Øyafestivalen: nullvisjon for forsøpling
Når Øyafestivalen pakker sammen etter 2,5 uker med rigging og fire intense festivaldager i Tøyenparken, er flatt gress omtrent det eneste synlige beviset på at 85 000 publikummere har vært der. Hvordan får de det til?
– Det viktigste er å skape så lite avfall som mulig, sier Mia Frogner. Hun er leder for bærekraft i Øyafestivalen og en viktig årsak til at Øyafestivalen blant annet har blitt kåret til verdens mest bærekraftige festival og mottatt flere utmerkelser for sitt miljøarbeid. I 2021 var Øya med på Bølgen-prosjektet sammen med Ringnes og Pride.
Unngå ting som lett blir til avfall
Frogner forteller at de har grønne innkjøpsrutiner i hele organisasjonen.
– Vi prøver, så langt det lar seg gjøre, å unngå å kjøpe inn ting som lett blir til avfall, for eksempel ved å leie fremfor å eie. Mat og drikke kan potensielt skape mye engangsemballasje. Derfor styrer vi hva slags emballasje som kan brukes av bodene som selger mat inne på festivalområdet. Vi har også forbud mot giveaways hos partnere og forbud mot engangsplast på hele festivalen. Dermed har vi også tatt et bevisst valg om å bruke ombruksglass som vaskes mellom hver bruk.
Verdifulle erfaringer fra Bølgen-samarbeidet
Frogner forteller at samarbeidet med Ringnes og Pride gjennom Bølgen har vært svært verdifullt for Øyafestivalen. Øya ønsker å bidra til at festival-Norge blir bedre på bærekraft og bruker mye tid og ressurser på kompetansedeling.
– Det var Ringnes som inviterte oss og Pride med for å dele erfaringer rundt håndtering av festivalglass. Å se på slike utfordringer i fellesskap har vært utrolig bra. Vi ønsker å bidra til at andre festivaler blir bedre på bærekraft og bruker mye tid og ressurser på kompetansedeling. Vi lærer også mye av andre på den måten, sier Frogner.
Tøm snusen – få popcorn
– Sneip og snus er alltid utfordrende. I år gjorde vi et forsøk med å både kjøre pisk og gulrot for å få folk til å tømme snusen ett sted, sier Frogner.
Gulroten var en kampanje som gikk ut på at man kunne tømme de fulle snuslokkene i snacksbodene og få popcorn som takk.
– Det siste vi gjør er å gå manngard for å plukke sneip, snus og strips, forkarer hun.
Mias tre tips:
- Unngå å kjøpe inn ting som blir til avfall
- Lag en avfallsplan: det du kjøper inn må du også vite hvordan du skal ta hånd om etter bruk
- Test løsninger i praksis og lær av dine feil for å bli bedre.
Ølglass: pant og ryddecrew
– For at publikum skal komme tilbake med glassene, er det miljøavgift på dem. Tar du med glasset tilbake, slipper du å betale avgift på neste glass. På dagtid fungerer det veldig bra. Hele 80 prosent av glassene returneres til bar av publikum, sier Frogner.
– Etter siste konsert derimot, blir glassene ofte liggende igjen. I fjor lå det mange ølglass på bakken som dessverre ble kjørt over av lastebilene som kom for å rigge ned festivalen neste morgen. Det gjør vi ikke igjen. Derfor samarbeider vi med Spire som rydder gjenbruksglassene og plukker glass etter hver konsert, forteller hun.
Sorter alt, alltid!
Frogner kan fortelle at de nesten ikke hadde avfall fra årets festival.
– Når jeg sier avfall, så mener jeg restavfall. Det andre er jo ressurser. Vi er så heldige å ha Natur og Ungdom som sorterer absolutt alt avfallet som oppstår på festivalen. Da sikrer vi at vi kan resirkulere det som resirkuleres kan (72 prosent materialgjenvinning.) I tillegg har vi en egen gjenbruksansvarlig som sørger for å donere, selge, eller gi bort brukbare ting som dukker opp.
– Vi jobber med dette hele tiden; at vi skal skape så lite avfall som mulig. Og så måler vi avfallsmengdene år for år slik at vi kan sammenligne oss med oss selv. Det gir ekstra motivasjon, forklarer Frogner.
Foto: Aranxa Eesteve, UnsplashEtterlyser strengere krav fra utleier
Frogner mener kommunene burde stille strengere krav til arrangører når det kommer til god avfallshåndtering eller kildesortering i publikumsområdene.
– At vi har blitt gode på miljø er vår egen fortjeneste. Å stille krav skjerper. Når avfall og forsøpling er noe som går igjen på alle arrangementer, så skulle jeg gjerne sett at kommunene brukte anledningen til å få arrangører til å ta ansvar for avfallet som oppstår. Dette gjelder særlig for utendørsarrangementer hvor risikoen for forsøpling er stor. Kommunen kan stille krav til god avfallshåndtering eller kildesortering i publikumsområdene. De kan også stille krav om å ikke bruke engangsplast, sier Frogner.
Plukker parken ren
– Vår primære inngang til forsøpling er å jobbe med avfallsreduksjon og god avfallshåndtering på festivalen. Rydding er en helt sentral del av dette, sier Frogner. Etter festivalen plukker Øya Tøyenparken ren inkludert avfallet som ikke kommer fra festivalen.
– Festivalen tiltrekker seg mange mennesker, og de fleste av disse reiser kollektivt eller går til festivalen. Da kan det også bli forsøpling på vei til Tøyenparken. Vi erkjenner også at ansvaret vårt strekker seg utenfor selve festivalområdet. Derfor har vi dugnadsfolk som plukker søppel utenfor parken, spesielt veier man går til og fra festivalen, botanisk hage osv.
Rosa strips
Frogner forteller at svarte strips har vært et problem fordi de er så vanskelig å få øye på hvis de havner på bakken.
– Nå har vi fått tak i signalrosa strips som synes mye bedre. Igjen handler dette om å bruke erfaringene våre fra festivalen til å forbedre oss. Vi har ambisjoner om null utslipp og å være en inspirasjon for andre festivaler.
– Vi har nesten ikke forsøpling på bakken lenger, sier hun.
Bølgen prosjektet
Bølgen er et samarbeid mellom Hold Norge Rent og Mepex. Målet med prosjektet er å engasjere næringslivet i arbeidet mot forsøpling. Finansiert av Miljødirektoratet og Handelens Miljøfond.
