Et dypdykk i plasthavet

Ny studie viser at en stor del av avfallet på norske strender stammer fra oss selv.

Bilde: Kine Martinussen er ny fagansvarlig for marin forsøpling i Hold Norge Rent. Foto: Fanny Pindsle

Ny kunnskap om marin forsøpling i Norge

Siden 2018 har Mepex og Hold Norge Rent, sammen med Asker kommune, Orkla, Infinitum og kunstner Pippip Ferner, jobbet med et analyseprosjekt med mål om å skaffe mer kunnskap om marin forsøpling i Norge. Prosjektet har latt seg gjennomføre takket være tilskudd fra Miljødirektoratet.

I løpet av de siste to årene har vi analysert nesten ti tonn avfall og registrert mer enn 120.000 enheter fra 50 forskjellige ryddeaksjoner langs norskekysten. Avfallet har vi fått tilsendt fra frivillige ryddere og organisasjoner rundt om i landet.

– Samarbeidet med aktører som jobber med marin forsøpling har vært utrolig viktig og har lagt hele grunnlaget for at vi har fått inn såpass mye avfall til analyse på vårt verksted, sier Frode Syversen som er daglig leder for Mepex.

Dypdykk versus folkeforskning

Et viktig mål for Hold Norge Rent har vært å sammenligne disse resultatene med statistikken fra folkeforskningen (som er basert på antall) for å vurdere kvaliteten på folkeforskningsdataen.

Resultatene forteller oss at det er en viss grad av overlapp mellom dataene. Topp ti-listene har syv kategorier til felles, men det er av ulike grunner tydelige forskjeller når det kommer til fordelingen av disse.

Det er for tidlig å konkludere med at resultatene fra dypdykket validerer folkeforskningen, men det er ingen tvil om at folkeforskningen er et essensielt bidrag inn i det helhetlige kunnskapsbildet om marin forsøpling.

Antall og vekt

Mepex har utviklet en modell for dybdeanalyse av marint avfall, og analysen viser blant annet at hovedandelen av det marine avfallet består av ulike typer plast.

I dybdeanalysen registreres både antall og vekt på hver enhet, og disse to parametrene gir forskjellige resultater.

EPS (isopor) topper funnlisten i antall, mens utstyr og produkter relatert til fiskeri- og oppdrettsnæringen og annen marin virksomhet havner øverst på listen målt i vekt.

Topp ti-listen basert på antall viser langt mer forbrukerrelatert avfall enn om vi ser på listen basert på vekt.

– Å ha både vekt og antall for alle registrerte enheter har gitt ny kunnskap som er viktig for å forstå omfanget av forsøplingen, og hva som skal til for å begrense den, poengterer Syversen.

Ikke overraskende så er det også en tydelig sammenheng mellom befolkningstetthet og mengden forbrukerrelatert avfall. Av sistnevnte kategori utgjorde matvareemballasje hele 52 prosent.

Stor andel forsøpling fra Norge

Der det var mulig, ble funnene kategorisert etter type produkt, kilde, alder, geografisk opprinnelse og materialtype.

Gjennom analysene klarte vi å stadfeste hvor i verden 10 prosent av avfallet kom fra, og av dette var 77 prosent norske produkter.

– Her er det naturligvis noen usikkerheter man må ta hensyn til, og vi skal ikke være for rask med å konkludere, men vi kan nok si at en stor del av avfallet på norske strender stammer fra oss selv, sier påtroppende fagansvarlig for marin forsøpling i Hold Norge Rent, Kine Martinussen.

Fagpaneler reduserer usikkerheten

Kategorisering av marint avfall er ikke alltid en like enkel sak, og ved forskjellige anledninger inviterte vi derfor inn ekstern kompetanse fra ulike fagmiljøer til å bistå oss i analysearbeidet.

På disse fagpanelene deltok representanter fra viktige næringer, hovedsakelig fiskeri, oppdrett, bygg og anlegg, og olje og gass, som kunne fortelle oss veldig mye nyttig om produktene som brukes i deres respektive bransjer.

– Dette har bidratt til å redusere usikkerhet og hull i registreringene, i tillegg til at vi lærte ting vi ikke engang visste at vi lurte på, sier Martinussen.

Sluttrapporten «Et dypdykk i plasthavet» kan lastes ned her:

Sluttrapport for prosjektet «Dypdykk i plasthavet»