Tok grep og ryddet opp i ulovlig forsøpling
Hamar kommune er en del erfaringer rikere etter at de fikk ryddet opp ulovlig forsøpling i kommunen.
Hamar kommuneI 2013 satte Hamar kommune i gang et prosjekt for å kartlegge forsøpling på private eiendommer. 480 eiendommer ble kartlagt og registrert med en eller annen grad av forsøpling.
Brukte syv år
Kartleggingen ble gjennomført i hele kommunen og med hovedvekt utenfor tettbebygde strøk. Eiendommene ble besiktiget av personer fra kommunen. Disse var utstyrt med kart, GPS, kamera og registreringsskjema for funn. I tillegg ble det benyttet flyfoto over områdene.
På grunn av hensyn til kapasitet konsentrerte kommunen seg om 125 av sakene som hadde størst omfang, fare for forurensning eller var til sterk sjenanse for omgivelsene. Disse fikk anmodning om å rydde opp og frist for tilbakemelding på gjennomført opprydding. Rundt 36 % av disse svarte at de hadde gjennomført oppryddingen, mens rundt 64 % hørte ikke kommunen noe fra.
– Vi gjennomførte nye befaringer på disse eiendommene, og det viste seg at de aller fleste hadde ryddet opp, men uten å gi melding til oss. Vi stod tilbake med seks til syv saker vi fulgte opp med pålegg. To av disse endte med tvangsopprydding, og disse ble avsluttet så sent som i 2020. Vi brukte altså syv år på gjennomføring og avslutning av prosjektet, forteller ingeniør i Hamar kommune, Renathe Ryberg til HNR.
Kompliserte saker
– Forsøplingssaker er til tider svært kompliserte og tidkrevende å følge opp. Vi ser at det som oftest ikke er en bevisst handling om å begå miljøkriminalitet når vi står overfor en eiendom med stor grad av forsøpling, forteller hun videre.
– I noen tilfeller handler det om mennesker som kan ha vansker på andre områder i livet og som ikke har kapasitet eller ressurser til å sørge for at avfallet håndteres på riktig måte. I slike saker når kommunen ikke frem med pålegg og ordinær saksgang, og det er derfor viktig med et tverrfaglig samarbeid for å kunne hjelpe til med opprydding og bestille konteinere og transport.
Hamar kommune har foreløpig ikke etablert et tverrfaglig team som kan følge opp saker der det er sammensatte årsaker til forsøplingen. Men Ryberg opplyser at det er ønskelig og nødvendig fra kommunens side.
-Vi ser at det i mange tilfeller kan være nødvendig for å komme i mål og forhindre at forsøpling oppstår på nytt etter at det er ryddet opp.
Fokus i media
Prosjektet er nå avsluttet, og kommunen jobber ikke lenger aktivt med kartlegging og registrering av nye forekomster slik det ble gjort i prosjektet.
– I dag følger vi opp de henvendelsene vi får om forsøpling, og som forurensningsmyndighet er det kommunens plikt å følge opp slike saker når vi får meldinger om dette, sier hun til HNR.
Oppfølgingen gjøres gjennom en besiktigelse av forsøplingens art og omfang. Deretter gjøres det en vurdering om tilfellet er til sjenanse og/eller utgjør en fare for forurensning, og det følges opp med varsel om pålegg og normal saksgang.
Ryberg tror flere saker blir innrapportert enn tidligere. Dette kan ha sammenheng med at det har vært litt fokus i media om kommunens forsøplingsarbeid.
– Dette har gjort teamet synlig, og enklere for folk å ta kontakt, avslutter hun.
Prosjekt som utforsker oppfølging av forsøplingssaker
Sammen med Hold Norge Rent, har Avfall Norge et pågående prosjekt som utforsker hvordan oppfølging av slike forsøplingssaker best kan håndteres.
– Hamar har tatt tak i problemet på en flott måte som er eksempel til etterfølgelse, sier Mari Mo Osterheider, fagansvarlig for landforsøpling.
– Men selv om vi er imponterte over Hamar kommune, viser dette eksempelet også hvor ressurskrevende denne typen saker kan være, legger hun til.
Avfall Norges prosjekt utforsker blant annet mulighetene for en enklere prosess dersom oppfølging av forsøplingssaker overføres til avfallsselskapet i kommunen. Enkelte kommuner har allerede overført hele eller deler av ansvaret for forsøplingssakene til sitt lokale IKS.
Les mer om prosjektet her: Nytt prosjekt og oppdatert veileder om forsøplingssaker – Avfall Norge
