Tiltak mot forsøpling

Forsøpling må bekjempes med skreddersydde tiltak, tilpasset kildene og årsakene.

Foto: Bo Eide

For å finne gode løsninger og lage en god strategi mot egen forsøpling, må kommunene først ha nok kunnskap om avfallet på avveie. Les om hvordan dere kan kartlegge kildene og årsakene til forsøplingen her.

Løsningene kan deles inn i hovedkategoriene avfallshåndtering, adferdsendring (både hos forbruker, næringsliv og offentlige myndigheter) og lov- og regelverk. I tillegg er internasjonale samarbeid og opprydding ofte gode løsninger. Se mer om dette nedenfor.

Samarbeid med relevante aktører

Hold Norge Rent anbefaler at kommuner utarbeider strategier og handlingsplaner mot forsøpling i samarbeid med kildene og andre relevante aktører, som:

  • lokalt næringsliv og industri
  • fiskeri- og oppdrettsnæringen
  • skog- og landbruksnæringen
  • næringsråd
  • fagforeninger
  • lokallag/fylkeslag i bransjeorganisasjoner
  • utbyggere
  • veimyndigheter
  • politiet
  • renseanlegg
  • avfallsselskap
  • velforeninger
  • skoler
  • friluftsliv
  • båtliv
  • miljøorganisasjoner
  • idrett
  • Statens naturoppsyn
  • fylkeskommunen/Fylkesmannen
  • vannområdekoordinator
  • havner og marinaer
  • andre frivillige og ideelle organisasjoner

Nettverk for fjord- og kystkommuner (NFKK) er en viktig arena der kommuner kan utveksle erfaringer, heve kompetansen og samarbeide om tiltak mot forsøpling.

Vanlige utfordringer

Årsakene til forsøpling er mange og ofte sammensatte. Du kan lese utfyllende om kilder og årsaker her. Vanlige forsøplingsutfordringer i norske kommuner er:

  • avfall som kommer inn fra havet
  • villfyllinger
  • dumping av hageavfall
  • avfall på avveie fra turisme og friluftsliv
  • utslipp og ulovlig dumping fra næringsvirksomhet
  • urban forsøpling
  • veiforsøpling
  • dumpingtillatelser fra myndighetene

Engangskopp

Løsninger

Mange av kommunens forsøplingsproblemer kan mest sannsynlig løses med lokale tiltak, men en del av problemene vil også kreve løsninger på et regionalt, nasjonalt og, i noen tilfeller, internasjonalt nivå.

Løsninger kan deles inn følgende kategorier:

Avfallshåndtering:

Det viktigste verktøyet mot forsøpling er god avfallshåndtering i husholdninger, næringsliv, det offentlige rom og naturen. Kommunen må identifisere feil og mangler, og deretter vurdere hvordan disse best kan bli håndtert, i samarbeid med relevante aktører.

Adferdsendring:

Forsøpling er et resultat av adferden til enkeltindivider, bedrifter, aktiviteter, arrangementer, bransjer og myndigheter. Tradisjoner, vaner, rutiner, ulykker, sløvhet og latskap er eksempler på adferd som kan føre til forsøpling. Kommunen må identifisere adferden, og deretter vurdere potensielle tiltak i samarbeid med relevante aktører. Samarbeid på tvers av sektorer og kommunegrenser er avgjørende for å lykkes med adferdsendring.

Lov- og regelverk:

Forsøpling er ulovlig, og i en del tilfeller kan det være nødvendig å styrke loven eller innføre nye lover og regler for å forebygge forsøpling. Dette kan være både påbud og forbud, men det kan også være bruk av skatter, gebyrer eller bøter. En del tiltak kan implementeres på kommunalt nivå, men her vil også regionale, nasjonale og internasjonale lover og regler bidra til kommunenes rammebetingelser.

Internasjonalt arbeid:

En del forsøplingsutfordringer kan kun løses gjennom internasjonalt samarbeid. Dette gjelder for eksempel dumping fra skip, containerutslipp og manglende avfallssystemer i utviklingsland. Norske kommuner kan engasjere seg internasjonalt gjennom en rekke prosjekter og nettverk, som for eksempel OSPAR og KIMO.

Opprydding:

Opprydding er også et meget godt tiltak mot forsøpling. I tillegg til å fjerne avfall som er kommet på avveie, er opprydding bevisstgjørende og danner grunnlaget for innsamling av data om forsøpling i kommunen. Kommuner kan bruke både lokale, regionale, nasjonale og internasjonale kampanjer som utgangspunkt for mobilisering sammen med lag og foreninger, frivillige organisasjoner, avfallsbransjen og andre relevante aktører i nærmiljøet.

Konkrete tiltak

Listen over mulige tiltak mot forsøpling er nærmest uendelig, men mange av tiltakene er dessverre ikke særlig effektive og fører ikke nødvendigvis til mindre forsøpling. Enkelte tiltak kan faktisk føre til mer forsøpling eller ha andre uønskede konsekvenser. Les om myter og fallgruver her.

I feltet til høyre finner dere et utvalg av forslag til konkrete tiltak som er enkle å implementere. Nedenfor finner dere forslag til mer omfattende tiltak som vil kreve mer ressurser og samarbeid. Når kommunen skal implementere slike tiltak, kan det være hensiktsmessig å lage en handlingsplan. Se vårt forslag til handlingsplan her (PDF).

– Ta i bruk innovativ avfallsteknologi – som Bigbelly og Europress SMART – i områder med mye folk, som parker, kafé- og utelivsgater.

– Plasser ut avfallssamlere for marin forsøpling, som SeaBin, PortBin  og Trash Wheel of Baltimore.

– Hindre at mikroplast kommer på avveie fra veier og kunstgressbaner – les mer om tiltak mot mikroplast her.

– Håndhev Forurensningsloven strengere. Vurder mulighetene for at kommunen kan bøtelegge forsøpling.

– De kommunale avfallsselskapene, eller innleide private avfallsselskap, må stadig forbedres. Legg til rette for utsortering og hjemhenting av plast og matavfall. Avfallsselskapene må også ha en plan for forebygging og forsvarlig håndtering av avfall som kommer på avveie i og rundt anleggene.

– Kommunen har plikt til å etablere avfallsmottak for mindre fritidsbåter. Miljødirektoratet administrer en tilskuddsordning der kommuner, kommunale og interkommunale avfallsanlegg kan søke tilskudd til å dekke kostnader de har med å håndtere båtene. 

– Avløpsnettet i kommunene, inkludert drift av private avløpsløsninger, bør vurderes utbedret for å minske risikoen for avfall på avveie. Forsikre dere om at renseanlegget ikke lekker ut biofilmbærere og lecakuler, som er en betydelig kilde til marin forsøpling.

– Forurensingsforskriften pålegger havneansvarlig å etablere og drifte mottaksordninger for avfall i havnen. De pålegges også å utarbeide en avfallsplan som skal godkjennes av fylkesmannen. Der hvor kommunen er havneansvarlig, må det etableres avfallsplaner snarest. Private havner må også oppfordres til å utarbeide avfallsplaner. Se Miljødirektoratets veileder. 

– Vurdere mulighetene for å redusere bruken av engangsplast i egen virksomhet. Se også Difis veileder «Hvordan redusere plast i anskaffelser – og bruke plast smartere».

– Tilby miljøvennlig båtvask for fritidsbåter, og oppfordre til å bytte ut miljøskadelig bunnstoff med et miljøvennlig bunnstoff som hindrer begroing av båtskroget. Dette er enn så lenge på pilotnivå i Norge. Se Grønn Marina for miljøvennlige og framtidsrettede løsninger innen bruk og vedlikehold av båter og fartøy.

– Ved kjøp av nye flåter til kommunale badeplasser, strender, havner og bryggeanlegg bør det unngås flytelementer av usikret isopor. Still krav til private og ideelle utbyggere om det samme. Eksisterende flyteelementer med usikret isopor bør erstattes fortløpende.

– Implementer løsninger for at fiskere kan levere marint herreløst avfall vederlagsfritt.

– Sett av midler i kommunebudsjettet til mottak av herreløst marint avfall hos avfallsselskapene, slik at det ikke går ut over selvkostprinsippet.

– Støtt og legg til rette for økt innovasjon innenfor avfallsreduksjon, gjenbruk og gjenvinning.

  • Logo av KIMO - Kommunenes Internasjonale Miljøorganisasjon

    universelle tiltak

    Her har vi samlet noen generelle og enkle tiltak som passer i mange kommuner:

    – Gode søppelbøtter (lukkede som tømmes ofte nok – som BigBelly)

    Morsomme søppelbøtter med budskap

    – Skilt om hvor man kan finne en søppelbøtte, dersom man ikke har kapasitet til å sette opp en ekstra – for eksempel «Du treffer på en søppelkasse om 150 meter».

    – «Ballot bin» – fargerike askebegre som oppfordrer innbyggere til å «stemme med sneipen»

    Stasjonære ryddepakker

    Kystlotteriets ryddestasjon «Kystplanken» 

    – Offentlige griller i parker og på strender

    – Vannstasjoner for påfyll av flasker – som The Green Stop.

    – Oppfordre til bruk av flerbruksprodukter, som flerbrukskopper, lommeaskebeger, handlenett og fruktnett

    – Mobiliser til frivillig opprydding – for eksempel gjennom Hold Norge Rents initiativ «Før fuglene kommer», «Strandryddeuka», «Adopter en strand» og «Hold høsten ren». Legg til rette ved å tilby ryddeutstyr, henting og behandling av avfall og økonomisk støtte.

    – Sørg for at det ryddes langs kommunale veier før kantslått. Kantslått fører til at søppel på avveie spres ytterligere, og gjør opprydding vanskeligere.

    – Tapte fiskeredskap skal meldes fra om til Fiskeridirektoratet, som da vurderer å hente det opp. Sørg for å informere relevante aktører – som yrkes- og fritidsfiskere, turister, utsalgssteder for fiskeutstyr, båtutleie-firmaer og fiskefestivaler – om denne ordningen, slik at de kan benytte seg av eller orientere om den.

    – Ha en klar rutine for innmeldte forsøplingssaker. Gjør det enkelt for innbyggerne å melde inn, og følg opp sakene.

    – Tips butikker om forsøplingsreduserende tiltak – for eksempel å oppfordre til å kaste emballasje på utsalgssted.

    – Oppfordre til god sikring av rundballer for å unngå plast på avveie.

    – Kjør informasjonskampanjer – se:

    Dere finner forslag til mer omfattende tiltak nederst på siden. Når disse skal implementeres, bør kommunen lage en handlingsplan.

  • Motta Hold Norge Rents nyhetsbrev på e-post. Vi holder deg oppdatert om vårt arbeid, viktige begivenheter og aktuelle nyheter, samt annen nyttig informasjon.

Glemt passord

Opprett aksjon



Fortsett uten bruker

om du allerede er registrert.

Endre passord