Årsakskart for forsøpling
Det er avgjørende å vite årsakene til at forsøpling skjer, for å kunne sette inn gode tiltak som faktisk løser de aktuelle forsøplingsproblemene. Årsakskartet for forsøpling viser mulige årsaker til forsøpling i ulike sammenhenger, og skal hjelpe til å sette tankeprosesser i gang rundt mulige årsaker.
Hva er det egentlig som ligger bak forsøplingen?
Er det ulovlig dumping av byggavfall? Er det en uoppdaget lekkasje i en industriproduksjon? Er det campinggjester som ikke rydder? Eller er det emballasje fra et hurtigmatutsalg?
Årsakskartet samler og kategoriserer typiske årsaker til forsøpling. Det betyr ikke at kartet gir en fullstendig oversikt over alle slags årsaker, men det kan være et godt utgangspunkt for å finne årsaker i forskjellige situasjoner, og for forskjellige bransjer.
Det kan være mange grunner til at ting ender opp som forsøpling, og kartet skal også illustrere at forsøpling dreier seg om mer enn dårlige holdninger og bevisst kasting.
Design
Det aller meste av et produkts liv bestemmes allerede i designfasen. Dårlig design kan være en medvirkende årsak til forsøpling.
Overemballering, flere små deler, dårlig kvalitet på produkt, forvirrende og villedende markedsføring, fliker og småbiter som faller av, og produkter og emballasje som er uhåndterlige etter bruk – alt dette er eksempler på dårlig design som kan føre til forsøpling.
Systemet rundt emballasje og produkter som er ment for kun en gangs bruk og så kastes, bidrar til store avfallsmengder, som igjen øker sjansen for forsøpling. Omgivelsene kan også medvirke til forsøpling. Et nedslitt og utrivelig område kan tiltrekke seg forsøpling, og områder hvor det ikke er tilrettelagt for god avfallshåndtering, kan også være årsak til forsøpling.
Et eksempel på dette kan være pizzaesker som blokkerer åpningen på søppeldunkene i en park med mye take-away-pizza i nærheten, slik at annet avfall ikke får plass, og risikerer å havne på avveie.
Situasjoner
Innsikt fra forsøplingsstudier* (Havet begynner her) har vist at forsøpling ofte er mer situasjonsavhengig enn personavhengig. Utendørsaktivitet har høy forsøplingsrisiko, og arrangementer, bygg- og anleggsvirksomhet, dårlig sikret last under transport, friluftsliv på land eller til vanns og uheldig lagring av avfall er eksempler på situasjoner som kan føre til forsøpling.
Handlinger
Psykologien forteller oss at holdninger og handlinger ikke alltid passer sammen, og vi ser at både bevisste og ubevisste handlinger fører til forsøpling. Vi har en del vaner, eller uvaner som fører til forsøpling, vi mangler kunnskap om hva som er lurt å gjøre, og vi tar snarveier og rettferdiggjør for oss selv handlinger som vi innerst inne kanskje skjønner at ikke er bra.
Vi skjønner kanskje at det å kaste avfall i full søppelbøtte lett leder til avfall på avveie, men det skjer ofte likevel. HNRs undersøkelser om dovaner* (Dovett) viser mangel på kunnskap om konsekvensene av å bruke toalettet som søppelbøtte. I enkelte tilfeller gis det til og med offentlige tillatelser til dumping av urene masser som fører til forsøpling.
Trender
Det finnes også en del eksterne faktorer som forsterker de andre årsakene: Vi får stadig flere produkter i omløp, det er en trend at vi spiser og drikker mer på farten, og klimaendringer og ekstremvær øker sjansen for at avfall og andre gjenstander havner på avveie. «Snacking» for eksempel, er en stor trend det satses mye på, men som også medvirker til forsøpling.
