Hvordan vil den globale plastavtalen påvirke forsøpling i Norge?
Etter det Hold Norge Rent kan se, blir det korte svaret – i liten grad. Når det er sagt, kan det komme mye positivt ut av avtalen på verdensbasis. Og det er jo også bra for Norge, som tross alt deler både hav og luft med resten av verden!
HNR har fulgt arbeidet med plastavtalen siden FNs miljøforsamling besluttet å starte forhandlingene i mars 2022. Nå har siste forhandlingsmøte av totalt fem startet. Det avholdes i Busan, Sør-Korea, fra 25. november til 1. desember 2024. I forkant av møtet deltok HNR på Klima og Miljødepartementets (KLD) innspillsmøte om avtalen og forhandlingene i oktober, og også på Handelens miljøfonds (HMF) frokostmøte om plastavtalen i september tidligere i år.
Små sjanser for at bestemmelser i plastavtalen vil overgå krav Norge uansett allerede må forholde seg til
Fagleder i Hold Norge Rent, Mari Mo, forteller at inntrykket fra tidligere ble bekreftet under KLD-møtet:
– Beste mulige utfall ser ut til å være en lovgivning på nivå med EU. Det er også mulig å håpe at det faktisk blir satt mål for reduksjon av plastproduksjon. Det verste utfallet er at forhandlingene drar ut eller kollapser, og at vi går glipp av et samarbeid mot denne store miljøkrisen, sier Mo.
Ifølge KLD er det i seg selv en seier å få på plass en global avtale som kan fungere som en møteplass på linje med FNs naturavtale for tap av biomangfold og Parisavtalen for klimatiltak. KLD poengterte også viktigheten av å inkludere mekanismer som gjør det mulig å videreutvikle den til å bli mer virkningsfull over tid.
Hva skal til for at plastavtalen skal ha effekt?
WWF har vært en av pådriverne for plastavtalen fra start. Om plastavtalen, i tillegg til å være juridisk bindende, skal ha tilfredsstillende effekt på plastproblemet, mener WWF at må den inkludere forbud og utfasing av problematiske plastprodukter og -materialer, designkrav og finansiell støtte til utviklingsland.
Hold Norge Rent er i tillegg opptatt av at tiltakene bør fokusere på mer enn bare plast, og mer enn bare avfallsfasen, hvis de skal ha effekt mot forsøpling. Selv om produkter og emballasje av plast utgjør de desidert største forsøplingsproblemene vi har, kan et skifte over til produkter og emballasje i nye materialer føre til et problemskifte.
– En utskiftning av materialer løser ikke det overordnede problemet med overproduksjon og overforbruk som også tømmer verdens ressurser, og fører heller ikke til mindre forsøpling. I verste fall erstattes plast med materialer som er like skadelige på avveie i naturen, forklarer fagleder Mari Mo.
Tiltak for bedre avfallshåndtering og til dels opprydding av eksisterende forsøpling, har fått mye fokus i forhandlingene, og er noe av det det er størst konsensus om så langt. Det er bra, og vil ha spesielt god effekt på andre land enn Norge, der det ikke finnes et godt avfallshåndteringssystem på plass.
– Samtidig er det fare for forsøpling i hele livsløpet til et produkt eller tjeneste, og det å sette inn flere oppstrømstiltak vil ha den største effekten både mot forsøpling, for mindre ressursbruk og et mer bærekraftig forbruk generelt, sier fagleder Mo.
Utfordringer og motstridende interesser
På den ene siden står Norge og Rwandas høyambisjonskoalisjon, som blant annet jobber for kutt i plastproduksjon og andre oppstrømsløsninger. De støttes av forskere som arbeider for kunnskapsbaserte bestemmelser basert på føre-var-prinsippet, for å sikre trygge plastprodukter uten skadelige kjemikalier. På den andre siden står land og næringer med store økonomiske interesser i plast- og kjemikalieindustri, som ønsker å fokusere på avfallshåndtering og opprydding. Det finnes også en næringslivskoalisjon støttet av WWF og Ellen MacArthur Foundation.
En komplisert prosess
Under HMFs frokostmøte i september kunne Magnus Løvold fra Norwegian Academy of International Law fortelle at mye av suksessen for avtalen også henger sammen med prosessen, og da i stor grad hvordan beslutninger tas. Dette er avgjørende faktorer det er uenighet om:
- Om beslutninger skal tas ved konsensus, eller om det vil være flertallet som bestemmer
- Om det vil bli lagt inn mekanismer som gjør det mulig å videreutvikle avtalen og ta inn nye bestemmelser over tid
- Om bestemmelsene i avtalen hovedsakelig blir juridisk bindende, eller om det blir en overvekt av frivillige tiltak
Foreløpig er det mye uenighet om innholdet i avtalen, og konsensus ligger stort sett på det som går på avfallshåndtering. Det er en komplisert prosess, og selve utkastet til avtaletekst er preget av rekke alternative formuleringer.
Det blir spennende å se utfallet fra den siste forhandlingsrunden. Blir det gjennomslag for en ambisiøs avtale med kutt i plastproduksjon og restriksjoner på kjemikaliebruk, eller vil avtalen stort sett dreie seg om avfallshåndtering og resirkulering? Vil avtalen preges av obligatoriske forpliktelser, eller blir de fleste bestemmelsene frivillige? Hvordan skal avtalen finansieres, av hvem, og hvem vil signere?
Selv om HNR har begrenset med håp om at denne avtalen vil påvirke forsøplingsarbeidet i Norge i noen større grad, vil særlig grep som gjør det mulig å bygge på avtalen over tid, kunne gjøre det. Vi ønsker derfor høyambisjonskoalisjonen lykke til, og håper på en ambisiøs avtale, i alle fall på sikt.
Veien mot den globale plastavtalen
I mars 2022 besluttet FNs miljøforsamling å starte formelle forhandlinger om å få på plass en global avtale mot plastforurensning i 2024. Det har til nå vært gjennomført fire av totalt fem planlagte forhandlingsmøter. Siste forhandlingsmøte (INC-5) avholdes i Busan, Sør-Korea fra 25. november til 1. desember. Mandatet er å utvikle en avtale med en helhetlig tilnærming med tiltak i alle stadier av plastens livsløp, fra produksjon og forbruk til avfallshåndtering og opprydding, innen utgangen av året.
Norge sammen med blant andre Rwanda leder den såkalte høyambisjonskoalisjonen, en gruppe land som ønsker en så sterk og ambisiøs avtale som mulig. Kjerneelementer til denne gruppen er
-tiltak for å stanse lekkasje av plast til miljøet
-tiltak for å redusere ny plastproduksjon
-forbud mot problematiske stoffer og produkter
-tiltak for å øke sirkulariteten i plastøkonomien
Les hva WWF og Naturvernforbundet mener må til for at den globale plastavtalen blir en suksess:
WWF: A globalt treaty to end plastic pollution that people and nature need
Naturvernforbundet: Forhandlinger om global plastavtale
