Internasjonal regulering

Skal vi få en forsøplingsfri verden, må vi samarbeide. I tillegg til norske lover og regler, finnes det flere direktiver, avtaler og konvensjoner både på europeisk og globalt nivå som inkluderer reguleringer knyttet til forsøpling.

EU-direktiver

Som en del av EØS-avtalen, er det en rekke EU-direktiver som gjelder Norge.

Direktivene setter mål som landene i EU og EØS skal oppnå, men i mange tilfeller får myndighetene i hvert enkelt land definere hvilke virkemidler som skal benyttes.

Forsøpling er en vesentlig del av to EU-direktiv:

Rammedirektivet for avfall (EU Waste Framework Directive – WFD)
Engangsplastdirektivet (Single Use Plastics Directive – SUP)

Se Miljødirektorates oversikt over regelverksutvikling og gjennomføring under EUs Grønne giv.
Les mer om EU-direktiver som gjelder Norge

Rammedirektiv for avfall (WFD)

EUs rammedirektiv for avfall omhandler blant annet avfallsreduksjon, materialgjenvinning og produsentansvar.

Både myndigheter, produsenter og forbrukere har ansvar for forsøpling, og skal gjøre en innsats mot problemet.
Forsøpling skal være forbudt i hele EU, og sanksjonene skal være effektive, forholdsmessige og avskrekkende.
Medlemslandene skal utarbeide nasjonale strategier mot forsøpling. Strategien skal være en del av en helhetlig nasjonal avfallsplan.
Strategiene mot forsøpling skal omfatte både avfall til lands og til vanns, siden det er en nær sammenheng mellom disse.
Medlemslandene skal identifisere hvilke produkter som er hovedkilde til forsøpling – og sette inn tiltak for å forebygge og redusere disse.
Produsenter skal bidra økonomisk til offentlige informasjonskampanjer mot forsøpling.
Medlemslandene skal utvikle og støtte kampanjer som øker bevisstheten rundt forsøpling og avfallsforebygging.

Dette er EUs rammedirektiv for avfall.

Engangsplastdirektivet (SUP)

SUP-direktivet skal redusere forsøpling og bidra til en mer sirkulær økonomi. Direktivet omhandler engangsprodukter i plast og utstyr i plast fra fiskeri- og havbruksnæringen. Direktivet inneholder en rekke virkemidler:

Forbud mot enkelte engangsprodukter i plast
Mål for redusert forbruk
Merkekrav
Krav til produktdesign
Innsamlingsmål for engangsdrikkeflasker i plast
Krav til andel resirkulert plast i engangsdrikkeflasker i plast
Utvidet produsentansvar: Krav til å dekke renholds- og oppryddingskostnader og til å bidra til holdningsskapende arbeid
Holdningsskapende arbeid i regi av medlemslandene
Produsentansvar for utstyr i plast fra fiskeri- og havbruksnæringen

Dette er SUP-direktivet
Les mer om forbudene og merkekravene i Norge.

Les mer om status for implementering av direktivet i Norge: Direktiv om engangsartikler i plast og utstyr fra fiskeri

Skipsavfallsdirektivet

I tillegg til disse, er også Skipsavfallsdirektivet relevant. Forurensingsforskriftens kapittel 20 bygger på EUs skipsavfallsdirektiv (direktiv 2000/59/EF).

Internasjonale avtaler og konvensjoner

Verden står samlet mot marin forsøpling. Skal vi løse utfordringene, må vi jobbe sammen.

I FN har det skjedd svært mye de siste ti årene, men det finnes avtaler som berører marin forsøpling helt tilbake til 80-tallet.

FN-resolusjoner

UNEA (FNs miljøforsamling) har vedtatt en rekke resolusjoner som inkluderer tiltak mot forsøpling. I 2017 ble medlemslandene i forsamlingen, inkludert Norge, enige om en nullvisjon for marin forsøpling*. Nullvisjonen betyr at landene er enige om å sette inn tiltak som kan bidra til å stoppe tilsiget av forsøpling til havet.

Les mer om United Nations Enviroment Assembly (UNEA)
* Regjeringen.no – nullvisjon for marin forsøpling

GPA/Washington Declaration

GPA (Global Programme of Action for the Protection of the Marine Environment from Land-based Activities) skal beskytte havmiljøet fra landbasert aktivitet. Instrumentet er basert på Washingtondeklarasjonen fra 1995 og adresserer blant annet landbasert forurensning som kilde til marin forsøpling*.

Les mer om GPA
* Washingtondeklarasjonen

MARPOL

MARPOL skal hindre forurensning fra skip. Konvensjonen skal ivareta det marine miljøet gjennom en fullstendig eliminering av forurensning. Søppel reguleres i anneks V som trådte i kraft i 1988.

Dette er MARPOL

Baselkonvensjonen

Baselkonvensjonen regulerer transport av farlig avfall over landegrensene. Konvensjonen skal sørge for at farlig avfall i størst mulig grad behandles innenfor landets grenser og ikke transporteres til stater som har forbudt slik import. Konvensjonen regulerer derfor internasjonal handel og grensekryssende bevegelser av farlig avfall. I 2018 ble forurenset plastavfall innlemmet i denne konvensjonen. Denne endringen innebærer at plastavfall som er fri for forurensning, kan handles uten spesifikk kontroll, mens forurenset plastavfall krever en spesiell kontrollprosedyre mellom eksport- og importland.

Dette er Baselkonvensjonen

Londonkonvensjonen

Londonkonvensjonen skal beskytte havmiljøet og bekjempe havforurensning som følge av menneskelig aktivitet. Dette gjelder blant annet utslipp av miljøfarlig industriavfall og dumping av avfall og annet materiale fra skip og fly.

Dette er Londonkonvensjonen

Oslo-Paris-konvensjonen (OSPAR)

OSPAR-konvensjonen omhandler vern av det marine miljøet i Nordøst-Atlanteren. Avtalen er juridisk bindende for de 15 landene og EU, som har signert.

Gjennom OSPAR er Norge oppfordret til å overvåke strandsøppel gjennom rydding og registrering av mengde, type og sammensetning søppel. Dette gjøres på 15 utvalgte strender langs norskekysten og på Svalbard.

Norges OSPAR-strender er:

Akerøya (Hvaler)
Steinsvika (Farsund)
Kvernavika (Austevoll)
Rekevik (Kinn)
Lausundsanden (Haram)
Kleivvika (Åfjord)
Sandøya (Vestvågøy)
Hokland strand (Hadsel)
Ytre Hjellvika (Tromsø)
Mannskarvika (Lebesby)
Svartnesbukt (Vardø)
Brucebukta (Svalbard)
Luftskipodden (Svalbard)
Wilkinsbukta (Svalbard)

I Norge har slike strandregistreringer blitt utført én til to ganger i året ved syv strender siden 2011. I 2024 ble overvåkningen utvidet til 15 strender. Fra og med 2025 skal de ryddes og det marine avfallet registreres tre ganger i året (to ganger på strender nord for polarsirkelen).

Dette er OSPAR-konvensjonen

FNs bærekraftsmål

I 2015 vedtok FNs medlemsland 17 bærekraftsmål. Dette er felles, globale arbeidsmål for en bærekraftig utvikling frem mot 2030. Bærekraftsmålene reflekterer de tre dimensjonene i bærekraftig utvikling: klima og miljø, økonomi og sosiale forhold.

Regjeringen skal sørge for at Norge skal følge opp bærekraftsmålene. Næringslivet og sivilsamfunn skal også ta del i arbeidet. Forsøpling er en del av flere av FNs bærekraftsmål.

Les FNs 17 bærekraftsmål

Les mer om regjeringens arbeid med bærekraftsmålene