Kan produsentansvar forebygge forsøpling?
Svaret er selvsagt ja, men Miljødirektoratets forslag til produsentansvar for fiskeutstyr som inneholder plast, bekymrer Hold Norge Rent. Forslaget er ikke robust nok og vil derfor bare delvis redusere forsøpling fra fiskeri, akvakultur og fritidsfiske.
Produsentansvar innebærer at produsenter og importører har ansvar for produktene sine gjennom hele livsløpet, inkludert når disse blir avfall, og dette bidrar helt klart til å forebygge forsøpling.
– Risikoen for forsøpling reduseres når vi øker bevisstheten om verdiene i avfallet, og når folk og næringsliv har fokus på kildesortering, sier daglig leder Lise Gulbransen.
Når produsenter og importører får ansvaret for produkter gjennom hele livsløpet, inkluderer dette også ansvar for å finansiere innsamling og gjenvinning, og dette reduserer risikoen for at avfall havner på avveie.
Produsentansvar for fiskeri, akvakultur og fritidsfiske
EUs direktiv om plastprodukter inneholder krav til produsentansvar for utstyr med plast fra fiskeri, akvakultur og fritidsfiske. Dette innebærer at produsenter og importører må dekke nødvendige kostnader for separat innsamling, transport og behandling av kassert fiskeutstyr.
Ifølge Miljødirektoratet kan formålet med denne produsentansvarsordningen oppsummeres i to punkter:
- Redusere forsøpling og spøkelsesfiske ved å øke innsamling av kassert fiskeutstyr
- Øke forberedelsene til ombruk og materialgjenvinning av separat innsamlet fiskeutstyr
Fiskeutstyr er en stor kilde til marin forsøpling i Norge, og dette produsentansvaret skal bidra til å redusere og forebygge forsøpling og spredning av mikroplast, men Miljødirektoratets forslag vil dessverre kun delvis oppnå dette målet.
Holdningsskapende tiltak
Forslaget til forskrift inkluderer krav til informasjon og holdningsskapende tiltak, og dette kan til en viss grad bidra til å forebygge forsøplingen i bruks- og forbruksfasen, men en robust produsentansvarsordning må også inkludere krav til å redusere risikoen for forsøpling i hele livsløpet.
– Informasjon og holdningsskapende tiltak vil selvsagt bidra til at brukerne blir mer bevisst på skadepotensialet ved forsøpling, og dette vil sannsynligvis føre til endret adferd, men risikoen for forsøpling omfatter mye mer enn dette, sier Mo.
Fokus på avfallshåndtering er ikke nok
Årsakene til forsøpling er alltid sammensatt, og forsøpling skjer i hele livsløpet til produkter og tjenester fra uttak av råvarer og produksjonsfasen til bruks- og forbruksfasen, så vel som i avfallshåndteringsfasen.
– I forslaget til forskrift er det avfallshåndteringsfasen som står i fokus. Dette er viktig, og vi trenger særlig å sikre tilfredsstillende mottaksløsninger i havn, men forsvarlig avfallshåndtering er kun deler av svaret i kampen mot marin forsøpling fra fiskeutstyr, sier fagleder Mari Mo.
Tilfredsstillende mottaksordninger som sikrer at avfall blir samlet inn og utsortert på en måte som tilrettelegger for ombruk og materialgjenvinning, er svært viktig og bidrar til å redusere risikoen for forsøpling i avfallshåndteringsfasen. Men en stor andel av forsøpling fra fiskeri, akvakultur og fritidsfiske skjer helt uavhengig av denne fasen.
– Hvis vi skal lykkes med å forebygge denne forsøplingen, må vi adressere risikoen for forsøpling i forbindelse med bruken av utstyret, sier Mo.
Hvordan adressere forsøplingsrisiko?
I fiskeri- og havbruksnæringen og i tilknytting til fritidsfiske, er det i bruks- og forbruksfasen at forsøplingsrisikoen er størst, og et robust produsentansvar må derfor også omfatte denne fasen.
– I bruks- og forbruksfasen kan forsøpling blant annet skje grunnet produktdesign, produktenes bruksområde og våre handlingsmønster, så vel som grunnet uhell eller ulykker, forklarer Mo.
Forsøplingsrisiko kan blant annet reduseres ved å stille krav til design mot forsøpling, ved å endre eller fase ut produkter og handlinger som fører til forsøpling, ved å implementere løsninger som avverger uhell og ved å iverksette tiltak som reduserer konsekvensene av ulykker.
Store forsøplingsproblemer adresseres ikke
Forskriftsforslaget fokuserer på å redusere risikoen for forsøpling knyttet til avfallshåndtering, men adresserer kun delvis denne sektorens største forsøplingsproblemer.
Målt i antall er dolly rope eller labetuss et av de største forsøplingsproblemene fra fiskerinæringen, og dette produktet er inkludert i oversikten over utstyr som omfattes av forskriften. Men forskriften vil ikke ha innvirkning på denne forsøplingen fordi dette skjer under bruk.
– Dolly rope slites løs under bruk, spres i havet og havner på strender langs hele kysten vår, forklarer Gulbransen.
Hvis vi skal lykkes med å forebygge forsøplingen fra dolly rope, må produsentansvaret inneholde krav til å redusere risikoen for forsøpling fra produktene som forskriften omfatter.
Kroker og sluker er blant de største forsøplingsproblemene fra fritidsfiske, og disse er også inkludert i oversikten over utstyr som er omfattet av forskriften, men mange kroker og sluker er laget av metall, og Hold Norge Rent er bekymret for at disse dermed ikke vil omfattes av forskriften.
– Vi håper produsentansvaret også vil gjelde for kroker og sluker i metall, som brukes i fritidsfiske, da disse utgjør også et stort forsøplingsproblem i Norge og har samtidig et stort skadepotensial, sier Mo.
Forsøplingen fra kroker og sluker vil også fortsette hvis forskriften ikke inneholder krav til å redusere risikoen for forsøpling i bruksfasen til disse produktene.
Fare for problemskifte
Siden produsentansvaret kun omfatter utstyr som er helt eller delvis laget av plast, er det en reell fare for substitusjon til andre materialer for å unngå merkostnadene som produsentansvaret medfører.
Næringen ser blant annet på muligheten til å gå over til nedbrytbare materialer, men også utstyr laget av nedbrytbare materialer, bør omfattes av produsentansvaret.
– Hold Norge Rent oppfordrer myndighetene til å sikre at utstyr laget av andre materialer, som for eksempel nedbrytbar plast, også omfattes av forskriften, sier Mo.
Risikoen for forsøpling reduseres ikke ved å bytte ut materialer. I verste fall kan risikoen øke fordi brukerne oppfatter at det ikke er like farlig at utstyr som er laget av nedbrytbar plast havner på avveie.
Kostnader til opprydding og reduksjonsmål
Opprydding av marin forsøpling er krevende, og Norge har en rekke oppryddingstiltak som rydder søppel fra fiskeri, akvakultur og fritidsfiske:
- Frivillige rydder strender og under vann langs hele kysten
- Friluftsråd organiserer rydding i sine områder
- Skjærgårdstjenesten rydder i sine områder
- Fiskeridirektoratet gjennomfører årlige oppryddingstokt langs kysten vår
- Fiskere deltar i «Fishing for litter» i en rekke norske havner
- Handelens Miljøfond finansierer det nasjonale oppryddingsprogrammet Rydd i tide
I tillegg bidrar også havbruksnæringen til opprydding flere steder langs kysten, men utover dette er det i all hovedsak offentlige midler og plastposeavgiften som betaler for oppryddingen av søppel fra fiskeri, akvakultur og fritidsfiske.
Samtidig omfattes ikke kostnadene til opprydding av forslaget til produsentansvar, og ordningen inkluderer ingen reduksjonsmål for forsøpling fra næringen.
– Forslaget til forskrift inkluderer ikke krav til måling eller overvåkning av forsøpling, og det blir derfor vanskelig å vurdere om denne produsentansvarsordningen faktisk får en effekt på forsøplingen fra næringen, avslutter Mo.
Produsentansvar
Produsentansvar ble innført i Norge på 1990-tallet, og formålet er å stimulere til mer miljøvennlig produktutvikling og sikre effektiv utnyttelse av ressurser.
Norge har produsentansvar for emballasje, elektroniske og elektriske produkter, batterier, kjøretøy, bildekk og PCB-holdige isolerglassruter. I tillegg planlegges innføring av produsentansvar for en rekke nye produktgrupper som våtservietter, ballonger, tobakksprodukter og utstyr med plast fra fiskeri, akvakultur og fritidsfiske.
Ordningene sørger blant annet for at vi er verdensmestre i panting, at vi sorterer og gjenvinner emballasje i glass og metall, og at vi samler inn og sikrer forsvarlig håndtering av batterier.
Les mer: Om produsentansvar
