Arctic Cleanup
Forsøpling er en utfordring, også i arktiske områder. Opprydding i Arktis er ofte krevende som følge av tøffe værforhold, enorme avstander og begrensede transportmuligheter. Arctic Cleanup er et internasjonalt samarbeidsprosjekt med mål om å bidra til opprydding og forebygging av forsøpling i Arktis gjennom ryddeaksjoner og kunnskapsinnhenting.

Hvorfor rydde i Arktis?
Til tross for at store deler av Arktis generelt er lite bebodd og har spredt bebyggelse, er forsøpling et utbredt problem i mange områder. Mikro- og makroplast er funnet i vannsøylen, i havis, på havbunnen, i sedimenter og langs kysten i Arktis (Hallager et al, 2024). Forsøpling i Arktis kommer både fra lokale og regionale kilder, samt at det transporteres over lange avstander med havstrømmene (bl.a. Bergmann et al, 2022 og Haarr, M.L., 2023).
Forskere peker også på faren for en sjette “plastgyre” i Barentshavet (Cózar et al, 2017). I tillegg utgjør forsøpling en stor trussel for naturen og dyrelivet i Arktis (Bergmann et al, 2022).
For å redusere tilsiget er det behov for økt bevissthet og kunnskap om kilder og årsaker til forsøplingen i regionen. Hovedmålene til Arctic Cleanup er:
- Engasjere til frivillig opprydding i Arktis
- Innhente kunnskap om forsøpling gjennom folkeforskning
- Utvikle og vedlikeholde en protokoll tilpasset frivillighet og forsøpling i Arktis
- Spre kunnskap om forsøpling lokalt og regionalt
- Skape samarbeid på tvers av ryddeaktører i Arktis
- Styrke lokale ryddeaktører gjennom finansiering og samarbeid

“Det å drive strandrydding lengst nord i Norge er krevende. Mange steder bor det ikke folk, og flere av bygdene og fiskeværene langs kysten har få innbyggere, og mange av dem er ganske gamle. Flere steder har aldri vært ryddet, som betyr at mye avfall er gammelt og inngrodd i terrenget. Ikke minst mye dårlig vær med store bølger gjør det krevende og tidvis farlig å jobbe med strandrydding.”
– Hugo Tingvoll, leder av Finnmark Friluftsråd
Arctic Cleanup – et internasjonalt samarbeid
Samarbeid og erfaringsutveksling på tvers av landegrenser er essensielt for å gjennomføre et prosjekt som Arctic Cleanup. Derfor er prosjektet basert på et internasjonalt samarbeid med mål om å innhente kunnskap for å redusere og forebygge forsøpling i arktiske og sub-arktiske områder. Prosjektet skal engasjere og bevisstgjøre lokalbefolkningen i hele regionen gjennom ryddeaksjoner og innsamling av data.
Samarbeidet har som hensikt å mobilisere til økt frivillig opprydding i Arktis og samtidig innhente mer kunnskap om forsøplingen i regionen gjennom folkeforskning. I samtlige regioner gjennomfører frivillige ryddeaksjoner og noterer funn i en protokoll utviklet av Ocean Conservancy og Hold Norge Rent.
Arctic Cleanup ledes av Hold Norge Rent og Ocean Conservancy.
Samarbeidspartnerne i de ulike landene i prosjektet er:
- Finnmark Friluftsråd (Norge)
- Naturvernforbundet i Troms og Finnmark (Norge)
- World Wide Friends / Veraldarvinir (Island)
- Innovation South Greenland (Grønland)
- Ocean Conservancy (Alaska) – koordinerer med 12 ulike lokale ryddeaktører
Arctic Cleanup er en del av Arktisk råds Regional Action Plan on Marine Litter under PAME (Protection of the Arctic Marine Environment).


Frivillighet og folkeforskning
Helt siden Strandryddedagen ble lansert i 2011 har frivillig opprydding vært en viktig kilde til kunnskap om forsøpling i Norge. Helt frem til nylig var folkeforskning den eneste kilden til kunnskap om forsøpling på nasjonalt nivå i Norge, og dette er fortsatt Norges viktigste kilde til kunnskap om forsøpling.
Ett av hovedmålene i Arctic Cleanup er å innhente og formilde mer kunnskap om marin forsøpling i Arktis. I tillegg til å være en viktig kunnskapskilde bidrar også frivillige ryddeaksjoner til kunnskapsspredning og bevisstgjøring.
For å innhente kunnskap fra frivillige ryddeaksjoner i Arktis, har Ocean Conservancy og Hold Norge Rent i samarbeid utviklet en felles registreringsprotokoll tilpasset frivillig opprydding og det arktiske miljøet. Denne er basert på Ocean Conservancy sin globale protokoll.
Informasjonen vi får gjennom denne protokollen gir oss data om:
- hvor mye søppel de frivillige rydder
- hva de frivillige finner
- hvilke kilder søppelet stammer fra
Denne kunnskapen gir oss innsikt som kan benyttes i arbeidet for å forebygge fremtidig forsøpling.
Folkeforskningsresultater 2021 – 2024
I løpet av prosjektperioden (2021 – 2024) har ryddeaksjoner gjennom Arctic Cleanup gjennomført følgende:
- 149 ryddeaksjoner
- 3 189 frivillige
- 131 917 kg søppel ryddet
- 921 km ryddet
- 159 986 funnregistreringer
De vanligste søppelfunnene var:
- Snøre og tau
- Plast- og EPS (isopor)-biter
- Biter av fiskenett
I første del av 2025 lanseres rapporten “Arctic Cleanup 2021-2024”, som oppsummerer resultater fra prosjektet så langt!




Dokumenter og rapporter

Finansiering
Opprydding i Arktis foregår under krevende forhold, og det er behov for finansiering til blant annet planlegging, opplæring, koordinering, utstyr, avfallshåndtering og transport.
Klima- og miljødepartmentet (på vegne av PAME) og Ocean Conservancy har bidratt til at Arctic Cleanup så langt har gjennomført 149 ryddeaksjoner, ryddet mer enn 130 000 kilo søppel og engasjert mer enn 3 000 frivillige.
Prosjektet støttes av Klima- og miljødepartementet, Norrøna og Ocean Conservancy.