Norge trenger en nasjonal strategi mot forsøpling

I forbindelse Stortingets behandling av avfallsmeldingen, etterlyser Hold Norge Rent en nasjonal strategi mot forsøpling.

Foto: Hold Norge Rent

Med god hjelp fra Venstre og Kristelig Folkeparti, fortsetter Solberg-regjeringen satsingen på tiltak mot marin forsøpling i statsbudsjettet for 2018. Samtidig ligger avfallsmeldingen til behandling i Stortinget. Denne meldingen gjenspeiler Solberg-regjeringens fokus på marin forsøpling, men meldingen er mangelfull med hensyn til innsats mot generell forsøpling.

Hold Norge Rents innspill til Stortinget: Høringsnotat

Nasjonal strategi mot forsøpling

Hold Norge Rent ønsker avfallsmeldingens offensive strategi mot marin forsøpling velkommen, men foreningen savner fortsatt en helhetlig norsk politikk mot forsøpling. Norsk avfallspolitikk må inkluderer mål, virkemidler og tiltak mot alle typer forsøpling, og Hold Norge Rent etterlyser en nasjonal strategi mot forsøpling.

Forebygging og opprydding av marint avfall er svært viktig, og flere av avfallsmeldingens tiltak mot marin forsøpling vil også kunne redusere og forebygge generell forsøpling i Norge. Men norsk avfallspolitikk kan ikke begrenses til kampen mot marin forsøpling.

På lik linje med EUs avfallsdirektiv som nå inneholder en rekke ambisiøse tiltak mot forsøpling, må også Norges avfallspolitikk inkludere en offensiv strategi mot alt avfall som i dag faller utenfor de ordinære avfallsstrømmene.

Satsing på marin forsøpling i statsbudsjettet

I statsbudsjettet for 2018 er satsingen på tiltak mot marin forsøpling trappet opp sammenliknet med 2017, og kampen mot dette stadig voksende miljøproblemet kan nå fortsette med uforminsket styrke i året som kommer.

Budsjettforliket med Venstre og Kristelig Folkeparti førte til et betydelig økonomisk løft for arbeidet mot marin forsøpling i årets statsbudsjett. Her følger en oversikt over midlene som bevilges i år:

  • Tilskuddsordningen til tiltak mot marin forsøpling: 65 290 000
  • Tilskudd til flerårige prosjekter: 15 000 000
  • Tilskuddsordningen for kasserte fritidsbåter: 20 000 000
  • Øremerkede midler til Skjærgårdstjenesten: 5 000 000
  • Oljevern- og miljøsenteret: 27 300 000
  • Tilskudd til forskning på marin forsøpling: 20 000 000
  • Bistandsprogram mot marin forsøpling: 150 000 000

– Statsbudsjettet legger et godt grunnlag for videre innsats mot marin forsøpling. Men utfordringene er store, og vi mangler fortsatt en del viktige verktøy som en overordnet plan for opprydding og ressurser til kommuner som sliter med forsøpling. Hold Norge Rent oppfordrer derfor til utarbeidelsen av en nasjonal oppryddingsplan og støtter innføringen av en kommunal tilskuddsordning, sier daglig leder Lise Keilty Gulbransen.

Behov for tiltak på kommunalt nivå

Kommunene spiller en nøkkelrolle i arbeidet mot avfall på avveie, og kommunenes avfallsplaner må inkludere mål og tiltak mot forsøpling. I tillegg trenger kommunene tilgang til finansiering for å kunne forebygge forsøpling og rydde herreløst avfall i egen kommune.

– Hold Norge Rent mottar regelmessig henvendelser fra kommuner som ikke har nok ressurser til å rydde villfyllinger eller herreløst marint avfall langs kysten eller til å sørge for opprydding av generell forsøpling etter ekstremvær, forteller Gulbransen.

Mange norske kommuner har store utfordringer knyttet til marin forsøpling, men kommunene kan ikke søke om midler fra tilskuddsordningen til tiltak mot marin forsøpling.

Kommunene kan søke Hold Norge Rents refusjonsordning om refusjon for utgifter til transport og behandling av marint avfall, men denne gjelder kun for marin forsøpling og kun for avfall som er samlet inn på basis av frivillig arbeid.

En kommunal tilskuddsordning for tiltak mot herreløst avfall vil gi kommunene et verktøy som kan sette lokal myndigheter i stand til å takle forsøpling lokalt.

Behov for kunnskap

Forsøpling er et økende problem i Norge, men kunnskapen om avfall på avveie er svært mangelfull. Oversikten over forsøpling på nasjonal basis er ufullstendig, og mange kommuner har ikke oversikt over forsøplingssituasjonen i egen kommune.

For å kunne utvikle en nasjonal strategi, trenger vi mer kunnskap om norsk forsøpling. Uten denne kunnskapen vil det ikke være mulig å definere mål og utvikle effektive tiltak mot avfall på avveie i Norge.

I motsetning til flere av våre nordiske og europeiske naboer, vet vi lite om forsøplingssituasjonen i Norge. Vi mangler blant annet kunnskap om hvor mye avfall som er på avveie i Norge og hvor mye avfall som kommer på avveie fra norske kilder hvert år.

Norge trenger også mer detaljkunnskap om kildene til forsøplingen både langs kysten og i innlandet. Dette gjelder blant annet behovet for mer kunnskap om fordelingen mellom landbaserte og havbaserte kilder og behovet for mer kunnskap om fordelingen mellom norske og utenlandske kilder for det havbaserte avfallet.

– Opprydding er svært viktig, men forebygging er enda viktigere, og derfor har Hold Norge Rent også fokus på å identifisere og ansvarliggjøre kildene til forsøpling, men for å oppnå nullvisjonen som FN nylig vedtok, trenger Norge langt mer kunnskap om vår egen forsøpling, sier Gulbransen.

Kartlegging av kildene og årsakene til forsøpling gir oss muligheten til å identifisere løsningene og iverksette målrettede, treffsikre og effektive tiltak mot vår egen forsøpling så vel som å kunne bistå andre land med tiltak mot deres forsøpling.

En nasjonal strategi mot forsøpling må bygge på kunnskap om hvor mye avfall som er avveie, hvilke typer avfall som er på avveie, hvor det er avfall på avveie, hvem som forsøpler og hvorfor det forsøples. For å innhente nødvendig kunnskap om avfall på avveie i Norge, anbefaler Hold Norge Rent derfor følgende tiltak:

  • Gjennomføring av en nasjonal kartlegging av avfall på avveie i Norge.
  • Innføring av årlige målinger og plukkanalyser av forsøpling i kommunene.

– Hvis hovedkildene til forsøpling i en norsk kommune er forlatte teiner, dumping fra cruisebåter og avfall som kommer på avveie grunnet ekstremvær, blir et plastposeforbud eller strengere krav til kildesortering svært lite effektive tiltak, sier Gulbransen.

Status for kunnskap om forsøpling i Norge

Uten kunnskapen som blant andre Hold Norge Rent har fremskaffet gjennom frivilliges bruk av Ryddeportalen og gjennom eget kartleggingsarbeid, hadde det ikke vært mulig å identifisere skreddersydde tiltak mot forsøplingsproblemene langs norskekysten.

Norske myndigheter har en offensiv holdning til marin forsøpling, og Norge har iverksatt eller er i ferd må å utrede og iverksette en rekke tiltak mot dette alvorlige globale miljøproblemet. Avfallsmeldingen reflekterer dette gjennom et spekter av konkrete tiltak som adresserer marin forsøpling, og selv om meldingen konstaterer at Norge mangler en offisiell nasjonal kartlegging av marin forsøpling, er disse tiltakene kunnskapsbaserte.

Gjennom innsatsen til frivillige ryddere har Hold Norge Rent samlet og analysert store mengder data om avfall på avveie i Norge. Dette gjelder først og fremst marint avfall, men foreningen er også i ferd med å innhente mer kunnskap om forsøpling i innlandet.

Hold Norge Rent kan med stor sikkerhet konstatere at personlig forbruk, fiskeri/havbruk/fritidsfiske, bygg- og anleggsvirksomhet og sanitæravfall er hovedkildene til marin forsøpling i Norge. Og foreningens første analyser av forsøpling langs vassdrag og innsjøer tyder på at personlig forbruk, bygg- og anleggsvirksomhet og friluftsliv/rekreasjon er hovedkildene til forsøpling i innlandet.

– Vi trenger mer detaljkunnskap. Avfallet fra personlig forbruk stammer for eksempel ikke nødvendigvis fra privatpersoner. Dette kan også komme fra fiskeflåten, cruisebåter eller byggeplasser, og det er kunnskap om denne typen detaljer som må danne grunnlaget for de forebyggende tiltakene, sier Gulbransen.

Se Strandrydderapporten 2017 for mer informasjon om kildene til forsøpling i Norge.

Nasjonal oppryddingsplan

Som en del av den nasjonale strategien, trenger Norge også en nasjonal oppryddingsplan, og i denne forbindelsen anbefaler Hold Norge Rent at tilskuddsordningen til tiltak mot marin forsøpling evalueres.

Før det utarbeides en nasjonal plan, er det behov for å gjøre opp status, høste nødvendige erfaringer og vurdere behovet for eventuelle justeringer i arbeidet mot marin forsøpling.

– Hvis vi skal lykkes over tid, må Norge ha en overordnet plan for oppryddingen, og denne kan ikke baseres på frivillig innsats alene, sier Gulbransen.

Hittil har frivillige spilt en sentral rolle, og disse kan også spille en viktig rolle fremover, men samfunnet kan ikke plassere ansvaret for opprydding av herreløst avfall på frivillige.

Det er behov for profesjonell rydding. Dette gjelder særlig langs kysten på steder som er utilgjengelige for frivillige, og det gjelder for eksempel i tilknytting til opprydding av farlig avfall og villfyllinger. Det er også behov for profesjonelle krefter i forbindelse med opprydding av avfall som er vanskelig å håndtere grunnet mengde eller størrelse på gjenstandene. Dessuten trenger Norge en beredskap i forhold til forsøpling som forårsakes av flom og ekstremvær.

vanskelig å håndtere grunnet mengde avfall eller størrelse på gjenstandene. Dessuten trenger Norge en beredskap i forhold til forsøpling som forårsakes av flom og ekstremvær.

Produsentansvar som virkemiddel

Produsentansvar er et av mange virkemidler som benyttes for å redusere forsøpling, og Hold Norge Rent ønsker utredningen av produsentansvar for utstyr fra fiskeri- og havbruksnæringen velkommen. Utstyr som benyttes i forbindelse med fritidsfiske bør også inkluderes i denne ordningen.

– Produsentansvar er et velkjent verktøy i Norge, og det er på tide å vurdere bruken av produsentansvar for flere produkter. Dette kan for eksempel gjelde sigaretter eller plastprodukter som ikke faller inn under dagens ordninger, sier Gulbransen.

Internasjonale forpliktelser

For å møte våre internasjonale forpliktelser, må Norge ta tak i egne kilder til forsøpling samtidig som det internasjonale arbeidet mot forsøpling styrkes og trappes opp.

EU har nå inkludert en rekke tiltak mot forsøpling i avfallsdirektivet. Dette omfatter blant annet et krav om at nasjonale avfallsplaner skal inneholde en strategi mot forsøpling. Men avfallsmeldingen som nå ligger til behandling i Stortinget, gjenspeiler ikke dette kravet.

Les mer: Clean Europe Network

I desember vedtok FNs tredje miljøforsamling (UNEA 3) en ambisiøs resolusjon mot marin forsøpling. Resolusjonen ble fremmet av Norge og bygger videre på tidligere vedtatte resolusjoner på feltet. Nå må disse resolusjonene settes ut i livet.

God avfallshåndtering er nøkkelen i den globale innsatsen mot marin forsøpling, og Solberg-regjeringens bistandsprogram mot marin forsøpling er et svært viktig bidrag i denne sammenhengen. Men samtidig som Norge har tatt en lederrolle i dette arbeidet internasjonalt, må vi også ta ansvar for våre egne forsøplingsproblemer.

– Hvis Norge skal bidra til FNs nullvisjon for marint avfall, må vi løse våre egne forsøplingsproblemer, og et viktig steg på veien dit, er å få på plass en nasjonal strategi mot forsøpling, avslutter Gulbransen.

Bilde: Lise Keilty Gulbransen etterlyser en nasjonal strategi mot forsøpling.
Foto: Hold Norge Rent

 

Glemt passord

Registrer deg

om du allerede er registrert.


Endre passord