Kilder og årsaker til forsøpling

Kommuner som ønsker å bekjempe egen forsøpling, må starte med å skaffe seg kunnskap om kildene og årsakene.

Hender med gummihansker holder opp små søppelbiter.

Foto: Inger Steinnes

Gjennom å kartlegge og overvåke forsøplingen langs veier, stier, torg, parker, vassdrag, innsjøer, strender, øyer, holmer og havbunn kan kommunen samle inn data om forsøplingen over tid og få på plass troverdig statistikk om forsøplingssituasjonen.

Målet er å identifisere kildene. Når kildene er identifisert, kan arbeidet med å finne årsakene til forsøplingen begynne. Hvilke løsninger og tiltak som vil fungere, er helt avhengig av årsakene til forsøplingen.

Data om forsøpling i Norge

Kunnskapen om kilder og årsaker til forsøpling i Norge er dessverre begrenset, men Hold Norge Rent har samlet inn betydelige mengder informasjon gjennom folkeforskning. Ved hjelp av Ryddeportalen har vi opparbeidet Norges største og eneste nasjonale samling med data om forsøpling, og på bakgrunn av dette identifisert hovedkildene. Våre konklusjoner støttes blant annet av OSPAR-kartleggingene og referansestrandkartleggingene i Nordisk strandryddedag-samarbeidet.

Ryddeportalen inneholder mest data om forsøpling langs strender, men også en del om forsøpling langs vassdrag og innsjøer. Foreløpig har Hold Norge Rent dessverre svært begrenset med data om landforsøpling.

Tabellene nedenfor er hentet fra Standrydderapporten 2018, som tar utgangspunkt i data fra Ryddeportalen. Klikk på tabellene for å få dem større.

Topp 10 funn

Fordeling av registrerte funn på materialer

 

Verktøy for kartlegging

Hold Norge Rent tester ut kartlegging av forsøpling i Oslo sammen med Statistisk sentralbyrå og Håll Sverige Rent.

Ryddeportalen

Ryddeportalen er Norges viktigste verktøy for å samle inn data om forsøpling. Dataen fra portalen kan benyttes som utgangspunkt for arbeidet med å identifisere kilder til forsøpling i svært mange norske kommuner. I tillegg kan kommunen se hvor det har blitt ryddet, hvor det skal ryddes, og hvor det er behov for rydding. Vi anbefaler derfor kommunene å bruke Ryddeportalen aktivt, og å oppfordre innbyggerne til det samme.

Kommuner og avfallsselskaper kan også gi informasjon til frivillige gjennom kartet i Ryddeportalen, som hentepunkter for gratis ryddeutstyr fra Hold Norge Rent og plassering av miljøstasjoner. Registrering av aksjoner i Ryddeportalen er i tillegg en forutsetning for å kunne søke Refusjonsordningen for utgifter i forbindelse med frivillig opprydding av eierløst marint avfall.

Ved forespørsel kan Hold Norge Rent utarbeide full oversikt over statistikk til kommunen, men litt avhengig av informasjonen som ønskes, må HNR ta betalt for arbeidstiden som kreves for å utarbeide statistikken. Tjenesten er kostnadsfri for HNRs medlemskommuner.

Hold Norge Rent anbefaler likevel å supplere dataene fra Ryddeportalen med egne målinger og kartlegginger. Dette gir best resultater over tid.

Forsøplede områder

Hold Norge Rent oppfordrer alle til å registrere forsøplede områder i Ryddeportalen. Slik kan disse ryddes under en av våre ryddedugnader som Hold høsten ren eller Strandryddeuka. Forsøplede steder registreres ved å markere dem i Ryddeportalens kart. Deretter kan andre som vil rydde, gjøre disse om til en ryddeaksjon med et klikk.

Registrering av forsøplede områder gir i tillegg en oversikt over steder som er forsøplet i kommunen. Dette kan blant annet være en indikator på områder som er spesielt utsatt eller som er potensielle villfyllinger.

Nytt kartleggingsverktøy for kommuner

Kunnskapshullet om landbasert forsøpling i Norge må fylles, og derfor har Hold Norge Rent i samarbeid med Statistisk sentralbyrå og Kristiansand kommune startet utviklingen av et verktøy tilpasset norske forhold. Vi viderefører nå arbeidet med å teste den europeiske metoden for kartlegging av forsøpling. Verktøyet er fortsatt på pilotstadiet, og vi oppfordrer kommuner som ønsker å ta i bruk dette verktøyet, til å ta kontakt med oss for mer informasjon.

Informasjon om grunnforurensning

Gamle deponier som lekker, kan være en sentral kilde til forsøpling i mange kommuner. Miljødirektoratets verktøy Grunnforurensning gir blant annet opplysninger om hvor disse områdene ligger og hva som er gjort med dem. Vi anbefaler kommunene å sjekke status for gamle deponier regelmessig.

Flyfoto

Bruk av flyfoto fra «Norge i Bilder» kan være et nyttig verktøy for å dokumentere både forsøpling og forsøplingskilder.

For flere tips til sporing av kilder og arbeid mot forsøpling, se Naturvernforbundets guide.

Andre verktøy

Hold Norge Rent har også utviklet andre verktøy som kommuner kan benytte i arbeidet mot forsøpling:

  • Protokoller: Kommuner som ønsker å mobilisere frivillige i arbeidet mot forsøpling, kan ta i bruk en av Hold Norge Rents skreddersydde protokoller for kartlegging av forsøpling. Disse er basert på internasjonalt anerkjente metoder som benyttes over hele verden. Vi har kartleggingsprotokoller for strandsonen og for vassdrag og innsjøer. I tillegg har vi utviklet en felles nordisk protokoll som kan benyttes i prosjekter der det er ønskelig å sammenlikne data på et nordisk nivå.

  • Adopter en strand er et landsomfattende program som er skreddersydd for aktører som ønsker å ta ansvar for et område i lokalmiljøet gjennom regelmessig rydding og kartlegging av avfallet som samles inn. Dette kan være et meget godt utgangspunkt for innsamling av data i norske kommuner. Adopsjonsgruppene velger selv nivået på kartleggingen, og hvis kommunen skal ha nytte av dataen, anbefales nivå 2 eller 3.

Årsaker til forsøpling

Når kommunen har funnet hovedkildene til forsøplingen, må innholdet i avfallet kartlegges på detaljnivå. Deretter kan arbeidet med å identifisere årsakene begynne. Hold Norge Rent anbefaler alle kommuner som ønsker å forebygge forsøpling, å gjennomføre arbeidet i dialog og samarbeid med kildene. 

Årsakene til forsøpling kan være svært sammensatt, og listen over årsaker er utømmelig. Dette er de mest vanlige årsakene, sortert etter type kilde.

Forbruker:

Dagens forbrukerlivsstil er en av hovedkildene til forsøpling fra enkeltpersoner. Uvitenhet, latskap, sløvhet, vaner og dårlige holdninger er ofte årsaker til at mennesker forsøpler. Forsøpling er svært ofte en ubevisst handling, men også tradisjoner og kultur kan spille en viktig rolle. I tillegg kan økonomi føre til valg av forsøplende snarveier, både som privatperson og som næringsdrivende. Dumping av hageavfall er i naturen er ulovlig, men dette gjøres over hele Norge, og det fører ofte til forsøpling. Villfyllinger, det vil si avfall som er dumpet ulovlig i naturen, er også et stort problem i Norge. Annen ulovlig håndtering av avfall er brenning og nedgraving som begge fortsatt forekommer. For øvrig bruker 10 % av nordmenn toalettet som avfallsbøtte, og dette fører dessverre til marin forsøpling.

Næring:

Manglende eller mangelfulle rutiner, systemer og/eller mottak for å håndtere avfall er en viktig årsak til forsøpling fra næringer. Mange norske havner har for eksempel ikke tilfredsstillende avfallsmottak, og norske bønder etterlyser bedre systemer for levering av rundballeplast. Et annet eksempel er små byggeprosjekter der det ikke stilles krav til avfallsplan. Større byggeprosjekter har ofte en solid plan for bygningsavfallet, men har lite fokus på småsøppel og arbeidernes avfall som dermed lett kommer på avveie. Ulovlig dumping av avfall fra næringsvirksomhet forekommer over hele landet, men også lovlig dumping er en årsak til forsøpling. Men ulykker kan også føre til at materiell, redskaper og utstyr havner på avveie, som for eksempel på fiskebåter.

Myndigheter:

Myndighetene kan forebygge forsøpling ved å sørge for god avfallshåndtering, stille krav til næringslivet og sikre et godt regelverk i tillegg til å bidra til å skape gode holdninger. Mangelfull eller manglende oppfølging av konvensjoner, direktiv, avtaler og lover kan føre til at forsøplingsproblemer oppstår og/eller vedvarer. Dette kan bunne i mangel på ressurser, men dette kan også være grunnet begrenset kjennskap til hvilke muligheter som finnes innenfor gjeldende regelverk. Myndighetene har et særskilt ansvar med hensyn til å sørge for at avfall på avveie ryddes opp. Dumpingtillatelser gitt av myndighetene kan også være en årsak til avfall på avveie. For eksempel er det ofte store mengder avfall i sprengmasser og i snø som deponeres.

Naturen:

Naturen er dessverre også en årsak til forsøpling. Storm, flom og annet ekstremvær kan føre til at både gjenstander og avfall havner på avveie.

Søppel i strandmiljø, kvinne som plukker søppel i bakgrunnen.

Foto: Inger Steinnes


I arbeidet mot forsøpling er det også viktig å ta hensyn til historisk avfall og avfallets opprinnelse. Det er ikke hensiktsmessig å sette inn tiltak mot avfall som ikke lenger kommer på avveie, og kilder i andre land kan i utgangspunktet ikke håndteres på kommunalt nivå. Men kunnskapen om utenlandske kilder er svært viktig, og denne kan danne grunnlaget for løsninger og tiltak på nordisk, europeisk og internasjonalt nivå.

Les om tiltak mot forsøpling her.

Bli inspirert av andre kommuners arbeid her.

Glemt passord

Opprett aksjon



Fortsett uten bruker

om du allerede er registrert.

Endre passord