Strandrydderapporten 2018: Frivillig opprydding er blitt en folkebevegelse

I 2018 deltok over 140 000 frivillige i opprydding langs kysten, på havbunnen og i innlandet langs vassdrag og innsjøer, og over 3 000 tonn avfallet ble fjernet fra norsk natur.

Foto: Andreas Winter 

Strandrydderapporten utgis årlig av Hold Norge Rent. Rapporten bygger på data registrert i Ryddeportalen gjennom året. Her presenteres hovedtallene fra 2018.

I 2018 ble det gjennomført nesten 6 000 aksjoner i Norge. Deltakerne la ned 260 000 timeverk og samlet inn over 3 000 tonn avfall fra nær 8 000 km strand.

– Den frivillige innsatsen har bidratt sterkt til å gjøre Norge renere og vakrere, sier Fanny Pindsle, prosjektleder for opprydding.

Antall deltakere økte fra 43 000 i 2017 til 143 000 i 2018.

– Ekstra gledelig er den formidable veksten i antall frivillige. Med slike tall kan vi betegne rydding som en norsk folkesport, sier Pindsle.

Last ned Strandrydderapporten 2018
Les Strandrydderapporten 2018 

Ryddeportalen
Grunnlaget for tallene er Ryddeportalen som er utviklet av Hold Norge Rent med støtte fra Miljødirektoratet og Handelens Miljøfond.

Fra år til år videreutvikles portalen slik at det skal bli lettere å registrere funn, og slik at resultatene blir mer pålitelige.

– Det er fortsatt mange svakheter i portalen, og det er nok dessuten også mye avfall som ikke blir registrert der, sier prosjektkoordinator Ingrid Zimmermann.

Deltakelse
Det ble registrert 5 738 aksjoner i Ryddeportalen i 2018. Dette er en økning på 102 % fra året før. Totalt deltok 143 000 frivillige, og dette er en tredobling fra 2017 til 2018.

Årsakene til denne veksten er sammensatt, men økt fokus på plastforsøpling både i media og hos norske myndigheter er noe av forklaringen. Særlig fjorårets NRK-kampanje satt søkelyset på problemet og bidro til mobiliseringen, men økte bevilgninger til feltet har også vært avgjørende.

Alle fylkene med, unntak av Hordaland som omtrent holdt fjorårets meget høye nivå, hadde vekst i antall aksjoner. Sterkest var veksten i innlandsfylket Hedmark, men her var utgangspunktet fem aksjoner i 2017.

Et bredt utvalg av aksjoner
Hold Norge Rent arrangerer flere ryddekampanjer i løpet av året. Disse er Strandryddeuka med Strandryddedagen som hovedaktivitet, Før fuglene kommer, Hold høsten ren og Adopter en strand. I tillegg kommer et mangfold av lokale og regionale initiativ. Sammen utgjør dette en kraftfull allianse som kan utvikles videre.

– Samarbeid og koordinering er avgjørende for å lykkes med frivillig opprydding, og dette er en viktig oppgave for Hold Norge Rent, sier Pindsle.

Hva slags avfall finner vi?
Frivillige registrerer innsamlet avfall i Ryddeportalen fordelt på 21 kategorier. Feilmarginene er store når frivillige registrer, men datavolumet i folkeforskningen sikrer validitet.

For hele utvalget er det uidentifiserbare plastbiter som dominerer, med nesten en tredjedel av antall funn. Deretter følger EPS (isopor) og små taubiter som i stor grad er bøtekapp, garnrester o.l.

Materialanalysen viser fortsatt en klar dominans av plast. Plastavfall (plast og EPS) utgjør omtrent 90 % av avfallet. Forsøpling er et problem uansett materiale, men tiltakene som settes inn i årene fremover, må prioritere forebyggende tiltak mot plastforsøpling.

 Hva er kildene til forsøpling?
Ikke all forsøpling er avfall på avveie. En del forsøpling kan også være tap av gjenstander. Forsøpling kan derfor defineres som gjenstander/produkter som er kommet på avveie grunnet rutinesvikt, ulykker, mangelfull avfallshåndtering, dumping e.l.

Gjenstander/produkter som kan relateres til personlig forbruk dominerer med 46 prosent av avfallet som er registrert i Ryddeportalen. Deretter følger gjenstander/produkter fra maritim sektor og bygg, anlegg og industri med henholdsvis 33 og 16 prosent. I denne sammenhengen er det viktig å understreke at personlig forbruk også kan komme fra næringslivet.

Fylkestallene samler seg godt rundt landsgjennomsnittet. Fordelingen er ganske lik, og både forbrukere og næringer i hele landet kan bli flinkere til å ta vare på avfall sitt slik at det ikke havner i naturen.

Innlandet kommer for fullt
Frivillig opprydding i innlandet vokste kraftig i 2018. Hele 36 000 frivillige deltok i opprydding langs vassdrag og innsjøer.

Fordelingen på avfallstyper og materialopprinnelse er ikke så ulikt kystfylkene. Plast dominerer også her. Maritim sektor mangler selvsagt som kilde, men friluftsliv er dessverre en stor kilde til forsøpling i innlandet.

Undervannsaksjoner
Det ble registrert 146 undervannsaksjoner i Ryddeportalen i 2018, men mange dykkere har gjort en stor ryddeinnsats som ikke er registrert i portalen. Dette gjelder særlig Norges Dykkeforbunds teineaksjon og dykkere som tar med seg avfall hver gang de dykker. 70 % av funnene kan relateres til personlig forbruk.

– Mye av avfallet som ligger på havbunnen er historisk, men dessverre er det fortsatt mange som ser ut til å betrakte havet som av avfallsbøtte, sier Zimmermann.

Takk avfallsbransjen
Frivillige står for det meste av oppryddingen i Norge, og dataen som de frivillige bidrar med gjennom folkeforskningen, utgjør det meste av dataen Norge har om forsøpling.

I tillegg til frivilligheten, er det særlig avfallsbransjen som gjør en kjempeinnsats med å håndtere innsamlet avfall på en forsvarlig måte.

– Vi vil gjerne rette en stor takk til både private og offentlige avfallsselskap over hele landet. Uten velviljen og pågangsmotet fra disse aktørene hadde ikke frivillig opprydding vært mulig, sier Pindsle.

Glemt passord

Opprett aksjon



Fortsett uten bruker

om du allerede er registrert.

Endre passord