Engangsplastdirektivet løser ikke alt: Ny rapport viser økt forsøpling av andre materialer
Da EUs engangsplastdirektiv ble innført, var målet klart: mindre plast i naturen. En ny rapport fra Hold Norge Rent dokumenterer nå økt forsøpling av andre materialer.
Silje Marie KristiansenEUs engangsplastdirektiv har trolig gitt en merkbar effekt på landbasert forsøpling viser Hold Norge Rents nyeste rapport.
Rapporten som legger frem de viktgste funnene fra «Kartleggingsprogrammet for vassdrag og innsjøer» viser at produkter som omfattes av direktivet i dag utgjør bare rundt seks prosent av alle registrerte funn.
–Det er positivt, sier John Harald Sand, forfatter av rapporten og fagansvarlig for landforsøpling og kartlegging i Hold Norge Rent.
Samtidig peker han på en utvikling som gir grunn til bekymring.
Hold Norge Rents kartlegging viser at forsøplingen i stedet skifter form og mengden avfall laget av papir, metall og komposittmaterialer øker.
Ikke mindre forsøpling
– Det er positivt at funn dekket av engangsplastdirektivet kun utgjør 6 prosent av alle funn i kartleggingene. Vi ser likevel med bekymring på at andelen av disse produktene, i andre materialer enn plast, øker. Det indikerer at selv om engangsplastdirektivet fører til mindre plastprodukter i omløp, betyr ikke det at det blir mindre forsøpling generelt, forklarer Sand.
Kartleggingen viser at forsøplingen i stedet skifter form: Mengden avfall laget av papir, metall og komposittmaterialer øker. Det tyder på at forbruket ikke nødvendigvis går ned, men at materialene endrer seg.
Samtidig endrer den totale mengden søppel på avveie seg lite fra år til år.
– Vi rydder søppel på de samme områdene hvert år, og vi ser kun en svak tendens til at det blir mindre forsøpling. Det er bekymringsverdig at vi ser så liten endring i mengden søppel vi finner på avveie, sier Sand
Foto: Mats T. BakkenFare for problemskifte
Engangsprodukter er som regel lite bærekraftige uansett materiale. Det er ressurskrevende å lage ting som bare skal brukes en gang, og det er stor fare for at de havner i naturen, uansett materiale.
Og det blir ofte problemskifte.
Om et plastbeger byttes ut med pappkopp, har den fremdeles et plastlag på innsiden, krever fortsatt mange ressurser å produsere, og den kan heller ikke gjenvinnes. Samtidig har den like stor sjanse for å havne i naturen.
Selv om plast i naturen har store konsekvenser, skaper også andre materialer problemer når de havner på avveie.
Sand forteller at forsøplingen følger tydelige mønstre:
– Der folk ferdes, der oppstår det mer forsøpling. Områder i nærheten av motorisert ferdsel har mer søppel enn mer avsidesliggende områder, og personlig forbruk er den typen forsøpling vi ser mest av.
Behov for tiltak mot forsøpling fra alle engangsprodukter
Typiske funn er emballasje fra godteri og snacks, snus og sneiper, og drikkevarer – produkter folk ofte konsumerer utendørs og «på farten».
– De aller færreste forsøpler med vilje, men vi kan bli mer bevisst på hvilke av våre vaner som fører til forsøpling, sier Sand.
Engangsplastdirektivet er et steg i riktig retning, men virkelig effekt mot forsøpling får vi først når engangsprodukter i alle materialer adresseres. Det trengs både lavere forbruk, bedre avfallshåndtering og mer forebygging, også for materialer som ikke er plast.
Hold Norge Rent
