Hold Norge Rent ga innspill til energi- og miljøkomiteen
Det var klar tale fra generalsekretær Cecilie Lindvall Wendelboe under budsjetthøringen til energi- og miljøkomiteen: Støtten til frivillig opprydning og sivilsamfunnets innsats mot plastforurensning og forsøpling må styrkes, ikke reduseres!
Hold Norge Rent har gitt innspill til energi- og miljøkomiteens arbeid med statsbudsjettet for 2027 og hovedbudskapet var rettet mot regjeringens foreslåtte kutt på 80 prosent fra 29,4 millioner kroner i 2026 til 5,9 millioner kroner i 2027.
Generalsekretær Cecilie Lindvall Wendelboe var tydelig på at en slik reduksjon vil i praksis medføre avvikling av store deler av infrastrukturen for frivillig opprydning og sivilsamfunnets innsats mot plastforurensning og annen forsøpling. Frivillig opprydding er det mest kostnadseffektive miljøtiltaket vi har i Norge i dag.
Frivillig opprydding og folkeforskning står i fare
I utredning om behov for tilskudd til tiltak mot marin forsøpling konkluderer Miljødirektoratet med at det fortsatt er behov for statlig støtte til rydding av marint avfall i tillegg til innsats for å hindre ny tilførsel. Direktoratet peker på at det ikke er mulig å stanse all tilførsel, og at strandrydding i praksis er den eneste måten å hindre at plast som allerede er på avveie brytes ned til mindre biter som ikke lar seg fjerne. Forskning fra NORCE viser samtidig at plastrydding kan redusere skadevirkningene av plastforurensning, og at jevnlig og systematisk rydding kan forebygge miljøskader.
Når faginstanser og -miljøer er tydelige på at forebygging ikke fjerner behovet for opprydning, og forskning dokumenterer effekten av å rydde, sliter Hold Norge Rent med å forstå det faglige grunnlaget for regjeringens kutt.
Vårt forslag til statsbudsjettet 2027
For å sikre at frivillig opprydning og sivilsamfunnets innsats mot forsøpling kan fortsette, har vi bedt komiteen om at:
- Tilskudd til tiltak mot marin forsøpling, kap. 1420 post 71, bevilges 50 millioner kroner, slik at arbeidet mot forsøpling i Norge kan fortsette.
- Refusjonsordningen for marin forsøpling sikres utenfor tilskuddsordningen med en total ramme på minst 3,7 millioner kroner, slik at de som rydder, og avfallsselskapene som håndterer avfallet, kan få sine grunnleggende kostnader dekket.
- Hold Norge Rents driftstilskudd, kap. 1400 post 76, prisjusteres og økes til 2,7 millioner kroner, for å kompensere for manglende prisjustering i tidligere budsjettår og manglende prisjustering i regjeringens forslag til statsbudsjett for 2027.
Du kan lese hele høringsinnspillet her.
Fikk spørsmål fra komiteen
Under høringen var det flere av komiteens medlemmer som ønsket mer informasjon fra Hold Norge Rent. Spørsmålene var med på å ytterligere belyse konsekvenser og hvorfor ikke andre ordninger kan kompensere:
1. Produsentansvar som verktøy i arbeid mot forsøpling:
I Norge er utvidet produsentansvar et viktig virkemiddel for å sikre at forurenser betaler, og ordningen har et stort uutnyttet potensial på forsøplingsfeltet. Dersom krav om redusert forsøplingsrisiko blir obligatorisk gjennom ordningen, kan tilsiget av ny forsøpling reduseres. Dersom deler av miljøgebyret går til opprydning, kan forurenser betaler-prinsippet også omfatte forsøplingsarbeidet.
Gjennom produsentansvaret har produsentene ansvar for å finansiere håndteringen av produktene når de blir avfall. Slik flyttes kostnader fra fellesskapet til produsentene. Utfordringen er at produsentansvaret ikke omfatter alle produkter som bidrar til forsøpling, og at de fleste ordningene er innrettet mot ordinære avfallsstrømmer, ikke produkter som havner på avveie i naturen.
Produsentansvaret har også et uutnyttet potensial for å forebygge forsøpling gjennom krav om å kartlegge hvor forsøplingsrisikoen er størst og videre sette inn tiltak. Det kan også innrettes slik at produsentene bidrar til å dekke kostnadene for produktene deres som må ryddes, gjennom øremerkede midler i miljøgebyret. Midlene bør enten plasseres i et uavhengig forvaltet fond eller forvaltes av myndighetene i samarbeid med fagmiljøet, og brukes til organisering av ryddeaktivitet og dekning av direkte kostnader til opprydning og avfallshåndtering, det som i dag tilsvarer refusjonsordningen.
Fra 2027 skal produsenter av enkelte engangsplastprodukter dekke kommunenes kostnader til opprydding av disse produktene på offentlige plasser, gater og fortau gjennom produsentansvar regulert i plastdirektivet. Det er et viktig skritt i riktig retning, men omfatter bare enkelte produktgrupper og dekker kun kommunale oppryddingskostnader. Det erstatter derfor ikke finansiering av frivillig opprydning langs kysten og i naturen.
Det nye produsentansvaret for fiskeutstyr som inneholder plast viser tydelig begrensningene i dagens produsentansvarsordninger. Tau, bøtekapp og annet utstyr fra disse næringene er blant søppelet frivillige rydder mest av langs kysten. Produsentansvaret for fiskeutstyr er primært innrettet mot innsamling, transport og behandling av kassert fiskeutstyr.
Produsentansvaret inneholder ingen konkrete forebyggende tiltak mot forsøpling. Vi som fagmiljø har spilt inn at behovet er størst knyttet til bruk, transport og lagring, men dette er ikke adressert i dagens løsning. Videre er det kun spøkelsesredskaper og andre produkter omfattet av ordningen som kommer inn som bifangst, som kan leveres gratis. Ordningen dekker ikke kostnader for det som ryddes av frivillige.
Ikke alle produkter som forsøpler er omfattet av produsentansvar, men en stor andel er det. Vi foreslår derfor at staten på sikt kun dekker kostnadene ved opprydning av produkter som ikke omfattes av produsentansvar, mens resten dekkes gjennom produsentansvaret.
En slik løsning er mulig, og det finnes kunnskapsgrunnlag og infrastruktur for å beregne nødvendig kostnadsfordeling. Dette vil imidlertid være en større og mer langsiktig prosess å realisere dette. For statsbudsjettet 2027 kompenserer produsentansvaret derfor ikke for reduksjonen i tilskudd til tiltak mot marin forsøpling eller refusjonsordningen.
2. Gjenvinning av oppryddet avfall:
Forsøpling er lekkasje fra sirkulærøkonomien. Produktene og materialer som havner i havet og naturen på land er egentlig ressurser som skulle vært med i den sirkulære loopen. Forebygging av forsøpling, altså å hindre at forsøpling skjer, er det viktigste tiltaket for å sikre at så mye avfall som mulig kan gjenvinnes.
Når avfall derimot havner på avveie i naturen, blir det ofte så skittent og kondemnert at kvaliteten på materialene reduseres såpass at det ikke egner seg for gjenvinning. Det frivillige rydder mest er kategorien «uidentifiserbare plastbiter», altså biter av det som en gang har vært et produkt i plast, men som naturen har brutt ned og kvernet til mindre biter som ikke lengre er gjenkjennelig. Disse små bitene er dessverre vanskelig å få inn igjen i loopen, og går dermed til forbrenning.
Dersom mål om økt gjenvinningsgrad skal kunne oppnås, må det sørges for at minst mulig havner på avveie i utgangspunktet, og den forebyggende innsatsen mot forsøpling må styrkes.
3. Hva skjer med Fishing for litter:
Fishing for Litter er faset ut som særskilt ordning. 2025 var siste år ordningen fikk finansiering gjennom tilskudd til tiltak mot marin forsøpling, og utfasingen er derfor ikke en konsekvens av det foreslåtte kuttet i statsbudsjettet for 2027.
Bakgrunnen for utfasingen er blant annet at orurensningsforskriften kapittel 20 stiller krav til mottak av oppfisket avfall i havn. Fiskefartøy skal kunne levere oppfisket avfall, og havneansvarlig skal sørge for at mottaket er tilpasset dette. Havnen kan ikke kreve direkte gebyr for mottak av oppfisket avfall. Kostnadene ved håndteringen skal dekkes gjennom det generelle avfallsgebyret.
Fishing for Litter har vært en særskilt ordning i utvalgte havner, mens kravene i forurensningsforskriften gjelder mottaksordninger i havner mer generelt, også havner som anløpes av fiskefartøy. For fiskeutstyr som inneholder plast gjelder i tillegg produsentansvaret etter avfallsforskriften kapittel 7B, se våre innspill til produsentansvaret i delkapittel over.
På generelt grunnlag mener Hold Norge Rent det er viktig at fiskere fortsatt har gode løsninger for å levere oppfisket avfall, slik at avfall som tas opp fra havet ikke blir en kostnad for den som gjør innsatsen. Når ordninger som Fishing for Litter fases ut, er det viktig at infrastrukturen og regelverket som skal ivareta behovet, er godt etablert før ordningen avvikles. Gap mellom gammel og ny løsning kan føre til opphold i arbeidet, og det er status på dette feltet per nå.
4. Kompenserende bevilgninger og ordninger:
I regjeringens budsjettforslag ser vi ingen poster eller omprioriteringer som kompenserer for kuttet i tilskudd til tiltak mot marin forsøpling. Vi ser samtidig en svak dreining mot profesjonell framfor frivillig rydding. Profesjonell opprydning
er nødvendig, særlig i lite tilgjengelige områder og for større objekter. Men det er ikke samfunnsøkonomisk mulig å dekke behovet for opprydning kun med betalt innsats. Det foreslås betydelige midler til enkeltsaker som innsats for Oslofjorden. Det er positivt og nødvendig, men kysten vår er mer enn Oslofjorden, og forsøpling er et nasjonalt problem.
Heller ikke utenfor budsjettforslaget ser vi løsninger som kompenserer for kuttet. Som vi gjorde komiteen oppmerksom på under den muntlige høringen, kompenserer ikke private fond og stiftelser for redusert statlig støtte. Handelens Miljøfond har halvert sin støtte til opprydning, og det er få andre steder å søke midler til arbeid mot forsøpling.
Forurenser betaler-prinsippet er heller ikke effektuert på forsøpling gjennom produsentansvar i dag. Produsentansvarene omfatter i hovedsak avfall i ordinære avfallsstrømmer, altså det som havner i en søppelbøtte og går til gjenvinning eller forbrenning. For avfall som havner på avveie, altså plastforurensning og forsøpling, finnes det i praksis ikke tilsvarende løsninger i Norge. Vi viser til redegjørelsen over om muligheter for fremtidig finansiering gjennom
produsentansvarsordningene.
5. Grunnlag for foreslått beløp til refusjonsordningen:
Beløpet Hold Norge Rent foreslår, er basert på gjennomsnittlig samlet refusjonssum de siste årene og faktiske årlige kostnader ved administrasjon av ordningen, prisjustert til 2027-nivå. Av totalrammen på 3,7 millioner kroner beregnes 3,3 millioner til refusjonsutbetalinger. Resterende beløp dekker driftskostnader som administrasjon og behandling av refusjonskrav, utbetalinger, grunnleggende informasjonsarbeid og brukerstøtte.
Refusjonsordningen for eierløst marint avfall har eksistert siden 2015 for å sikre grunnleggende kostnadsdekning for de som rydder, eksempelvis transport, og kostander avfallsselskapene har ved å håndtere søppelet som ryddes.
Ordningen finansieres gjennom tilskudd til tiltak mot marin forsøpling, ved at Hold Norge Rent årlig søker om videreføring. Hold Norge Rent administrerer refusjonsordningen på vegne av Miljødirektoratet. Denne arbeidsfordelingen oppleves som kostnadseffektiv, med unntak av den årlig unødvendige og ressurskrevende søknadsprosessen.
6. Konsekvenser av kuttforslaget ved manglende rydding:
Tall fra Rydde og Rent Hav er de mest relevante for å anslå hvor mye søppel som ikke vil bli ryddet fra naturen dersom den statlige støtten forsvinner. Fra 2021 til og med september 2026 er det registrert totalt 6 988 093 kg søppel ryddet, hvorav 6 091 742 kg er ryddet av frivillige.
Mottakere av midler fra tilskudd til tiltak mot marin forsøpling skal registrere funn enten i Rydde, folkeforskningsverktøyet for forsøpling, eller i Rent Hav, Miljødirektoratets plattform for profesjonell rydding. Dermed er dette det mest riktige tallet å benytte. Samtidig er det kun en liten andel av de frivillige som registrerer i Rydde, så antall kilo ryddet er i realiteten betydelig høyere enn dette.
Norge har ikke et nasjonalt overvåkingsprogram for forsøpling, og dermed ingen helhetlig oversikt over forsøplingssituasjonen. OSPAR-kartlegginger i regi av myndighetene overvåker utvalgte strender langs ytre kyst, mens det største innsiktsgrunnlaget kommer fra dem som rydder plast og annen søppel fra naturen, gjennom Rydde.
Tilskudd til tiltak mot marin forsøpling og refusjonsordningen er avgjørende for at denne innsatsen kan fortsette. Et kutt som foreslått i statsbudsjettet vil medføre avvikling av store deler av arbeidet, noe også Miljødirektoratets utredning om behovet for tilskuddsordningen peker på som sannsynlig.
