Hvordan bli kvitt forsøpling ved returpunkter?
Forsøpling rundt returpunkter er et velkjent problem, men hva er løsningen? Vi fant noen svar i Sandnes kommune høsten 2022.
I samarbeid med Sirkel Glass, Fretex og Sandnes kommune, tok Norwaste og Hold Norge Rent utgangspunkt i åtte returpunkter i Sandnes kommune for å undersøke mengde, sammensetning og kontekst rundt forsøpling ved åtte returpunkter høsten 2022.
Norwaste utførte analyser av søplet, og Fretex og Sandens kommune gjorde observasjoner av returpunktene. Observasjonene ble grundig analysert av Hold Norge Rent. I forkant sendte også Norwaste ut en spørreundersøkelse til norske kommuner og avfallsselskaper for å kartlegge innsikt og erfaringer med forsøpling ved returpunkter.
Konkrete tips til forebygging
Prosjektet har resultert i et knippe konkrete tips til hvordan norske kommuner kan forebygge forsøpling i forbindelse med returpunkter. Den klareste anbefalingen er å gå over til henteordning for glass og metall eller å gå over til nedgravde beholdere dersom det ikke er mulig.
– I Sandnes har overgang til henteordning ført til mindre forsøpling, høyere andel materialgjenvinning og etter hvert også høyere kundetilfredshet, forteller Agata Lulinska fra Sandnes kommune.
Gunhild Solberg fra Sirkel Glass anbefaler obligatorisk overgang til henteordning. – Henteordning for glass- og metallemballasje er bra både for folk, kommunenes omdømme, miljøet og gjenvinningen. Det blir mye enklere for folk å kildesortere. Kommunene slipper utfordringene med dårlig omdømme pga. forsøplede returpunkt, forsøplingsrisikoen blir redusert og mer av glass- og metallemballasjen blir resirkulert til nye produkter, forteller Solberg.
Videre finnes flere tips om plassering, utseende, informasjon og renhold i veilederen. Tipsene inkluderer også kunnskapsformidling om ordningene som finnes for avfallshåndtering i kommunen og bedre tilrettelegging for denne avfallshåndteringen.
Barnefamilier som kilde til forsøpling
Både analysene og observasjonene ved de utvalgte returpunktene pekte på privatpersoner som kilde til forsøplingen. Et kanskje overraskende funn var mengden leker og barneutstyr som hadde blitt hensatt ved, eller kastet i, beholderne.
Det ble også funnet en god del interiør og løsøre som bøker, CD-er, puter, dyner og produkter laget av hardplast. Enkeltfunn fra analysene inkluderte blant annet støvsuger, lekegrind, barnevogn, teppe, trampoline og kunstige planter. Bildeler og sykkeldeler utgjorde også en betydelig del av forsøplingen.
Stort potensiale for ombruk
I tillegg til å sortere og kategorisere forsøplingen, undersøkte også Norwaste kvaliteten på hensatte gjenstander. Minst 20 prosent av disse gjenstandene kunne gått til ombruk dersom de hadde blitt levert inn på riktig måte.
– Det er veldig synd at så mange gjenstander blir til søppel istedenfor å brukes igjen, for eksempel ved å leveres til ombruk på gjenvinningsstasjonen, eller til en av våre butikker, sier Inge Olav Fonn fra Fretex Miljø.
Kunnskapsmangel eller systemproblem?
Et viktig funn fra observasjonene ved returpunkter i Sandnes, er at forsøplingen på utsiden av tekstiltårn og glass- og metalligloer ofte er laget av henholdsvis tekstil eller glass og metall, og kan oppfattes som å være i samme kategori som det som skal leveres i beholderne.
– Vi har sett på returpunktproblematikken i sammenheng med den innsikten vi har opparbeidet oss om forsøplingspsykologien i tidligere prosjekter, sier Mari Mo Osterheider, fagleder for forebygging og opprydding hos Hold Norge Rent.
– Det er fort gjort å tenke at det handler om latskap og dårlige holdninger, men innsikt fra blant annet vårt prosjekt Havet begynner her viser at de færreste av oss forsøpler bevisst eller identifiserer oss selv som en forsøpler. Likevel gjør vi ting som fører til forsøpling.
– Når vi ikke kjenner til gode måter å bli kvitt avfall på lovlig vis, begynner vi å rasjonalisere. Kanskje rettferdiggjøres hensettelse ved returpunkt som bedre enn å dumpe avfallet et tilfeldig sted, og det ligger et håp om at det blir ryddet opp og kommer til nytte likevel, sier Osterheider.
Stort problem, men liten oversikt
I spørreundersøkelsen Norwaste utførte i begynnelsen av prosjektet, svarte 90 prosent av kommunene og avfallsselskapene at forsøpling rundt returpunkt var et middels til stort problem, og 40 prosent anså det som et relativt stort (20 prosent) eller stort problem (20 prosent). 70 prosent hadde likevel ikke tall på mengde avfall som forsøples eller hvor mye dette koster.
– Dette er tall som kan bidra til å sette fokus på problemet, og særlig kostnaden av forsøplingen kan synliggjøre gevinsten med å gjøre noe med det, sier prosjektleder Ine Geitung (Norwaste).
Se tipsene mot forsøpling av returpunkt i vår veileder
Forebygging av forsøpling rundt returpunkt
Hva skjer videre?
I 2023 gjennomføres et pilotprosjekt på alternativer for innsamling av tekstiler mellom Oslo Reg og Fretex.
I tillegg har Nudgelab et samarbeidsprosjekt med avfallsselskapet Vefas om økt sorteringsgrad og redusert forsøpling ved returpunkter i Vest-Finnmark i 2023.
Hold Norge Rent anbefaler å undersøke årsakene til hensettelse av avfall videre: Kjenner ikke innbyggerne til ordningene som finnes? Eller oppleves tersklene for riktig avfallshåndtering som for høye? – Svaret på dette er en nøkkel for å løse problemet, avslutter Osterheider.
Hold Norge Rent bidrar gjerne med videre undersøkelse av årsaker og å måle effekt av tiltak som settes i verk mot forsøpling ved returpunkter i Sandnes eller andre kommuner.
