Hva mener velgerne om forsøpling i valgåret 2025?
Naturundersøkelsen og Svanemerkets undersøkelse gir en klar marsjordre til politikerne om å prioritere natur og klima under årets stortingsvalg. Forsøpling er ikke lenger bare et miljøproblem – det er et politisk spørsmål med høy temperatur.
Andre T. Ormset-ParedesMikroplast har siden plasthvalen, gåsenebbhvalen som strandet og ble avlivet på Sotra i Hordaland i 2017, vært en fast del av mediebildet. I 2017 ble det skrevet 2 336 artikler om mikroplast i norske medier. Det er en økning på 230 prosent fra 2016. Siden 2017 har antall artikler om mikroplast ligget stabilt på ca. 2 000 treff i året.
Plasthvalen skapte et enormt engasjement for plast
Gåsenebbhvalen på Sotra fikk navnet “plasthvalen”, da det ble funnet store mengder plast i magen til hvalen. Over 40 plastposer, plastsekker og store plastflak lå trykket sammen som en stor ball i hvalens magesekk. Dette skapte overskrifter i media over hele verden og en enorm oppmerksomhet rundt marin forsøpling som et globalt problem.
Andre T. Ormset-ParedesPlasthvalen har siden vært et symbol på kampen mot forsøpling, og oppslutning rundt ryddeaksjoner langs den norske kysten var stor i 2018. Hold Norge Rent registrerte en tydelig økning i engasjementet for frivillig opprydding i 2018, da antall registrerte frivillige under Strandryddeuka gikk fra 14 290 i 2017 til 89 997 i 2018. Det er en økning på 530 prosent på ett år. Selv om engasjementet rundt plast var stort i årene etter plasthvalen, har ikke plastforbruket gått ned.
Les mer om engasjementet i Rydderapporten 2018 her: [Lenke til rydderapporten]
Plast har blitt en stor del av nordmenns forbruk og finnes i alt fra kjøkkenredskaper til klær og engangsemballasje. I 2025 er det vanskelig å unngå å kjøpe produkter som ikke er laget av plast. 516 millioner tonn plast produseres årlig, ifølge FN, og produksjonsnivået er stigende. FN anslår at forbruket vil være på mer enn 1,2 milliarder tonn i 2060.
Naturundersøkelsen for 2025, utført av Opinion på vegne av WWF Verdens naturfond, Den Norske Turistforening, Regnskogfondet, Sabima, Naturvernforbundet og Norsk Friluftsliv, viser at 47 prosent av Norges befolkning mener det går for sakte i overgangen fra bruk og kast til gjenbruk og ombruk.
Ni av ti krever internasjonalt samarbeid for å få bukt med plastforurensning
Naturundersøkelsen viser også at 89 prosent mener at internasjonalt samarbeid er viktig for å løse utfordringer med plastforurensning. Norges befolkning mener det er viktigere enn i utfordringene med klimakrisen og tap av natur.
Max EmanuelsonKlima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen reiser til Genève i august til de avsluttende forhandlingene for den globale plastavtalen. Dette er en fortsettelse av forhandlingene som fant sted i Busan i Sør-Korea i desember 2024. Land fra hele verden skal bli enige om en bindende global avtale for å stanse plastforurensningen.
Tre av de viktigste temaene som er til forhandling dreier seg om:
- Å redusere den totale bruken av plast i verden
- Å forby enkelte plastprodukter med høy forsøplingsrisiko
- Å få bedre avfallshåndtering for å unngå at plastavfall havner i naturen.
Naturundersøkelsen og Svanemerkets undersøkelse gir en klar marsjordre til politikerne om å prioritere natur og klima under årets stortingsvalg.
Velgerne har talt – nå er det politikernes tur.
Når nesten halvparten av befolkningen mener at det går for sakte med overgangen fra bruk og kast til ombruk og gjenbruk, og ni av ti etterlyser internasjonalt samarbeid mot plastforurensning, er signalet tydelig. Forsøpling er ikke lenger bare et miljøproblem – det er et politisk spørsmål med høy temperatur i valgåret 2025.
