opp i mindre biter.
Forsøplingslekkasjene er illustrert med piler ut av sirkelen, som viser forsøpling underveis i livssyklusen til produktet. Resultatet er at ressursene forsvinner ut av den sirkulære økonomien før de kan samles inn, ombrukes eller materialgjenvinnes.
Forsøplingslivsløpet viser at ressurser kan falle ut av kretsløpet i alle ledd, og når ressurser først havner på avveie faller de også i stor grad ut av statistikken. Les mer om hvordan ressursene lekker her: Forsøplingslivsløpet.
Den usynlige lekkasjen
Et godt eksempel er isopor. Et nyttig materiale som brukes både som emballasje til elektronikk, fisk, som isolasjon i bygg og mye mer. Grunnet den lave vekten og den porøse kvaliteten, smuldres det fort opp og spres enda fortere med vinden. Det er også et av materialene i Norge med høyest innsamlings- og gjenvinningsgrad. Men paradoksalt er det noe av det som er funnet aller oftest og mest som forsøpling i naturen og byer.
Rydderapportens tall gir oss en pekepinn på hva slags ressurser som går tapt fra sirkulærøkonomien, men vi mangler fortsatt indikatorer på hvor omfattende tapet er. Les mer om hvilke ressurser som havner på avveie her: Rydderapporten.
Hva er løsningene for å unngå lekkasje i sirkulærøkonomien?
Forsøpling som lekkasjer representerer tapte ressurser, tapte materialverdier og svekket måloppnåelse for den sirkulære økonomien.
Forsøpling bør derfor ikke behandles som et tema ved siden av den sirkulære økonomien. Den bør forstås som en indikator på at den sirkulære økonomien ikke fungerer godt nok. Forsøpling må integreres tydeligere i politikk, styring og målesystemer.
Hovedsakelig ved å:
• anerkjenne forsøpling som en ressurslekkasje fra den sirkulære økonomien
• synliggjøre ressursene som går tapt ved forsøpling gjennom indikatorer for produkter på avveie
• bruke kunnskap om produkter og forsøplingsårsaker til å redusere materiallekkasje
I dag finnes det omfattende rammer for å måle avfall og ressursstrømmer. Tilsvarende oppmerksomhet må rettes mot ressursene som forsvinner ut av disse strømningene
Vil du redusere, eller lære mer om, lekkasjene fra den sirkulære økonomien?
Hold Norge Rent bistår gjerne med å kartlegge utfordringer, utvikle tiltak eller samarbeide om løsninger som bidrar til mindre forsøpling og en mer sirkulær økonomi.
Ta kontakt!
astrid@holdnorgerent.no
