Kronikk: Nei, kysten er ikke ferdig ryddet!
Cecilie Lindvall Wendelboe, daglig leder i Hold Norge Rent skriver at kommunikasjon om forsøpling må baseres på kunnskap. Forsøpling fortsatt er en utfordring i Norge, selv om vi vet at opprydding fungerer.
Lars VerketDeler av denne kronikken ble opprinnelig publisert i Hordaland Folkeblad.
Ikkje mykje plast å finne?
Når kommunekontakten i Kvam Herad i en artikkel i Hordaland Folkeblad uttaler at «det ikkje er så mykje plast å finna på strendene», er det på mange måter et gledelig signal. Det er et tegn på at flere års iherdig innsats fra Rein Hardangerfjord og andre frivillige har hatt effekt. Strandrydding fungerer. Forskning fra SALT om strandsøppel i Lofoten viser tydelig at systematisk opprydding fører til mindre plast i naturen over tid. Det er i seg selv en stor seier og en tillitserklæring til de frivilliges utrettelige arbeid.
Men det betyr ikke at problemet er løst. Tvert imot kan det være direkte skadelig dersom aktører skaper inntrykk av at «kysten er ryddet» eller at det ikke lenger finnes søppel å fjerne.
Foto: Mats T. BakkenInformasjon om forsøpling i Norge må baseres på kunnskap.
Forsøplingen stopper ikke fordi vi har hatt gode ryddeaksjoner, det kommer dessverre fortsatt påfyll av søppel. Alt fra fiskeri- og oppdrettsrelatert plast til hverdagsavfall og engangsartikler finner fortsatt veien til fjorder og strender, selv om det ryddes jevnlig.
Om innsatsen svekkes nå, risikerer vi å miste det vi har oppnådd: En felles forståelse om at vi har et forsøplingsproblem som må stoppes gjennom redusert forbruk, langsiktige forebyggende løsninger og en landsdekkende frivillig opprydningsinnsats.
Selv om et område kan se ryddig ut ved første øyekast, ligger det fortsatt mye søppel igjen, både på land og under vann. Særlig mindre objekter, det lille og vanskelige slaget. Kysten vår er full av små plastbiter, taustumper og isopor. Disse små fragmentene er minst like alvorlige som de store gjenstandene, fordi de er krevende å samle opp og kan skade livet i havet i lang tid fremover.
Det som blir funnet mest av i naturen i Vestland fylke er EPS (isopor). Dette kan lett dele seg opp og bli til bittesmå uhåndterbare biter. Videre på lista finner vi små uidentifiserbare plastbiter og tau. Kildene til denne forsøplinga kan vi spore tilbake til både personlig forbruk 40 % og industri og næring sammen med fiskeri og havbruk (42 %).
Kilde: Rydderapporten side 18 og 25
Engasjementet mot forsøpling i befolkninga er stort, og den frivillige innsatsen har vært og er fortsatt avgjørende i arbeidet mot forsøpling. I artikkelen fra Hordaland Folkeblad hevdes det videre at det er færre frivillige som bidrar. Det er heldigvis en påstand som ikke stemmer.
Bare i Vestland økte antall frivillige ryddeaksjoner fra 2023 til 2024 med nærmere 30 % ifølge registeringer på ryddenorge.no.
Hold Norge RentInnsatsen er avgjørende
Hold Norge Rent heier på initiativ som Rein Hardangerfjord og på alle de frivillige som hver uke bidrar til å holde fjorder og strender fri for søppel, innsatsen deres er avgjørende for naturen og dyrelivet.
Men vi må være tydelige: At vi ser mindre søppel nå, er resultatet av kontinuerlig frivillig innsats – ikke fordi problemet er borte.
Derfor er det viktigere enn noen gang å holde fast ved både forebygging og opprydding. Naturen og havet vårt har ikke råd til at engasjementet og innsatsen svekkes.
Kysten vår er ikke ferdig ryddet.
