Ny kunnskap om forsøpling i innlandsområder
Siden 2017 har Hold Norge Rent samlet inn kritisk informasjon om landforsøpling. Nå foreligger resultatene fra 2023.
Det mangler fortsatt kunnskap om innlandsforsøpling, og selv om kartleggingsprogrammet for vassdrag og innsjøer setter et søkelys på denne problematikken, har vi fortsatt ikke en tilfredsstillende oversikt over omfang og sammensetning av forsøpling fra norske kilder.
Hvorfor trengs det kunnskap?
Effektiv innsats mot forsøpling er avhengig av kunnskap. Spørsmål som “hva er det forsøplingen består av”, “hvor kommer den fra”, “hvor mye er det som finnes der ute” og “hvor mye ny søppel kommer til årlig” bør vi ha svar på hvis vi skal lykkes i kampen mot norsk forsøpling.
– Vi trenger kunnskap om årsakene til forsøpling lokalt, og vi må måle effekten av de tiltakene vi setter inn, sier fagleder for forebygging og opprydding i Hold Norge Rent, Mari Mo Osterheider.
Forsøpling fra personlig forbruk dominerer
Forsøpling fra personlig forbruk er den vanligste kilden til forsøpling registrert i kartleggingsprogrammet, med industri og næring rett bak.
Målt i antall utgjør personlig forbruk, sanitæravfall (forsøpling fra toalettet) og fritidsrelatert forsøpling 36 prosent av forsøplingen som ble funnet i måleområdene i 2023.
Engangsprodukter, emballasje og produkter som konsumeres eller benyttes ute, har større risiko for å komme på avveie.
– Hovedvekten av forsøpling fra personlig forbruk kan relateres til konsum av mat, drikke og tobakk, og dette er i stor grad produkter og emballasje med høy forsøplingsrisiko, sier Osterheider.
Over 70 prosent er plast
I 2023 ble 1 905 enheter, tilsvarende 74 kilo søppel, plukket og registrert langs norske vassdrag og innsjøer. Dette tilsvarer i gjennomsnitt 0,64 biter søppel per meter målt, men søppelet fordeler seg ikke jevnt utover kartleggingsområdene. Over 70 prosent av søppelet som er ryddet, består av plast.
– Hver elv og innsjø måles to steder for å sammenlikne forsøplingssituasjonen i lett tilgjengelige områder med områder som er mindre tilgjengelige, sier Osterheider.
I år inkluderer også rapporten fra kartleggingene en undersøkelse over hvordan forsøplingen har endret seg de siste tre årene med kartlegging. Dette viser at det i stor grad er den samme typen forsøplingen vi finner mest av hvert år, og dette underbygger aktuelle forsøplingsutfordringer som EPS (isopor), emballasje og småbiter i plast.
Dokumenter og rapporter
Kartleggingsprogrammet for vassdrag og innsjøer finansieres med tilskudd fra tilskuddsordningen for tiltak mot marin forsøpling, som forvaltes av Senter mot marin forsøpling.
