Myter, faktafeil og fallgruver

For å sette inn gode tiltak mot forsøpling, er vi avhengig av pålitelig kunnskap. Her presenteres noen av de vanligste fallgruvene og mytene om avfall på avveie.

Foto: Bo Eide

Hold Norge Rent er svært glade for at forsøpling får mye oppmerksomhet verden over, men i informasjonsmylderet møter vi ofte påstander som er unyanserte eller uriktige. Dette kan føre til avsporing av debatten, at beslutninger tas basert på feil eller mangelfull kunnskap, og i verste fall bortkastet bruk av tid og penger på tiltak som ikke virker. 

FAKTAFEIL: 90 prosent av all plast i havet kommer fra 10 elver

Denne påstanden vises til og deles stadig, men den stemmer ikke.

I en tysk analyse av 57 elvesystemer kunne forskere peke på ti elver som de største synderne av de 57 analyserte elvene. Dette betyr ikke at 90 prosent av all plast i havet kommer fra disse elvene, og å sette opp lenser her vil ikke løse 90 prosent av problemet.

Elver er en vesentlig transportåre for avfall på avveie, men feilformidling av resultatene fra denne analysen fører til en avsporing og svekker fokuset på andre forsøplingsstrømmer.

Kildene til marint avfall er sammensatte. Noe dumpes direkte i havet, noe kommer fra store søppelfyllinger som ligger ved kysten, noe kommer fra kystnær aktivitet, noe kommer fra forsøpling langs veier som er i nærheten av havet, noe kommer fra avløpsnettet og noe føres ut i havet med flom eller vind. Dessuten kommer en god del av avfallet fra maritim næring. Les mer om kilder til forsøpling her.

For øvrig kan lenser være et effektivt tiltak i elever som transporterer mye avfall ut til havet, men oppsamling av avfall i elver må kombineres med tiltak for å håndtere dette avfallet.

Myte: Å tråle havet for plast er NOE AV det mest effektive vi kan gjøre i kampen mot marin forsøpling

Lenser som tråler havet for avfall på avveie er et konsept som vurderes verden over.

Plast i havet er i konstant bevegelse og flyter vanligvis spredt i vannsøylen. Dette gjør oppsamling på overflaten upraktisk og ineffektivt. Dette vil dessuten være svært kostnadskrevende. I tillegg utgjør metoden en risiko for marint liv og biomangfold.

Studier tilsier at opprydding i strandsonen faktisk er den mest effektive oppryddingsmetoden. Konsentrasjonen av marin forsøpling fordeler seg slik:

  • Havoverflaten/vannsøylen: en kilo per kvadratkilometer
  • Havbunnen: 70 kilo per kvadratkilometer
  • Strandsonen: 2000 kilo per kvadratkilometer

Og havet er enormt. Selv 50 av Boyan Slats enorme lensesystemer vil trenge 20 år på å rense bare én gyre.

Studier viser også at jo oftere vi rydder strendene, jo mer avfall får vi samlet inn. Havstrømmene transporterer avfall kontinuerlig, og strandsonen tilføres stadig nytt avfall samtidig som avfall tas med ut på havet igjen.

Enda mer effektiv er det selvsagt å hindre at avfallet når havet i utgangspunktet. Men mens vi venter på at verden får kontroll på forsøplingen, vil det være et kontinuerlig behov for å rydde kystlinjene.

Les om hvordan dere kan finne kildene til forsøpling her.

Les om tiltak mot forsøpling her.

FALLGRUVE: nedbrytbar plast er løsningen

Komposterbare og nedbrytbare produkter kan være en god løsning i mange sammenhenger, men de fleste av disse produktene må spesialbehandles i skreddersydde systemer eller lukkede strømmer.

Alt avfall, uansett opphav, materiale eller nedbrytbarhet, kan potensielt gjøre skade i naturen. Det finnes mange ulike typer nedbrytbar plast, men alt bruker tid på å bryte ned, og svært lite brytes ned i det mørke og kalde vannet i arktiske strøk. Nedbrytningsprosessen i det marine miljøet er uansett langsom. 

Nedbrytbar plast skaper en illusjon om at plasten forsvinner i naturen. Dette kan i verste fall øke forsøplingen, fordi mange da kaster fra seg avfallet i god tro. I Håll Sverige Rents undersøkelse om folks grunner til å forsøple kommer «søppelet er komposterbart» på andre plass som grunn til forsøpling (23 %). Nedbrytbar plast anbefales derfor ikke som tiltak for å bekjempe forsøpling, men dette kan i noen tilfeller være et godt tiltak for å hindre skadevirkningene av forsøpling, som for eksempel bruken av råtnetråd i teiner.

Nedbrytbar plast skaper for øvrig utfordringer i tilknytting til gjenvinning. Plastalternativene har ulike egenskaper og smeltepunkter og kan derfor ikke håndteres i ordinære avfallsstrømmer. Det beste for miljøet er å redusere plastforbruket, velge produkter av resirkulert plast og alltid sørge for å kildesortere plasten etter bruk. Les mer om ulike plasttyper hos Avfall Norge.  Les også Miljødirektoratets nyttige artikkel om biobasert og bionedbrytbar plast. 

FALLGRUVE: ENKLE LØSNINGER FOR HÅNDTERING AV PLASTAVFALL

Avfallshåndtering er en sentral del av løsningen på verdens forsøplingsproblemer, men dette krever gode løsninger lokalt og globalt samarbeid.

Flere hundre millioner tonn plastavfall blir hvert år eksportert fra Europa, Nord-Amerika og Australia til Sørøst-Asia. Landene som tar imot dette avfallet mangler ofte gode systemer for avfallshåndtering og er samtidig blant verdens største kilder til forsøpling. Stadig flere av disse landene nekter å være verdens søppeldynger. NRK forklarer mer her.

Enkelte har derfor tatt til orde for å brenne plasten sammen med restavfallet i Norge. Å brenne plast etter kun én gangs bruk er imidlertid svært lite bærekraftig, og det løser ikke den store utfordringen med plast som allerede er på avveie. Europa må nå øke egen gjenvinningskapasitet for å sikre bærekraftig og miljøvennlig håndtering av plastavfall.

Etter forslag fra Norge er plast tatt inn Baselkonvensjonen som regulerer behandling av farlig avfall globalt. Dette skal gjøre det lettere å kontrollere den internasjonale handelen av plastavfall. Målet er å tvinge frem mer gjenvinning i vestlige land og hindre at plastavfallet dumpes i fattige land. Les mer i Grønt Punkt Norges kommentar.

Kopp i engangsplast på strand.

Foto: Pexels

FALLGRUVE: Hvis folk bare slutter å FORSØPLE, blir vi kvitt problemet

Late, sløve eller uvitende personer som kaster avfall som sneiper, snus og mat- og drikkevareemballasje på bakken, i byrommet, langs veien eller i naturen, er bare én av mange kilder til forsøpling. Holdnings- og adferdsendring hos folk flest er derfor kun en del av løsningen.

Årsakene til forsøpling er langt mer sammensatt. Produkter og avfall lekker og kommer på avveie i hele livssyklusen fra produksjon via transport, distribusjon og bruk til avfallshåndtering. Næringslivet er også en stor kilde til forsøpling, som fiskeutstyr, armeringsfibre, rundballeplast og plastpellets. Forsøpling kan også skyldes at personer ubevisst glemmer eller mister gjenstander. Det er derfor viktig å identifisere alle typer kilder.

FALLGRUVE: FORBUD ER DEN BESTE LØSNINGEN

Forbud mot produkter som ofte havner på avveie, er fristende og kan løse enkelte forsøplingsproblemer både på kort og lang sikt. Det er imidlertid viktig å utrede eventuelle forbud grundig før disse implementeres. Forbud mot spesifikke råvarer, produkter eller engangsartikler kan ha utilsiktede eller uønskede følger. 

Forbud kan blant annet føre til at alternative materialer eller produkter introduseres på markedet, og disse kan ende opp som et minst like stort forsøplingsproblem. Noen alternative materialer framstår som så harmløse at folk flest oppfatter det som greit å kvitte seg med produktet i naturen. Andre erstatningsprodukter gir kanskje en bedre forsøplingssituasjon, men er samtidig en utfordring med hensyn til andre miljøproblemer, som for eksempel CO2-utslipp. Man må da gjøre en avveining mellom miljøproblemene og muligheten for alternative tiltak mot forsøplingen. 

Unødvendige produkter som ikke har en reell funksjon, kan med letthet forbys, men en vellykket strategi mot forsøpling må bestå av et bredt spekter av målrettede tiltak. Emballasjeminimering, flerbruksartikler, rutineendringer, forsøplingsbøter eller belønninger, samt bevisstgjøring og forbruksreduksjon, er noen av løsningene som bør vurderes fremfor eller sammen med forbud.

FALLGRUVE: HVIS CALIFORNIA OG KENYA KAN FORBY PLASTPOSER, BØR NORGE OGSÅ gjøre dette

På verdensbasis er plastposer det fjerde største marine forsøplingsproblemet, og et plastposeforbud kan ha en god effekt mange steder i verden.  Dette gjelder særlig i land som ikke har tilfredsstillende avfallshåndtering, men dessverre har forbudet mot plastposer også hatt negative virkninger flere steder. Dette skyldes til dels mangelfull konsekvensutredning i forkant, og en del av virkningene vil kunne løses på lang sikt. Les om ønskede og uønskede konsekvenser etter at Kenya innførte plastposeforbud.

Plastposer er også et forsøplingsproblem i Norge. I 2018 var plastposer på sjette plass over funn på norske strender og stod med dette for 7 prosent av forsøplingen. Selv om denne kategorien inkluderer alle typer plastposer, fra små, tynne poser til store søppelsekker, er det fristende å følge eksemplet til blant andre California og Kenya, og innføre forbud mot plastposer i Norge.

Ved innføringen av et forbud mot plastposer i Norge, må følgende tas hensyn til:

  1. Folkeforskningsdataen om funn av plastposer må analyseres gjennom profesjonell kartlegging.
  2. Effekten av eksisterende tiltak må evalueres. I Europa reguleres plastposer gjennom EUs «plastposedirektiv», og i Norge vi har valgt å implementere dette direktivet gjennom Handelens Miljøfond. I tillegg inngår lettvektsbæreposer i EUs SUP-direktiv (Single-Use Plastics Directive) som også skal implementeres i Norge.
  3. I Norge brukes de fleste plastposer flere ganger. Dette gjelder først og fremst som avfallsposer i renovasjonssystemet, og ved innføring av et eventuelt plastposeforbud må man ha et godt alternativ på plass, som både er bærekraftig og solid nok for avfallshåndtering.
  4. Alternativene som skal erstatte plastposene i butikk, må utredes og reguleres for å sikre miljøvennlige erstatningsprodukter og for å unngå uønskede konsekvenser.
  5. Plastposeforbudene som er innført andre steder i verden, omfatter stort sett kun lettvektsbæreposer. Bæreposene som er vanlige i Norge, er tykkere, og denne typen poser omfattes i hovedsak ikke av forbudene som er innført ellers i verden. Tvert imot er denne typen poser innført som tiltak mot forsøpling flere steder, og inngår i kategorien flerbruksposer. Les om forbudet mot lettvektsbæreposer i California.
Tynn plastpose flyr av gårde i naturen.

Foto: Pexels

FALLGRUVE: ENSIDIG FOKUS PÅ PLAST

Globalt utgjør plast 80 prosent av det marine avfallet, og plast er utvilsomt verdens største forsøplingsproblem og et enormt globalt miljøproblem. Men forsøpling består ikke bare av plast, og i arbeidet mot forsøpling er det viktig å et bredt perspektiv som retter seg mot all forsøpling, uansett materiale.

Engangsartikler er en stor kilde til forsøpling uansett materiale. Andre materialer kan blant annet ha like lang nedbrytningstid og være like skadelige for naturen som plast. For eksempel viser en studie fra Nederland at 4000 kyr dør årlig på grunn av aluminiumsbokser som kastes i naturen.

Drikkevareemballasje i aluminium er også et forsøplingsproblem i Norge. Andre artikler som ikke primært er laget av plast, men som utgjør et forsøplingsproblem her til lands, er for eksempel engangsgriller, snusposer, take-away-emballasje, spritflasker og fiskekroker, samt hageavfall og avfall fra oppussingsprosjekter.

FAKTAFEIL: Det meste av AVFALLET KOMMER fra KILDER I utlandet

Vi hører denne påstanden fra enkeltpersoner, politikere og media. Mange tror og hevder at vi ikke har et problem med at avfall kommer på avveie i Norge. 

Studier har vist at fem land er ansvarlig for 60 prosent av forsøpling som tilføres havet fra land: Kina, Filippinene, Indonesia, Thailand og Vietnam. Det er imidlertid uvisst hvilke veier denne forsøplingen tar. I tillegg er mye av plasten som disse landene sliter med, et resultat av vårt forbruk. Disse landene produserer produkter for oss, og når det er tid for avfallshåndtering, sender vi avfallet i retur. 

Globalt er det absolutt nødvendig å stanse tilførselen av avfall på avveie fra andre land, men dette vil ikke løse forsøplingsproblemene i Norge.

Datagrunnlaget om forsøpling i Norge er i all hovedsak basert på folkeforskning, og det meste av dataen stammer fra ryddeaksjoner langs kysten. Dessverre har vi derfor begrenset med kunnskap om avfallets opphav, men foreløpige analyser tyder på at store deler av avfallet vi rydder opp langs kysten, kommer fra landbaserte kilder i Norge, fra aktivitet i havområdene utenfor Norge, eller fra kilder i våre naboland. Hold Norge Rent er også i gang med å kartlegge avfall på avveie i innlandet. Det finnes ikke tvil om at Norge har en rekke egne forsøplingskilder som må reduseres og forebygges.

Myte: I 2020 vil engangsplasten være borte fra norske strender

Klima- og miljøminister Ola Elvestuen har varslet at enkelte engangsartikler i plast skal forbys fra 2020, og samtidig har påstanden om at engangsplasten vil være borte fra norske strender sommeren 2020, versert.

Forbudet er et ledd i implementeringen av EUs SUP-direktiv og gjelder bestikk, tallerkener, sugerør, spisepinner, rørepinner og bomullspinner i plast. Av disse produktene er det imidlertid kun bomullspinner vi finner i noen betydelig mengde på norske strender.

En reduksjon i bruken av engangsartikler et kjempebra miljøtiltak, men et forbud mot disse produktene vil kun i svært liten grad bidra til å redusere forsøplingen på norske strender. Dessverre ser det også ut til at dette kun fører til en overgang til bruk av engangsartikler i andre materialer.

Les mer om kilder til forsøpling her.

Myte: Ingen har ansvaret for forsøplingen i Norge

Både Forurensningsloven, avfallsforskriften og forurensningsforskriften fordeler ansvar for ulike typer forsøpling. Forurenser betaler-prinsippet ligger til grunn for alle bestemmelser knyttet til avfall og forsøpling. Kommunen er ansvarlig myndighet, og fylkesmannen er kontrollinstans. En utfordring er imidlertid at kommunen ofte ikke har mulighet eller ressurser til å sette inn tiltak mot avfall på avveie, eller å gjøre detektivarbeidet som kreves for å finne ansvarlig forurenser.

Forurensningsloven slår fast at ingen må tømme, etterlate, oppbevare eller transportere avfall slik at det kan virke skjemmende eller være til skade eller ulempe for miljøet.

Ansvaret for å samle inn husholdningsavfall ligger hos kommunen. Den som produserer næringsavfall, skal sørge for at avfallet blir brakt til et lovlig avfallsanlegg eller gjenvinnes. Loven fastslår også at de som driver utsalgssteder, turistanlegg og lignende, skal sørge for å sette opp og tømme avfallsbeholdere i nærheten av salgsstedet eller anlegget. På offentlige steder skal kommunen sørge for avfallsbeholdere og tømming av avfall. Langs offentlige veier ligger dette ansvaret hos den aktuelle veistyresmakten.

Kommunen kan gi pålegg om at den som har etterlatt, tømt eller oppbevart avfall ulovlig, skal fjerne det eller dekke utgifter knyttet til opprydding. Dette gjelder også dersom søppel har blitt spredd som følge av manglende avfallsbeholdere eller avfallstømming.

Avfallsforskriften fastslår at kommunen skal sørge for at kasserte, mindre fritidsbåter kan leveres vederlagsfritt til et mottak i, eller i nærheten av, kommunen.

Forurensningsforskriften inneholder bestemmelser for levering og mottak av avfall fra skip. Den pålegger havneansvarlig å etablere og drifte mottaksordninger for avfall og lasterester fra skip i havnen. I tillegg skal havneansvarlig utarbeide en avfallsplan i samråd med berørte parter, som skal godkjennes av fylkesmannen hvert tredje år. Skipsføreren skal på forhånd gi melding om levering av avfall og lasterester i havnen, og havneansvarlig plikter å varsle Sjøfartsdirektoratet når et skip ikke leverer avfall i samsvar med denne meldingen. Omkostningene knyttet til mottak og håndtering av avfall fra skip, skal dekkes gjennom avfallsgebyrer som kreves inn fra skipene som anløper havnen.

Les mer om regelverk knyttet til forsøpling. 

  • Lese mer?

    Sjekk ut Grid Arendals myteknusing. 

     

    Visste dERE at …

    … verken tradisjonell plast eller bioplast forsvinner om det havner i havet? Biologisk nedbrytbar og komposterbar plast krever spesielle forhold for å brytes ned, noe som tar svært lang tid i havet.

  • Motta Hold Norge Rents nyhetsbrev på e-post. Vi holder deg oppdatert om vårt arbeid, viktige begivenheter og aktuelle nyheter, samt annen nyttig informasjon.

Glemt passord

Opprett aksjon



Fortsett uten bruker

om du allerede er registrert.

Endre passord