Syv av ti kommuner setter ikke av nok midler til forsøplingssaker
På oppdrag fra Avfall Norge og Hold Norge Rent har Ipsos kartlagt organisering og samarbeid i forsøplingssaker i og mellom kommuner og interkommunale avfallsselskap.
Undersøkelsen er en del av et prosjekt i regi av Avfall Norge og Hold Norge Rent, som ser på hvordan kommuner og interkommunale avfallsselskaper (IKS) kan samarbeide i forsøplingssaker. Prosjektet gjennomføres med støtte fra Handelens Miljøfond.
Undersøkelsen ble utsendt til 309 kommuner og 66 interkommunale avfallsselskap. 124 kommuner svarte, som utgjør 40 prosent, og 23 avfallsselskap svarte, som utgjør 35 prosent.
Syv av ti kommuner svarer at det største hinderet for å følge opp forsøplingssaker er at det ikke settes av nok midler til dette arbeidet. Tre av ti kommuner svarer at de sliter med å følge opp eierløst avfall.
– Resultatene av denne undersøkelsen bekrefter vårt inntrykk av at kommunene sliter med å følge opp forsøplingssaker, sier fagleder i Hold Norge Rent, Mari Mo Osterheider, som også er prosjektleder for kommuner.
Kommunene delegerer i liten grad forsøplingssaker til IKS
På spørsmål om hvordan arbeidet med forsøplingssaker blir organisert, svarer kommunene som følger:
- 9 av 10 følger opp forsøplingssaker selv
- Nær 4 av 10 samarbeider ikke med det lokale avfallsselskapet
- 19 prosent har en uformell avtale om samarbeid
- 18 prosent får videresendt henvendelser fra avfallsselskapet
- 6 prosent av kommunene har delegert oppfølging av forsøplingssaker til avfallsselskapet
- 4 prosent har delegert myndighet til avfallsselskapet
- 4 prosent svarer at de har felles forum for forsøplingssaker
De fleste avfallsselskap tar imot avfall fra frivillig opprydding og feier for egen dør
Over halvparten av IKS-ene svarer at de videresender henvendelser om forsøpling til kommunen, og ikke overraskende svarer ni av ti avfallsselskap, i likhet med kommunene, at det er kommunen som følger opp forsøplingssaker selv.
Ni av ti rydder rundt egne returpunkt, og åtte av ti rydder rundt egne gjenvinningsstasjoner.
– Gode rutiner for rydding på og rundt egne anlegg er et målrettet tiltak, men det er også viktig at det settes inn tiltak som reduserer forsøplingsrisikoen i hele næringskjeden til avfallshåndteringen i Norge, og vi er derfor svært glade for avfallsbransjens egen satsing på dette området, sier Osterheider.
Les mer om avfallsbransjens arbeid mot forsøpling her: #KLARTVIRYDDER
Nær fire av ti avfallsselskap organiserer egne ryddeaksjoner, og ni av ti svarer at de tar imot avfall fra ryddeaksjoner.
Tre av ti kommuner sliter med å følge opp eierløst avfall
Kartleggingen viser at når det gjelder eierløst avfall på offentlig grunn har tre av ti kommuner ikke kapasitet til å følge dette opp.
Flertallet av kommunene svarer at oppfølgingen av forsøplingssaker er verken bra eller dårlig, og 22 prosent svarer at forsøplingssaker blir fulgt opp ganske eller veldig dårlig.
30 prosent av avfallsselskapene svarer at forsøplingssaker følges opp ganske eller veldig dårlig i deres område.
– Kommunene har åpenbart utfordringer, og vi håper dette prosjektet vil være starten på en styrking av arbeidet mot forsøpling i norske kommuner, sier Osterheider.
Hold Norge RentMer samarbeid
Kartleggingen viser også at det er rom for mer og bedre samarbeid mellom kommuner og interkommunale avfallsselskap i forsøplingssaker.
Avfall Norge og Hold Norge Rent skal nå, sammen med et utvalg kommuner og avfallsselskap, se på ulike modeller for hvordan samarbeidet kan bli bedre.
Arbeidet skal resultere i en veileder som etter planen skal være klar høsten 2022.
