Forsøplingsverstingene i norske vassdrag og innsjøer
Hold Norge Rents kartleggingsprogram for vassdrag og innsjøer er Norges eneste kartleggingsprogram for forsøpling i innlandsområder. Siden 2017 har Hold Norge Rent samlet inn kritisk informasjon om landforsøpling. Nå foreligger resultatene fra 2024.
Godteri- og snacksemballasje blant topp fem funn i alle år
Forsøpling fra personlig forbruk og fra industri og næring utgjør nesten like store andeler av resultatene i 2024. Personlig forbruk er en samlekategori for forsøpling knyttet til mat og drikke, tobakksprodukter, poser og rusrelatert avfall. Godteri- og snacksemballasje har vært på topp fem funn hvert år siden 2021, noe som peker på en gjennomgående forsøplingsutfordring knyttet til personlig forbruk.
– Godteri- og snacksemballasje er produkter og emballasje med høy forsøplingsrisiko, sier Mari Mo, fagleder forebygging og opprydding.
I november 2024 vedtok EU en ny emballasjeforordning som skal bidra til å redusere forsøpling og fremme bærekraftig bruk av emballasje. Regelverket stiller krav om bedre design for materialgjenvinning, mer ombruk, og redusert bruk av engangsemballasje. Forordningen vil spille en avgjørende rolle i å forebygge forsøpling og redusere unødvendig forbruk.
Unik kunnskap
I 2024 ble 3 837 enheter, tilsvarende 110,6 kilo søppel plukket, registrert og fjernet langs norske vassdrag og innsjøer. For å vise et nyansert bilde av forsøplingssituasjonen langs vassdrag og innsjøer i Norge presenterer rapporten både de ti funnene som det er registrert størst totalantall av (tallrikhet), og de ti funnene som dukker opp i flest antall måleområder (tilstedeværelse). Under vises topp ti funn for både tallrikhet og tilstedeværelse.
Forsøplingen kan knyttes til ferdsel
Mengden søppel ryddet i kartleggingsområdet tilsvarer i gjennomsnitt 1,2 biter søppel per meter kartlagt, men søppelet fordeler seg ikke jevnt utover kartleggingsområdene. Hver elv eller innsjø som inngår i kartleggingsprogrammet måles på to steder: ett i nærheten av motorisert ferdsel, og ett mer avsidesliggende sted. Dette gjøres for å kunne sammenligne forsøplingssituasjonen i ulike områder.
– Av søppelet som ble ryddet og registrert i 2024 var 78 % av den totale vekten og 63 % av alle funn knyttet til områder med mye motorisert ferdsel, sier John Harald Strand, fagansvarlig landforsøpling og kartlegging.
Det er fortsatt begrenset kunnskap om forsøpling i innlandsområder. Selv om kartleggingsprogrammet for vassdrag og innsjøer belyser denne problematikken, mangler det fremdeles en fullstendig oversikt over både omfanget og sammensetningen av forsøpling i disse områdene.
Hvorfor er det et behov for kunnskap?
Effektive tiltak mot forsøpling er avhengig av at god og solid kunnskap foreligger: Hva slags søppel finnes i norsk natur? Hvor mye søppel er det? Og hvor befinner det seg?
– Kartlegging av forsøpling er kritisk for å få oversikt over forsøplingssituasjonen i Norge. Kartleggingsprogrammet for vassdrag og innsjøer gir unik og viktig innsikt i innlandsforsøpling, sier Strand.
Forsøpling langs vassdrag og innsjøer får ofte mindre oppmerksomhet enn forsøpling i havet, men det er flere viktige grunner til å fokusere på denne forsøplingen: Den er ofte kortreist og viser omfanget av forsøpling fra lokale kilder. Det er estimert at 80 % av marin forsøpling i Europa kommer fra kilder på land, og elver bidrar i stor grad til å frakte forsøplingen fra land til havs.
