Hva mener partiene på Stortinget om forsøpling?
Demokratiet gir oss muligheten til å påvirke samfunnets viktigste valg – også kampen mot forsøpling. Når vi stemmer ved stortingsvalget, er vi med på å bestemme hvilke partier som får ansvar for å styrke opprydding, redusere forsøpling og fremme sirkulære løsninger.
Andre T. Ormset-ParedesÅ bruke stemmeretten er et av de viktigste tiltakene du kan gjøre for å sikre at kampen mot forsøpling prioriteres de neste fire årene. Her er guide til hva de ulike partiene mener om forsøpling opp mot valget til høsten.
Støtte til oppryddingstiltak av marin forsøpling
Enkelte partier på Stortinget har tydelige mål for å bekjempe marin forsøpling og styrke oppryddingsarbeidet. Flere partier, som Sosialistisk Venstreparti (SV), Senterpartiet (Sp), Miljøpartiet De Grønne (MDG) og Fremskrittspartiet (FrP), vil styrke støtteordninger og programmer som bidrar til opprydding både til lands og til havs. FrP vil i tillegg styrke støtte- og tilskuddsordningene for private til oppryddingstiltak av marin forsøpling.
Sp ønsker å gjøre det gratis for fiskere og frivillige å levere avfall fra havet og kysten, og foreslår også at kommuner skal kunne dekke kostnader til håndtering av herreløst avfall gjennom renovasjonsordningen. Kristelig Folkeparti (KrF) vil få fart på opprydding av spøkelsesgarn og -teiner, i tillegg til å innføre strengere krav til fiskebåter om opprydding og utarbeide en returordning for redskaper av sammensatte materialer.
Høyre (H), Venstre (V) og FrP, vil styrke Norges internasjonale innsats mot marin forsøpling, blant annet ved å prioritere bistandsmidler til konkrete tiltak som reduserer plast og avfall i havet.
Ansvar og tiltak mot plastforsøpling
Flere partier løfter frem betydningen av en sterk internasjonal plastavtale. SV, Sp og MDG vil at Norge skal være en pådriver for en ambisiøs og bindende internasjonal avtale som stanser plastforsøpling globalt.
MAGNUS_NORDSTRANDMDG har det mest omfattende programmet på plast, med forslag om:
- å innføre en egen plastskatt med mål om å redusere 90 prosent av plastforbruket,
- å opprette et plastregister for å få bedre kontroll på omsettingen av plast på det norske markedet,
- å forby unødvendig engangsplast, og
- å sette strengere miljøkrav til bruk og håndtering av EPS (isopor).
Rødt (R) og KrF vil også redusere unødvendig engangsplast, redusere plastemballasje og prioritere bruken av andre materialer og ombruksløsinger.
Sirkulær økonomi er det nye bærekraftsbegrepet
Det er bred politisk enighet om å fremme sirkulær økonomi. SV og Rødt foreslår å øke pantesatsene og innføre panteordninger på flere typer emballasje. Rødt går også inn for å styrke refill-løsninger for flytende varer for å unngå engangsvarer med ny plast- eller pappemballasje.
KrF har ambisjon om at Norge skal være et foregangsland for sirkulær økonomi, blant annet gjennom støtteordninger og krav til at all emballasje skal være gjenbrukbar eller gjenvinnbar innen 2035.
Sp foreslår at Regjeringen inkluderer rapportering på sirkulær omstilling i grønn bok i statsbudsjettet, på linje med klimastatus. I tillegg til å utvikle langsiktige virkemidler i skatte- og avgiftssystemet slik at resirkulerte råvarer og sirkulære produkter blir konkurransedyktige.
Reparasjon, ombruk og lengre levetid
Et viktig tema i programmene er tiltak som reduserer forbruket ved å stimulere til reparasjon og ombruk, støtte opp om delingstjenester og opplyse om produktenes levetid.
SV, MDG, Rødt, KrF og FrP ønsker momsfritak på reparasjon og brukthandel, mens Ap og Sp vil redusere momsen. Rødt og KrF vil også ha momsfritak på utleie av utstyr.
Flere partier fremmer støtte til delingstjenester og gjenbruksverksteder, der SV foreslår offentlige delingstjenester etter modell av bibliotek, og Ap ønsker bedre rammebetingelser for gjenbruk og ombruk.
Utvidelse og styrking av produsentansvarsordningen
Produsentansvar er et sentralt verktøy flere partier ønsker å styrke.
SV vil utvide produsentansvaret til å omfatte all plast, og Rødt vil sikre at produsentene dekker kostnader for avfallsfasen, inkludert innsamling og gjenvinning, for å øke selvforsyningen av kritiske råvarer. MDG går lengst og vil pålegge produsenter fullt eierskap til produktene sine i hele dens livsløp, inkludert ansvar for opprydding av produkter som havner på avveie.
Anastasiia GornostaiSp vil styrke produsentansvaret for utstyr innen fiskeri- og havbruksnæringen og sikre at fiskere, som leverer inn avfall ikke selv må betale.
Oppsummert
Det er bred oppslutning på Stortinget om å redusere plastforsøpling, styrke produsentansvaret og fremme sirkulære løsninger. MDG og Rødt går lengst i konkrete tiltak, med detaljerte forslag om skatter, avgifter og forbud. SV, Ap og KrF følger tett på med målrettede tiltak for reparasjon, deling og produsentansvar. Sp og Høyre legger større vekt på rammebetingelser for næringslivet. FrP har flere tiltak for økonomisk støtte til oppryddingstiltak innen marin forsøpling, men få tiltak innen sirkulær økonomi.
For organisasjoner og frivillige som jobber med forsøpling og opprydding gir partiprogrammene tydelige signaler: arbeidet med å redusere forsøpling og fremme sirkulære løsninger vil være aktuelt i neste stortingsperiode, men virkemidlene partiene ønsker å bruke varierer betydelig.
