Plasten inntar polene

Nye studier viser at store mengder plastpartikler hoper seg opp i Arktis og Antarktis, hvor de utgjør en ny trussel for et allerede presset dyreliv.

Vi forbinder gjerne polområdene med eventyrlige, øde ekspedisjoner og ubesudlet natur. Men sannheten er annerledes. Nye prøver viser høye konsentrasjoner av mikroplast – faktisk så mye som 12 000 mikroplastpartikler per liter sjøis i Arktis. Hva er grunnen?

Formes en ny plastgyre

Vi tok en telefon til den nederlandske forskeren Erik van Sebille, som har kartlagt hvordan plast beveger seg i havet.

– Det er gode og dårlige nyheter om Arktis. Den gode nyheten er at mesteparten av det sentrale Arktis er ganske uberørt og med lite plast i vannet som vi vet om. Den dårlige nyheten er at området mellom Svalbard, Novaja Semlja og Norge er svært forurenset, med lignende konsentrasjoner som i de store gyrene, forteller han.

Van Sebille er medforfatter i studien «The Arctic Ocean as a dead end for floating plastic», hvor han sammen med et tverrfaglig forskerteam analyserte flere vannprøver tatt av Tara Ocean-ekspedisjonen i 2013.

Funnene tilsier at det er så mye plast i nord at det er i ferd med å formes en sjette plastgyre i Barentshavet, på lik linje med de beryktede «Garbage patches» lenger sør.

Høyere konsentrasjon enn antatt

Også i motsatt ende av jordkloden, på Antarktis, er det i 2017 og 2018 dokumentert funn av plastpartikler og mikroplast i vann-, snø- og isprøver.

Miljøkomiteen som er underlagt Antarktistraktaten, fastslår at konsentrasjonen av mikroplast i Sørishavet er fem ganger høyere enn det som har vært antatt – men at vi fortsatt har lite kunnskap om hvor plasten kommer fra. De påpeker likevel at dersom tang har vist seg å drive hele veien fra Oseania over til Antarktis, kan man ikke utelukke at marin forsøpling kan drive på liknende vis. Videre er det bred enighet om at opphopning av plastpartikler i fisk og andre marine arter er et økende problem og en viktig årsak til økt forekomst av plast- og mikroplast i havet generelt.

Strandrydding viktig for Arktis

Når det gjelder hvor plasten i Arktis kommer fra, er det utslipp både fra lokale kilder og plast som forskerne tror er langtransportert. To sannsynlige syndere er strømmen som går forbi det nordvestlige Europa, og strømmen som kommer fra østkysten i Nord-Amerika.

– Kaster jeg en badeand i vannet der jeg bor i Nederland, er det langt fra utenkelig at den ender opp i Arktis. Derfor har Nord-Europa og Skandinavia et særegent ansvar for å verne om dette området i verden med tanke på egne utslipp og å fange opp det som flyter innom landene våre på veien, påpeker Van Sebille.

Han understreker hvor flott det er at frivillige i Norge deltar på strandrydding. Norge og Svalbard utgjør noen av de siste stoppene før plasten fraktes videre nordover, og blir værende i lang tid.

– Å rydde en strand er å rydde opp i havet. Plast som ligger langs kysten, er bare noen høyvann eller en storm unne å havne tilbake i rute mot Arktis, påpeker han.

Arktis-forskeren mener vi bør være særlig påpasselige med denne arktiske plasten. Plastakkumulasjon i dette området vil nemlig være spesielt skadelig for det yrende dyrelivet i Barentshavet, som allerede er under press fra klimaendringer.

– Hvordan plast vil spille inn her, vet vi lite om.

Ny og ukjent risiko

Det er nemlig svært lite forskning på hvordan dyrelivet reagere på kjemikaliene som haiker med plasten på sin sjøreise. En av de som har sammenstilt forskning om plast i Arktis, er Dorte Herzke i NILU – Norsk institutt for luftforskning. Vi ba henne utdype.

– Det har kommet flere studier de siste årene, men vi mangler fortsatt data. Det er krevende områder å gjennomføre undersøkelser i. Det er dyrt, vanskelig og tidvis mørkt og kaldt. Men vi finner plast i Arktis på lik linje som andre plasser.

– Dyrene i Arktis har lenge blitt utsatt for andre typer miljøgifter som har vært i bruk de siste 50–60 årene i for eksempel sprøytemidler. Effekten av disse begynner vi å forstå ganske godt – de er miljøgifter som blir værende uforandret i naturen, forteller Herzke.

Men tilsetningsstoffene i plast oppfører seg annerledes.

– Plast blir tilsatt blant annet kjemikaler for å gjøre materialet mykere, hardere, varmeresistent, med mer. Hadde disse tilsetningsstoffene blitt sluppet ut fra en fabrikk her i Norge, ville de mest sannsynlig ha blitt brutt ned lenge før de hadde nådd Arktis. Men nå får de skyss med plastbitene som strømmer nordover, og på den måten lekker tilsetningsstoffene langsomt ut over tid inn i næringskjeden. Plast er en ny risiko, og vi vet ennå ikke hva det betyr.

Vil forbli et problem fremover

– Arktis er jo ikke utelukkende et øde sted. Det er mye økonomisk aktivitet og mange som bor i denne delen av verden. Nå som den økonomiske aktiviteten øker, kommer nok ikke plastforsøplingen til å avta, og det vil heller ikke tilførelsen på verdensbasis gjøre. Det må vi ta inn over oss i arbeidet fremover, bemerker Herzke.

Da blir det vesentlig å lære mer om konsekvensene av dette, og støtte opp om de utrolig dyktige menneskene som rydder på vanskelige steder både på Svalbard og Jan Mayen, og sørge for at myndighetene er på ballen.

Les om rydding på Svalbard, plast og helse, tiltak mot forsøpling fra sjømatnæringen og mye mer i Hold Norge Rent-magasinet.

Glemt passord

Opprett aksjon



Fortsett uten bruker

om du allerede er registrert.

Endre passord