Mikroplast

På denne siden har Hold Norge Rent samlet et knippe studier, rapporter og lenker til nyheter og artikler om mikroplast.

Foto: Espen Mariussen

Hva er mikroplast?

Mikroplast er små plastpartikler som er mindre enn fem millimeter. Partiklene blir enten produsert og tilsatt produkter eller oppstår på grunn av slitasje på plastprodukter.

Mikroplast oppstår også når gjenstander laget av plast eller større biter med plastavfall brytes ned og deles opp i mindre biter. Dette skjer både til lands og til vanns.

Plastpartiklene spres på havet og finnes over hele kloden i havoverflaten, vannsøylen og sedimenter på havbunnen, samt på strender, men forskere har også påvist mikroplast innefrosset i arktisk is, i ferskvann og i jordsmonn, samt i luft.

Konsekvenser

Utslipp, spredning og opphoping av mikroplast er et stort globalt problem og en voksende miljøtrussel.

Plast som kommer på avveie i naturen, kan spre miljø- og helseskadelige stoffer. I tillegg binder mikroplast til seg miljøgifter som allerede finnes i omgivelsene og konsentrasjonen av miljøgifter kan mangedobles. Plastpartikler kan derfor være helseskadelige og er en kilde til opptak av miljøgifter i organismer.

Dessverre er det allerede påvist mikroplast i en lang rekke arter og i flere typer mat. Forskere har funnet mikroplast i plankton, koraler, skjell, skalldyr, fisk, sjøfugl og sjøpattedyr, samt i produkter som øl, honning og havsalt.

Mikroplast i havet

Kunnskapen om hvor mye mikroplast som er på avveie i naturen eller som årlig tilføres omgivelsene er begrenset, men i følge forskning ved University of Georgia (Jambeck et al. 2015) tilføres havet minst åtte millioner tonn plast hvert år.

Studier viser store variasjoner i konsentrasjonen av mikroplast i havet. Konsentrasjonen antas å være høyest på havbunnen og på strender mens på havoverflaten og i vannsøylen er konsentrasjonen høyest nær land og i havstrømsvirvelområdene (gyrene).

I følge Hidalgo-Ruz et al. (2012) varierer konsentrasjonen på havoverflaten fra 0 til ca. 8 700 partikler per kubikkmeter, og konsentrasjonen i vannsøylen varierer fra 0.014 til 12.5 partikler per kubikkmeter. Andre studier har påvist konsentrasjoner i vannsøylen på over 9 000 partikler per kubikkmeter (Desforges et al. 2014).

Norske kilder til mikroplast

I følge en norsk rapport (Mepex Consult AS 2014) dannes det ca. 8 000 tonn mikroplast i Norge hvert år.

I Norge er bildekk, maling, kunstgressbaner, plastpellettsproduksjon og tekstiler blant de største kildene til mikroplastforurensing.

Omtrent halvparten av mikroplasten som dannes her til lands, havner i havet, og strandryddere finner plastpelletts langs nesten hele kysten vår.

Det påvist store konsentrasjoner av mikroplast utenfor kysten av Svalbard, og det er blant annet funnet mikroplast i torsk og snøkrabber.

Tiltak mot mikroplast

På oppdrag fra Klima- og miljødepartementet har Miljødirektoratet utarbeidet en overordnet tiltaksvurdering mot mikroplast.

Miljødirektoratets tiltaksvurdering mot mikroplast tar utgangspunkt i to rapporter fra konsulentselskapet Mepex. Rapportene er utarbeidet på oppdrag fra Miljødirektoratet og omhandler kilder, reduksjonspotensialet og mulige tiltak mot mikroplast i Norge.

Mepex anslår at havet årlig tilføres ca. 8 000 tonn mikroplast fra landbaserte kilder i Norge. Utslippene fordeles på følgende kilder:

  • Dekkslitasje 58 prosent
  • Gummigranulat fra kunstgressbaner 17 prosent
  • Maling 12 prosent
  • Tekstiler 8 prosent
  • Plastpellets 5 prosent
  • Kosmetikk 0,1 prosent

Konsulentselskapet Eunomia har gjort beregninger for utslipp av mikroplast globalt og anslår at verdenshavene tilføres ca. 950 000 tonn mikroplast hvert år.

Eunomia vurderer bidragene fra maling, tekstiler og plastpellets som større, men kildene rangeres omtrent likt. Utslipp fra kunstgressbaner er ikke inkludert i Eunomias beregninger.

Miljødirektoratet foreslår ni nasjonale tiltak mot utslipp av mikroplast fra landbaserte kilder og fem tiltak på internasjonalt nivå.

Lenke til tiltaksvurderingen: Overordnet tiltaksvurdering mot mikroplast

Her følger en oppsummering av Miljødirektoratets forslag til tiltak:

NASJONALE TILTAK

1. Hindre avrenning av mikroplast fra veier og tette flater

Stimulere til valg av metoder for veivasking i tett befolkede områder som både bidrar til bedre luftkvalitet og mindre spredning av mikroplast. Undersøke muligheter for å rense bort mikroplast i avrenning fra de mest trafikkerte veiene på en kostnadseffektiv måte.

2. Ulike tilnærminger for å redusere spredning av gummigranulat fra kunstgressbaner

Kartlegge miljøvennlige alternativer til gummigranulater på kunstgressbaner. Hvis det ikke finnes andre løsninger, vurdere
returordning for gummigranulat, samt vurdere å stille krav til drift av kunstgressbaner i egen forskrift.

3. Begrense forurensing av mikroplast og miljøgifter fra småbåthavner

Stille krav til utslipp av mikroplast og miljøgifter fra småbåthavner i egen forskrift. Prøveprosjekt på «båtvaskeri» i småbåthavner for å redusere bruk av bunnstoff på fritidsbåter.

4. Kartlegge mikroplast i avløpsslam

Undersøke hvor mye mikroplast som finnes i avløpsslam som brukes som gjødsel, og kartlegge hvordan dette eventuelt påvirker jordmiljøet.

5. Kommunal tilskuddsordning til tiltak mot mikroplast og marin forsøpling

En mulig egen kommunal tilskuddsordning for tiltak mot mikroplast og marin forsøpling.

6. Rense avløpsvann fra vaskemaskiner

Undersøke muligheten for å rense bort mikrofiber fra utløpsvannet fra vaskemaskiner.

7. Kartlegge mikroplast fra petroleumsindustrien

Følge opp petroleumsindustrien for videre kunnskapsinnhenting om mulige mikroplastutslipp.

8. Ansvarliggjøre plastindustrien

Følge opp plastindustrien for å stoppe utslipp av plastpellets.

9. Kartlegge og tette kunnskapshull

Samle kunnskapsmiljøet på mikroplast for å kartlegge kunnskapsbehovene.

INTERNASJONALE TILTAK

1. Omforent definisjon av mikroplast

Få på plass en omforent og tydelig definisjon av mikroplast.

2. Redusere mikroplastutslipp fra dekk

Undersøke om slitestyrken til bildekk kan forbedres og bidra til utviklingen av mer miljøvennlige dekk.

3. Utvikle standard for bionedbrytbar plast

Utvikle internasjonale standarder for bionedbrytbar plast.

4. Støtte arbeid med regulering av mikroplast i kosmetikk i EU

Støtte opp om kommende prosesser om internasjonal regulering.

5. Hva med å opprette en plastkonvensjon?

Vurdere om eksisterende internasjonale avtaler skal revideres for å bidra til at plast- og mikroplast ikke kommer på avveie.

Glemt passord

Registrer deg

om du allerede er registrert.


Endre passord